Anonym bruker Skrevet 23. september 2008 #1 Skrevet 23. september 2008 Jeg vet ikke... det å få barn nummer 2 var ikke som å få barn nummer 1. Jeg føler jeg ikke har hatt tid til henne... har hatt alt for mye å gjøre, med alt mulig på en måte. Det har vært travelt hele tiden, ALLTID noe å gjøre... og alltid dårlig samittighet for minstejenten min... på samme tid var det et ORK hver gang hun skulle ha pupp... det er et ork hver gang hun besjer og alt er et ork, det å leke med henne og. Det eneste som ikke er et ork er å kose med henne, men hun er en aktiv liten krabat. Hun er veldig flink motirisk og alt sånn, hun er ikke understimulert, men føler jeg ikke har fått visst henne nok oppmerksomhet. De sier at grunnlaget for resten av livet er FØR de er 1 år... da tror jeg jammen med jeg har ødlegat hennes... Ofte når jeg legger henne, når hun ligger på puppen forteller jeg henne at jeg elsker henne over alt i hele verden (+søsteren da), og jeg er så lei meg siden jeg ikke har gjort mere enn det jeg har orket (og så gråter jeg en skvett). Jeg har så svart samvittighet. Hva kan jeg gjøre for å rette opp det at jeg har vært en slapp mamma?
Anonym bruker Skrevet 23. september 2008 #2 Skrevet 23. september 2008 Hun greire seg nok, du skifter jo på henne fordi om det er et ork, du ammet henne jo fordi om det var et ork, du koser med henne og tar deg av henne. Klart du ikke kan gi likt til nummer to som nummer en. Nå har du jo to å ta deg av, ikke bare en, nå skal det deles, du bruker nok litt mindre tid på nummer en også. De skal dele deg, og fylle ut med hverandre :-)
Anonym bruker Skrevet 23. september 2008 #3 Skrevet 23. september 2008 Du har ikke ødelagt henne. Blir ofte skremt av slike utsagn om å egge grunnlaget, men tenker at jeg har lagt grunnlaget for at ungene skal stole på meg, føle seg elsket av HELE familien, ikke bare meg, ol. Minstejenta får jo også ei storesøster, så selv om storesøster hadde hele deg, så har jo jentene nå "halve" deg pluss et søsken. Når de blir større ser du det bedre. Man er sliten, og klarer ikke gi mer enn 100% uansett. Jeg var dødssliten de to første årene med to tette barn. De er jo kjempeforskjellige, men tror faktsik ikke minstemann ble ødelagt av mindre oppmerksomhet og mindre streberforeldre enn eldste hadde. Ta det med ro, senk skuldrene, og våg å ta deg litt avslappingstid. Det trenger du, og det håndterer ungene. Selv om jeg ikke har påvist mangel, tok jeg jern i lange perioder, for det ga meg mer energi, kanskje finnes det tiltak for deg også som er like enkle. Men mitt råd er Slapp av, du tilbyr faktisk lillejenta noe annet enn eldstejenta. Det trenger ikke være negativt, det!
Anonym bruker Skrevet 23. september 2008 #4 Skrevet 23. september 2008 Jeg tror ikke du har ødelagt henne, og jeg tror ikke det er for sent å vise henne kjærlighet:-) Bare pøs på med klemmer og nærhet, barn kan ikke få for mye sånt, og det er aldri for sent å skjerpe seg.... Hun er jo liten ennå, vis henne hvor mye du elsker henne. Dessuten, som h*n andre sa, du har jo passet godt på henne selv om du har vært sliten og alt føltes som et ork. Men det er forskjell på nr 1 og nr 2, så klart. Med den første har man all verdens god tid, og ingen storesøsken som krever oppmerksomheten. Vet det veldig godt selv, selv om det har vært litt motsatt her; når vesla bæsjer, er det verdens søøteste lille bæsjebleie, mens når storesøster bæsjer, er det liksom huff, nå igjen, da..... Prøver å skjerpe meg, jeg elsker jo begge SELVSAGT
Anonym bruker Skrevet 23. september 2008 #5 Skrevet 23. september 2008 Jeg har jo vist henne jeg har elsket henne. Jeg har liksom bare ikke orket de andre... sitte i sandkassa flere timer, lese bøker hele tiden, ligge på gulvet og herje med henne, ... har gjort litt av dette, men føler litt for lite.. Det er så mye annet som skal gjøres... Jeg skjems... men det hjalp veldig med svarene deres over her. Mistejenta elsker å kose, hun er ei skikkelig kosejente, og hun er alltid blid. Og hun elsker storesøsteren sin, og det er veldig gjensidig. Jeg tenker bare, hvis det 1 året er viktigst... da har jeg bare gitt henne 60% av det jeg burde... HI Tusen hjertelig takk for alle svarene. Det betyr så mye... i allfall når dere ikke kjefter huden full på meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå