nøkkel

[Anonym bruker]

Lar dere stebarn ha nøkkel til deres hus? Når han/hun er hos mor? Eller "krever" dere inn nøkkelen igjen når barnet er hos mor?

 

Jeg er litt skeptisk til å la barnet ha nøkkelen jeg............. Vet aldri hva biomor kan finne på. En dag hadde barnet glemt noe hos oss og de låste seg inn og hentet det uten å spørre. FREKT!!

[Anonym bruker]

biomor kan ikke gå inn i deres hus selv om barnet har nøkkel vel? det ville ikke jeg ha gjort i allefall...... huff det finnes så mange rare folk.

 

du må i allefall si i fra om at det aldri må gjenta seg, og at du vil politianmelde henne for brudd på privatslivets fred om det gjentar seg.

 

ungene bør jo kunne ha nøkler til sine hjem slik at de kan komme å gå som de selv vil mener nå jeg da.

[Anonym bruker]

Å herregud... Det hadde jeg ikke tenkt på. Vi har også ei skrullete dame å forholde oss til... Tror jeg skal inndra den nøkkelen jeg!

[junijente fikk julijente]

Da stesønnen min bodde hos mora si tok han ikke med nøklene til oss hjem til henne. Om vi ikke var hjemme når han skulle komme la vi bare nøklene på et avtalt sted så han kom seg inn. Nå bor han her, og har fortsatt nøkler til mora si. Nøklene til oss har han også med når han drar til henne. Det har ikke vært noe problem. Jeg synes det må være praktisk at barnet kan hente ting om det har glemt noe hos den andre forelderen, men hadde nok satt pris på å få vite det, særlig om mora skulle bli med inn og vi ikke var hjemme. Heldigvis har jeg ingen grunn for å mistenke henne for å rote i våre saker om hun først skulle finne på å bli med inn her, så det gjør det vel litt enklere :-)

[Anonym bruker]

Det er helt uaktuellt, og har aldi vært et tema. Ikke vil jeg at hun skal kunne ha tilgang til hjemmet vårt, og ikke vil jeg at stebarna skal kunne komme inn i huset når vi ikke er hjemme. Da ville jeg følt meg temmelig invadert.

[*-*]

Barna hos oss bor 50/50 og har nøkler til begge hjem. Det hender at de er innom for å hente noe når vi ikke er hjemme og det hender også at mor eller mors kjærste er med. Tidligere har det vært et par episoder hvor jeg har merket at det har vært noen her og så ved nærmere sjekk funnet ut at mor alene eller mor og barna hadde vært innom og lett etter ting. Det toppet seg litt for meg en gang da vi fikk vite etterpå at mor hadde gått gjennom klesskapene og tatt med seg klær hun følte hun trengte til en tur uten å si fra.til oss. Jeg syns sikkert dette er verre enn min mann syns, det å bli invadert av en annen kvinne liksom, en jeg aldri har delt hus med og som jeg ikke vil skal være i mitt hjem uten at jeg er der. Hun har nok tatt seg mye mer til rette hos oss enn jeg ville gjort hos henne.

Vi har forsøkt å lage et system der man alltid skal ringe til hverandre og sjekke at det er greit før man går bort. Før glemte mannen min å fortelle det til meg i blant, men etter noen utbrudd så glemmer han det ikke så ofte lenger, hehe. Likevel syns jeg ikke det er så greit at mor kommer inn her når vi ikke er hjemme. I det siste har de også stukket innom etter å ha lagt beskjed uten å få svar først. Men nå begynner barna å bli så store at det uansett ikke går an å ta fra dem nøklene til eget hjem, ei heller si de ikke får komme uten å spørre. Men jeg tror også at de kommer mer og mer alene, de henter og ordner ting selv.

Jeg føler at det ikke er så mye annet vi kan gjøre enn å be om å få beskjed eller at mor spør om det er greit hvis hun skal hit. På den annen side, det er vel ikke mye som skjer i huset vårt som mor ikke allerede vet all den tid vi allerede deler barn....

[Anonym bruker]

Samboerns to sønner bodde her noen måneder for et par år siden pga at mora brått måtte flytte. De hadde da nøkkel, svigermor henta dem på skolen og var her til jeg kom fra jobb. Og et var jo greit nok. Men da vi skulle på helgetur til Gøteborg skulle hun ha den eldste den helga, minstemann var hos moren sin. Og planen var jo at guttungen skulle være hos bestemora... Men da vi kom hjem skjønte vi med en gang at det hadde vært folk i huset, og jada, svigermor og guttungen hadde sovet der i helga... Samboern klikka omtrent i vinkel, de kunne jo for pokker sendt en melding og spurt om det var ok... Etter det var det ingen som hadde tilgang på nøkkel når de ikke var helt nødt. Og pr i dag, er det kun jeg og samboer som har nøkkel til huset...

[Anonym bruker]

Det er vel en fordømt selvfølge at barn som er stor enok til å ha nøkler får ha nøkler til hjemmet sitt? Det er så mye tragiske stemødre der ute. Blir litt kvalm.

[Anonym bruker]

Men det er jo fordi det er så mange tragiske biomødre der ute at det blir sånn....

[Anonym bruker]

Tull og tøys. Det trenger ikke være noen sammenheng der. Noen stemødre er bare tragsike, noen mødre er bare tragiske. Det trenger slett ikke være en kranglete mor i bakgrunnen for at stemødrene er komplette idioter, denne siden her beviser det.

[Kreoline]

Gi meg et eksempel og to der stemødre fremtrer som komplette idioter, det har jeg ikke lagt merke til.

 

 

[Anonym bruker]

Stebarn skal ikke ha nøkler til sin fars hjem, som også er deres hjem, for da føler stemor seg invadert.

 

Stemor ønsker sine stebarn, og deres mor, døde.

 

Stemor synes hun er i sin fulle rett til å delta på foreldremøter ol, til tross for at hun ikke er barnets mor. Hvis barnets mor faktisk ikke liker at stemor er tilstede, da driter vi helst i det, stemor skal stå på krava må vite!

 

Stemor får egen baby, og stebarna ønskes dit peppern gror, stemor trenger tid må man forstå. (hva i svarte gjør hun hvis hun selv får barn nummer to? Setter bort barn nummer 1?)

 

Det er så mange eksempler på slemme, smålige, sjalu og dumme kvinnfolk på denne siden at det er skremmende.

[Kreoline]

Det må være lov å ta hensyn til seg selv når man har født et barn både for seg selv og babyens skyld. Dette er nok mer sårt for barnas mor enn det det er for barnet at barnet blir holdt utenfor i en slik stor begivenhet. En baby er uhyre kjedelig for andre enn mor og far de første ukene og samvær blir flyttet på også når det ikke kommer en ny baby i hus.

 

Hvorfor skal stemor sette egne behov til sides for stebarnas skyld når foreldrene ikke gjør det. For mange kunne ha holdt ut et ekteskap/samliv, men velger sin egen lykke fremfor barna. Etter skillsmisse/samlivsbruddet gjør man alt for å rette opp at man har utsatt barna sine for den største sorgen for barna. Dette er en veldig snever og trangsynt fremstilling, men den stemmer i mange tilfeller, men langt fra i alle.

 

Jeg sier dette fordi mange fedre skynter seg så fort de kan å finne en ny partner slik at denne kan overta de oppgavene som mor har hatt overfor barna. De fleste skillsmisser skjer ved at hun ikke orker mer, fordi hun har en tafatt mann som ikke deltar ordentlig i familielivet. Nye dama er optimistisk og vil gjerne gjøre godt inntrykk på fedre og barn og sletter seg ut for å bli likt. Kanskje hun i sin naivitet og nyforelskede tåke tror at hun skal få noe igjen for å være snill med fedre og barn, men oppdager at det blir sett på som den største selvfølge. Å få puste i samme luft eller være i nærheten av barna er jo belønning nok. Mange skulle nok ha tenkt først og laget barn etterpå, men slik er dessverre ikke verden og de stakkars barna lider og må pendle mellom to hjem.

