Ang. skrikekur.. Trenger svar fort..

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 18,5 mnd. Han har som oftest vært flink til å legge sovne av seg selv. Men han ahr hatt sine perioder mens han har vært syk, eller det har kommet tenner..

 

Nå har han hatt en sykdomsperiode igjen, å jeg har måttet vært inne hos han til han har sovnet, eller egentlig så har jeg ikke det heller.. Denne gangen har det kommet litt plutselig.. Men nå er han ikke syk lengere, å jeg kan tenke meg at han sovner av seg selv igjen. Han er stor gutt, å har gjort det hele veien.

 

Så nå har jeg lagt han da.. Går inn med ca. 3 min. mellomrom.. Men han er skikkelig sinna! Gråter så han nesten brekker seg (da går jeg inn før tida), kaster smokken i gulvet, tårene spruter.. Roper på mamma, eller så kommer det noen sinna ord (som jeg ikke forstår)..

 

Hvor lenge kan jeg la han holde på sånn? Hvis jeg plutselig går inn å står hos han nå til han sovner, da har jeg vel tapt? Må jeg nesten holde på til han sovner?

 

Nå har vi holdt på ca. 20 min.. Han ble akkurat stille. Vet ikke om han sovnet eller om han bare lader batteriene..

 

Men er det noen snillere måte å gjøre dette på? Jeg føler meg jo såååå fæl.. Jeg går inn hvert 3. min. så lenge han hyler, å forteller han at han må sove, legger han rolig ned, han får smokk og bamse. Så sier jeg at jeg sitter i stua å passer på han, å at jeg elsker han.. Helt stille og rolig..

 

Er det feil å gjøre dette når han har blitt såpass stor?

[Anonym bruker]

vell.. hmm.. ingenting er feil. jeg gjør dette med min datter på 10 mnd.. men jeg venter ofte 6-10 min før jeg går inn. men er det HYSTERISK grining så går jeg selvfølgelig inn. jeg tror at han bare han vent seg til at du er der.. i mine øyne er dette brel. men jeg kjenner ikke han, dette må du egentlig føle på selv. jeg hadde gått inn, lagt han ned, natta, og ut igjen. dette tipset fikk jeg her inne.. og tro meg det funker,....... til slutt..

 

 

[Anonym bruker]

Stakkars liten.. Du får bare holde ut til han kapitulerer og sovner av ren utmattelse. Da kan du slå deg på brystet og gratulerer deg selv med vel utført jobb....

[Anonym bruker]

Så du ikke at jeg spurte om andre måter jeg kunne gjøre dette på?

 

Men du måtte bare slenge med leppa, men IKKE komme med forslag.. Tror ikke du har noe "bedre" jeg..

 

Å jeg syns absolutt ikke dette er noe moro. Men gutten min må jo lære å sovne selv igjen. Han pleier jo å gjøre det..

[Anonym bruker]

Du er kjempeflink og han tar helt sikkert ikke noe skade av dette.

 

Hold ut, det får både du og han igjen for.

 

Gjør gjerne som hun over sier, holdt ut litt lenger enn 3 minutter. Da får han sjansen til å roe seg ned mellom rundene.

 

Og ikke gi opp - dette klarer du!!!

[Anonym bruker]

anonym 19:24 her.. var det der til meg???

[Anonym bruker]

Håper det virkelig ble stille og at han har sovnet nå... For det betyr jo at du vant :-) Idag i alle fall.. Så får du han kanskje til å sovne fortere imorgen også.. Jeg mener i alle fall selv at dette er veien å gå.. Være like sta selv og se til han med jevne mellomrom at han har det greit, men holde på sitt.. Håper det går bedre imorgen... --hvisker---

[Anonym bruker]

Huff.. Vil ikke kalle det flink men..

Men det er godt å høre at andre kanskje ville gjort det samme.. Jeg vet faktisk ikke om noen annen måte å gjøre det på.. For å lære han å sovne selv..

 

Han roet seg etter 20 min. Da gikk jeg inn å så etter han, han hadde fortsatt ikke sovnet, men lå rolig i senga si.. Han gråt litt da han så at jeg kom inn (gikk inn for tidlig), men denne gangen gråt han ikke 1 min. engang. Å nå har det vært stille i snart 30 min. Å om han sover eller ikke, så skjønner han jo da at han må ligge der inne selv.. Virker det som..

 

Takk for svar =)

[Anonym bruker]

Hvis du mener det krasse svaret så var det til den anonyme som måtte slenge med leppa. Anonym 19.24 du var vel første som svarte? Så nei, det svaret var absolutt ikke et svar til deg!

 

Takk for svar forresten!

[Anonym bruker]

Du forstyrrer han jo der du går og reker hvert 3 minutt, han får jo ikke ro til å sove. Jeg foreslår at du går inn til han, oglegger deg attmed senga hans, og gjerne synger litt til han, så begynner han å puste roligere, og til slutt sovner han. Det vil nok ta litt lenger tid akkurat i keld, han stoler ikke helt på deg, for du driver jo bare å går fra han, men det går seg til, så kan du roe ned stemningen fremover, og ta deg litt tid med han ved senge tid, så sovner han nok rolig og fint om noen dager :-)

[Anonym bruker]

Men da mener du at jeg skal være der til han sovner da? Det er jo det jeg vil venne han av med..

[Anonym bruker]

HVORFOR SKAL DU VENNE HAN AV AT DU ER DER??????

 

Har du det så himla travelt??? Jeg syns den beste tiden på kvelden er når jeg bruker fem minutter til en halvtime sammen med gutten min til han sovner.

Ja, han er avhengig av det, men han sovner med et smil rundt munnen og det er kjempeviktig for meg. Aldri i livet om en baby i mitt hus skal skrike seg i søvn. Tragisk å utsette barna for noe sånt bare for at vi skal få 'slippe' de med en gang de er i seng....

 

Vær der for han og vis at det er trygt å legge seg!!!

 

[ScaryMama]

Enig med anonym 21:07.

 

Barn som sovner av "skrikekuren" kan "lære" seg å sovne selv i en periode, men det kan føre til søvnproblemer senere i livet.

 

Hvorfor er det så viktig for deg at han sovner selv? Han er fremdeles veldig liten og kan ha behov for mor og far i sovesituasjoner. Alle barn er forskjellige, og noen trenger mer trygghet i sovesituasjoner enn andre. Det er viktig å være klar over at frykt i forbindelse med søvn er biologisk betinget hos barn, og var en beskyttelsesmekanisme før i tiden.

 

Hvis du absolutt har behov for at ditt barn skal sovne selv, så finnes det en bok som heter "no cry sleep solution". Der kan man følge en plan for hvordan å lære barnet å sovne selv på en trygg og rolig måte.

[Anonym bruker]

Sitter du alvorlig talt sammen med barnet til det sovner hver kveld???

Hva hvis du ikke er hjemme en kveld?

 

Vi har brukt skrikekur på sønnen vår de gangene det har vært behov for det. Nå har han stort sett sovnet av seg selv siden han var liten, men etter sykdom ol har vi noe ganger trengt en dag eller to for å komme tilbake i rutinen.

 

De tar ikke skade av det, og jeg tror det er bare bra for barnet å lære seg at det ikke alltid kan få det som det vil. Det er klart at hvis det blir helt krise, og jeg skjønner at han ikke komer til å roe seg av seg selv, så går jeg inn. Gjerne ligger ved siden av og synger. HS hadde sagt til

min mann at det viktigste er at man ikke tar i dem etter at de er lagt, dette oppfattes som belønning, og barnet skal ikke belønnes for å skrike.

Og selvfølgelig så bruker man skjønn.... Jeg lar ikke sønnen min ligge å hyle dersom det er noe "galt"

[ScaryMama]

Ja, en av oss ligger ved siden av til han sovner, hver kveld. Hvis vi ikke er hjemme så er han hos besteforeldre el, og da er det de som er med han til han sovner.

 

Du sier at de ikke tar skade av det, men hvordan vet du det?

 

Ja, din hs har rett i at skriking KAN i noen tilfeller bli oppfattet som belønning. Hvis ungen ligger og skriker, og du tar han opp etter litt tid, så kommer ungen til å skrike enda mer/lengre neste gang i håp om å bli tatt opp igjen. MEN, hvorfor må man i det hele tatt holde på med skriking når ungen skal legge seg? Hvorfor inngår man en slik "maktkamp" med barnet når barnet allerede befinner seg i en utrygg situasjon? Selvfølgelig finnes det teknikker for at foreldrene kan vinne en maktkamp, men til hvilken pris? JEG mener at ungene har godt av å lære at foreldrene stiller opp for dem når de er utrygge, selv om det betyr at mor ikke får sett hotell cæsar el...

[OsloMor]

Kanskje han vokser, det hender de blir urolige i perioder p.g.a. voksesmertene?

Jeg vil jo at ungene i utgangspunktet skal sove om kvelden og er ingen ferber-motstander, men når han skriker så mye så spørs det om du ikke må være litt hos han til han har kommet over sengefobien sin og vil sove selv.

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Nei jeg har det ikke travelt! Å jeg bruker laaang tid på kvelden med gutten min. Vi leser, koser oss med kveldsmat, bader, tar på pysj og tuller.

 

Men han er vant til å sovne av seg selv. Men nå vil han plutselig ikke. Skal han da lære at han bestemmer, å at hvis jeg gråter, så gjør mamma som jeg sier?

 

Hadde det vært noen behov han ikke hadde fått dekt, så hadde jeg absolutt ikke gjort det. Men han er tørr, fått mat, masse masse kos, kjærlighet og oppmerksomhet. Han er et tillitsfult barn, og hs sier han henvender seg så kjempefint til meg. Så jeg tviler på at han er uttrygg på meg..

 

Som hun over sier.. Hva hvis mamma/pappa da skal bort en kveld? Da må jo barnet bli fryktelig utrygt av at en av dem ikke er der?

 

Jeg er der for sønnen min alltid. Gråter han, er jeg der med en gang. Våkner han om natta, så får han komme inn til meg, da bruker jeg absolutt ikke denne metoden.

 

Æsj asså.. Jeg vil bare det beste for barnet mitt, det er alt jeg vil. Å det er forskjellige meninger om denne metoden, å de andre metodene. Jeg tror barnet har godt av å finne roen selv, å det er jo det han har pleid å gjøre..

 

Dere kunne jo komme å fortelle om andre metoder, kjempefint.. Men måtte dere nødt til å prakke på meg enda mer dårlig samvittighet da?? Det var ike det jeg ba om.. Takk skal dere ha!

[Yrha]

Må bare si at ja, vi ligger hos gutten hver kveld til han sovner også. Dette tar som regel ti minutter, og er kjempekos! Hvis vi er borte? Ja da ligger barnevakten hos han, som er bestemor som regel, og det elsker han!

 

Jeg klarer ikke å tenke at han er utspekulert, og må' lære at han ikke alltid får viljen sin'. Leggetida skal være en trygg tid, og skriking belønnes ikke med å ta på han fordi skriking finnes ikke ved leggetid her i huset.

 

Skjønner rett og slett ikke tankegangen her. Dette er barna våre det er snakk om!!!!

[ScaryMama]

Hvis han er vant med å sovne alene, og plutselig vil ikke, så kan det vært at han har et behov akkurat nå for litt ekstra omsorg når det er legging. Hvis han gråter, og du er der for han, så lærer han ikke at han "bestemmer"over mor og far, men han kan få en fornemmelse av at han blir hørt og at dere stiller opp for han når han trenger det.

