Dere som hater stebarna deres.

[Anonym bruker]

Hvorfor er dere i forholdet da?

Det at voksne mennesker kan hate barn syns jeg er betenkelig

Dere er med på å ødlegge barndommen til barna

Hvordan kan den dere er sammen med godta at dere er slik?

Er kanskje en grunn til at barn oppfører seg slik som de gjør

Dere er med på å skape usikkerhet rundt barna og de blir nervøse og usikre.

Hat er et sterkt ord

Sett dere inn i situasjonen til barnet og tenkt litt på hvordan dere ville ha følt det om dere var de barna som blir hatet.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er mange som virkelig hater stebarna sine. men jeg tror at de som har problemer med stebarna også har problemer med biomor. Her er det en klar sammenheng.

 

Det handler om å bli inkludert og å inkludere. Gi og ta fra alle parter. Klarer de voksne det, så tror jeg ingen "hater" barna.

 

Alle de voksne har et ansvar her. Ikke BARE stemor...

 

Koster det så mye for en biomor å f eks la stemor få delta på et foreldremøte..? Er det vits i å lage konflikter bestandig??

[Anonym bruker]

Dette er jo et forum hvor alle kan ta ut sinne,frustrasjon, fortvilelse og alle vonde tanker og følelser!!?? Jeg er selv stemor, men HATER ikke ungene til min mann, men ting hadde jo vært enklere om han ikke hadde hatt barn, det er ikke dermed sagt at jeg ønsker hans barn bort selv om man av og til tenker slike tanker.

Alt kompliseres når det er mine,dine og våre barn uansett hvordan man snur og vender på det. Tror mange bruker sterkere ord og utrykk her inne enn det som kanskje kommer frem hjemme i hverdagen??(Eller jeg håper virkelig det.)

Ofte ser far barna sine fra en annen vinkel enn en stemor også, siden mange fedre har barna bare annehver helg så er det ikke "hverdag" når barna er på besøk, da er det bare "hyggelige og morsomme" ting som skal skje.

Mange ergrer seg nok grønne over dette , siden det da for barn som bor hjemme på heltid, ikke har det slik hele uka og i helgene hvor ikke særkullsbarn er på besøk.. det er nok i slike tilfeller det kommer opp mange "stygge" tanker om stebarna..

Vanskelig er det uansett!!

[Anonym bruker]

jeg hater dem ikke, hat er et sterkt ord og beskriver følelser jeg ikke har for noen. men jeg ser egentlig på barna hans som et større eller mindre irritasjonsmoment, jeg trives best når de ikke er hos oss. kan ikke si at jeg liker dem særlig godt, men jeg blir sliten og trøtt av dem og litt små irritabel. men tar meg jo i det. jeg gjør så godt jeg kan, og skåner dem så godt jeg kan.

muligens påstår nok noen nå at de gjennomskuer meg, og at jeg ødelegger barndommen deres, og at de lider under meg og mitt kalde vesen etc etc

men de er veldig keen på å komme til oss, så ofte og lenge som de kan, om det er oppsatt samvær eller ikke, så kommer de rekende med bgene sine, bråket og rotet sitt. så de har det nok ikke så aller verst her i hus med den kalde og onde. da hadde de nok heller holdt seg hjemme hos mammaen sin, skulle jeg tro.

[Anonym bruker]

Det er da ikke noe poeng å ta med en steforelder på et foreldremøte. En steforelder er ikke en forelder. Det får være måte på idioti fra stemødre og stefedre.

[Kreoline]

Det betyr at steforeldre ikke skal engasjere seg, eller er det bare når foreldrene drar nytte av det. Jeg er enig med deg, for barna er foreldrenes ansvar selvom man kan bli i tvil her inne, for alt som forventes av en stemor.

 

[Anonym bruker]

Herregud så dumt!

Tipper du er en sjalu biomor, siden du får deg til å skrive slik.

Jeg er stemor og det er helt umulig å få til ordnet samvær og få et godt forhold til sønnen, pga at mora er ekstremt sjalu og gjør ALT som står i hennes makt for å lage kvalme...

IDIOTI fra stemødre og stefedre?? Er du ikke riktig? Er det ikke usedvanelig hyggelig om stemor/far ønsker å delta på foreldremøte og få innblikk i skolehverdagen til den lille...?

Ikke rart det er krig i verden:-)

[Anonym bruker]

Denne kan jeg signere. Hos oss har vi også en sjalu biomor, som plutselig har snudd ryggen til stemor og som helst ser at barnet kun er med far.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke at noen hater stebarna sine. Men mye frustrasjon kan oppstå når det er stebarn i bildet, som ikke hadde vært om der ikke var barn. Ja, vi velger ikke bare mannen. Vi må ta hele pakka. Slik er det for mannen også. Han må ta damen med ungene og hele pakken.

Men jeg har skrevet et innlegg her i forumet om hvor utrolig slitsomt det er med stebarn som er 9 og 13 år og klenger, spiser opp pappaen sin. Skviser meg ut av sofaen. Avbryter hver gang jeg prøver å samtale med pappaen. Uansett hvor glad man prøver å bli i stebarna, så gjør slike ting det mye vanskeligere. Jeg har 3 stebarn. De er hos oss annenhver torsdag til mandag. Jeg er glad i de. Jeg kjenner at jeg som oftest gleder meg til de kommer. Men hvis jeg er trøtt og sliten ( vi har også en 3 mnd gammel baby), så er jeg veldig lite mottagelig for klengete stebarn som avbryter og til tider kan ødelegge en hel helg, fordi at de er i det rette humøret til det. Jeg må virkelig ta meg sammen til tider for å trekke frem det positive med disse helgene. Huff, nå får jeg sikkert mye pepper i forumet her:-)

[Anonym bruker]

Jeg hater ikke stebarna mine. Jeg hater situasjonen med at han har barn, ofte, og de tingene og følelsene det drar med seg. Jeg hater at jeg ikke kunne forutse alt dette, for jeg visste ikke at det kom til å bli så vanskelig. Men jeg hater jo ikke de personlig! De er jo to små mennesker som er som alle andre. Det er ikke at de er noe mer bråkete, survete, klengete osv enn unger flest, men de er ikke mine unger, og de er hjemmet mitt annenhver uke, noe som fører til mye irritasjoner, i forhold til at de var to unger jeg hadde på avstand og bare så innimellom og ikke trengte å forholde meg til.

Når jeg har besøk av tantungene mine f.eks, så er det kjempe koselig å ha de der, fordi jeg kan forholde meg til de på en helt annen måte. Jeg kan skjemme de bort og bare nyte de. Stebarna er det ikke sånn med.. Hvorfor?

[Anonym bruker]

Jeg har verdens fineste lille stesønn jeg !

Er kjempe glad i han og stolt av han.

En urolig fin unge, som jeg er glad for er broren til ungen min.

Hilsen stemor.

[Anonym bruker]

Jeg er kjempe glad i stebarna mine, men det er et par ganger jeg sier til meg selv at jeg hater den største.

Er ikke stolt av å si det eller tenke det da.

Men viser da ikke det til ungen. Er jo ikke gal.

 

Men kunne ønske den ene ungen ikke fantes ja.

Hun bare ødelegger det flotte forholdet vårt. det ser jo han også det.

 

Livet hadde vært mye lettere uten henne.

Ja jeg gikk inn i det og visste at hun fantes ja, men kunne ikke gi opp sjansen med den flotte mannen min pga ungen hans.

Hun blir jo voksen en gang å. Det gleder jeg meg til.