[Anonym bruker]

Jeg er biomor og jeg sender med datteren min nøkkel når hun skal på samvær til far. Hun er dønn avhengig av å kunne låse seg inn hjemme etter skolen da ingen voksne er hjemme på det tidspunktet. Jeg kan da ikke begynne å tenke på at far eller stemor skal finne på å låse seg inn hos meg og snoke....

 

Når det gjelder stebarns behov for å ha egne nøkler til fars hus, så kommer vel dette an på om barnet må låse seg inne etter skolen eller om det alltid blir fulgt frem og tilbake av en voksen. Det er vel det dette handler om vil jeg tro.

[Anonym bruker]

Du er utrolig generaliserende. Det er mange som synes babyer er spennende, og slettes ikke kjedelige, deriblant søsken.

 

Ellers er du svært forkvaklet i ditt syn på mødre og fedre. Det du skriver om i avsnitt 2 og 3 ligner ikke på noen virkelighet jeg har erfart, eller lest om i pensumbøker. Derimot er det en forkvaklet virkelighetsoppfatning jeg ser komme fra steforeldre. Poenget her er vel at man skal tenke seg om sånn ca 30 ganger før man går inn i et forhold med en som har barn fra før. Barnes rett på sine biologiske foreldre trumfer ny partners rett på sin partner med barn. Skjønner man ikke det får man finne sge en partner uten barn.

 

Og jeg gjentar at jeg er stemor, det har aldri vært enkelt med samarbeid her, men jeg forstår og aksepterer min rolle og mine begrensninger. Og tilslutt, jeg gikk ikke inn i forholdet med rosa skylapper på, jeg visste det ville bli tøffe tak, og det må jeg forhold emeg til som et voksent menneske. Ikke som en umoden og sjalu hurpe, som en del av stemødrene her inne fremstår som. (Det med sjalu og umoden var ikke myntet på deg vinterbris, sålangt har jeg ikke sett noe med ditt nick som er ekstremt)

[oopsidaisy:-)]

anonym 18:53 24.09

det å gå på foreldremøter,konferansetimer har ikke noe med å ville være ekkel,sjalu eller dum på noen måte..tvert imot.

jeg hadde ansvaret for lekser og ellers alt skolearbeid til stesønnen min.for at jeg skulle kunne følge han opp 100%,følte jeg at jeg at jeg måtte vite hva de drev med på skolen,hvordan han fungerte i de forskjellige fag osv. jeg og samb avtalte "egen" konferansetime med læreren så slapp biomor å se meg der. men den som var sjalu,dom og kun tenkte på seg selv, var biomor...dette hadde jeg ingen ting med fortalte hun meg!! jeg forstår jo selvsagt at det kan være sårt at andre deltar på slikt som hun føler er hennes jobb,men jeg gjorde det kun for ungen sin del.overhodet ikke for å være verken slem eller dum!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Det er jo flott at du er engasjert. Likevel vil jeg påstå at din tilstedeværelse på konferansetimer var helt unødvendig, da din mann sikkert er kompetent til å gi deg et referat.

 

Så sant du ikke står i en situasjon hvor dere har daglig omsorg for stesønnen, om mor er uskikket som forelder, og dermed ikke følger opp noe som helst, ja da hadde du ingenting på den konferansetimen å gjøre. Rett og slett fordi du ikke er mor, ikke fostermor og ikke adoptivmor. du er fars nye partner, og sannsynligheten for at du vil bli/er en fullgod omsorgsperson på lik linje med mor, den er liten. Så sant du ikke er mor i alt annet enn blod fordi biologisk mor er død, uskikket el.

[Kreoline]

Jeg er enig i at foreldrene må ta seg av barna sine og at det er viktigere enn å få en ny partner i livet sitt. Jeg holdt på å gå i den "fella" med en nyskilt tre barns far, som lovde meg gull og grønne skoger, men det var bare ord. Jeg forstår at han har forpliktelser overfor barna sine, men han hadde ingenting å gi meg. Jeg sitter fortsatt å funderer på hva han vil meg, når det med jevne mellomrom tikker inn meldinger. Jeg savner deg (men kan ikke si noe om hva eller hvorfor). Lengter etter varmen vi viste hverandre..eh hvilken varme. Jeg sendte tilbake en melding om at jeg hadde truffet en n, for jeg gidder ikke den krypinga. Han hadde 1,5 år på seg til å vise at han ville ha meg, men han tok seg tid til meg 1 gang i kvartalet og ringte eller skrev aldri unntatt når jeg tok initiativ. Mine tanker var at jeg ikke skulle stå i veien for far og barn, men brukte uhyre lang tid på å se hvilken stor taper han var.

 

Det inntrykket han ga meg av at barna var alt for han smuldret fort, for han så på barna sine som en klamp rundt foten og et hinder i livet, som i hvertfall ikke hører hjemme noe steder i min verden. De 4 dagene i mnd som han kunne klemme inn barna sine i en ellers travel hverdag fremstilte han som om han skulle ha hatt den daglige omsorgen. Han hadde med meget stor sannsynlighet jobbet i samværshelgene sine dersom vi hadde flyttet sammen, har ingen valg må vite.

 

Etter at jeg ikke hadde sett han på flere mnd. ba jeg om å få møte han en helg, men det kunne avlyses torsdagskvelden gang på gang. " jeg kunne sikkert ha kommet til deg, oftere hvis jeg ikke hadde hatt barn" Joda, men han hadde ikke samvær hver helg heller.

 

Det som var spikeren på kista for min del, da han lot sine foreldre flytte inn i leiligheten hans som han ønsket at vi skulle bo i. Han hadde ikke et minutt til overs til meg, men han skulle flytte sammen med meg likevel. Det var visstnok den fæle ekskona som hadde hindret hans foreldre å ha kontakt med barnebarna og det skulle det rettes opp i nå.

 

Jeg kom meg heldigvis ut av galskapen, og vet at jeg har vært uheldig, men jeg skygger banen for menn med barn fra nåav.

 

 

[oopsidaisy:-)]

haddde han greid å husket hva som ble sagt,og stilt de spørsmålene jeg lurte på så... men problemet der er at han er nokså likegyldig når det kommer til saken. men jeg har gitt blaffen i hele greia,de får styre selv.men irritere meg at det er barna det går utover som regel...

[Anonym bruker]

Hos oss er det altså far som ikke vil at hans sønner ikke skal ha nøkkel, for meg spiller det ingen rolle. Men de trenger jo ikke nøkkel da, for de kommer aldri til tomt hus.

 

Jeg har aldri hatt noen problemer med stebarna mine, og jeg og samboern har vært sammen i snart seks år. Mulig det er fordi vi begge er samværsforeldre, vi har ungene her de samme helgene. Så her er det enten fullt hus(med fem unger) eller bare ham og jeg. Er jo mange som klager at på at helgene da hans barn kommer er et helvete, her blir det ikke sånn, for når hans kommer, å kommer jo mine også. Så da ville det jo uansett ikke være "kjærestehelg" de helgene...Ungene har gått kjempebra sammen hele tiden, og stort sett har det gått veldig greit med moren til stebarna. Rent bortsett fra litt irritasjon over hvor tafatt og hjelpeløs hun kan være...

Har aldri ønsket at hans unger ikke eksisterte, tvert i mot, jeg ville ikke valgt en mann *uten* unger. Jeg kunne nemlig ikke få flere barn uten å risikere helsa mi, så da var det kjekt med en som allerede hadde "formert" seg, så slapp jeg noe mas med det:) En mann som ikke hverken har, eller ønsker seg egne barn, ville kanskje ikke hatt særlig forståelse for mine forpliktelser. Derfor; kjekt med full pakke....

Og en ting til, siden alle ungene er her like mye, og alle er særkullsbarn, så er det heller ikke noe stress med hvem som skal få hva til jul og bursdager, her får alle for samme sum. Enkelt og rettferdig. Hva de får hos bostedsforeldrene blander ikke vi oss i.