 

Jeg sier ikke at han ikke er tillitsfull og at dere ikke dekker hans behov på andre arenaer, men han gir tydelig uttrykk for at han har et behov i forbindelse med legging, og det blir ikke møtt. Barn kan være utrygge når de legger seg og likevel henvende seg godt til mor. Ingen motsetninger der...

 

Hvis mamma og pappa er borte en kveld, regner jeg med at barnet blir passet av en han kjenner og føler seg trygg på? Da skal det gå veldig greit at den personen gir ekstra omsorg ved legging.

 

Alle mødre vil det beste for sitt eget barn, jeg forsøker kun å vise en annen side av saken. Selv om vi foreldre mener at barnet bør ha det trygt og godt og vi ser ingen grunn til at barnet er vrang ved legging, så kan barnet ha en helt annen oppfattelse av situasjonen og faktisk være REDD av en eller annen grunn. Og det behøver ikke å ha noe som helst med foreldrene, som sagt så er frykt i forbindelse med søvn biologisk betinget.

 

Men jeg har gitt deg forslag til et alternativ, og jeg mener ikke å gi deg dårlig samvittighet:)

[Amanda-]

HERREGUD!!! skjerp dere! denne jenten er faktisk lei seg, og det eneste dere gjør er og prakke på henne drit? hvorfor i hel...&¤%¤# anbefaller hs norge rundt at barn skal lære seg og sovne selv da? sitter dere med sengen til barnet er sovnet? og vist hs sier dette til dere, så hadde jeg vurdert og skifte helsestasjon.

 

TIL HI:

 

drit i de! gjør det du føler er rett for ditt barn, ferber eller ei!

de har mange metoder, ferber, hysj metoden osv.. snakk med hs, let på nettet. det er alltid hjelp og få) det som passer for meg og mitt barn trener ikke passe for deg og ditt barn:o) ikke ha dårlig samvittighet vennen:o) jeg skjønner godt at du blir sliten og ikke vet helt hva du skal gjøre. det er veldig viktig at barn får trygghet i sengen (noe han tydeligvis har siden han normalt sett sovner selv) og lærer seg og sovne selv. det er også veldig vanlig at de har sine "faser" der de ikke vil, og prøver og tøye grenser. og at rutinene blir brudd etter sykdom.. det er nok ikke siste gang.. hehe.. masse lykke til!!

 

god klem fra

 

 

[Anonym bruker]

Jo takk.. Men da burde du kanskje revurdere måten du tar det opp på? Husker ikke om du var den anonyme eller du som angrep litt veldig. Å det var ikke det jeg var ute etter. Jeg var ute etter å høre om jeg brukte denne metoden riktig av de som hadde vært gjennom det, eller om andre kunne komme andre forslag å gjøre dette på. Ikke dytte meg langt ned i søla først..

 

Nå har jeg egentlig bare mest lyst til å hente gutten, å starte hele kvelden på nytt. Så dårlig samvittighet har jeg nå..

 

Han har forresten bare meg. Å alt blir jo bare feil..

 

Men nå skal jeg hente gutten min, å legge han ved siden av meg i min seng. Å bare holde rundt han..

 

Natta..

[ScaryMama]

Prakke på henne dritt? Fordi jeg kommer med andre synspunkter på en sak?

 

Jeg vet ikke hvorfor i helvete hs norge rundt anbefaler at barn lærer å sovne selv (visste heller ikke at ALLE gjorde det).

 

Ja, jeg sitter med barnet til det har sovnet. Og nei, det har ikke hs sagt til meg at jeg skal gjøre. Hvorfor skal man bytte helsestasjon fordi man er uenig med hs, det er vel å dra det litt langt. Min hs er eldre, og mener også at barn skal sovne selv. Skal jeg nå i gang med å lete etter en ny hs som mener nøyaktig det samme som meg?Hva er poenget med det?

[ScaryMama]

Og forresten,hvis du leser mine innlegg i denne tråden, så har jeg skrevet at vi ligger ved siden av han til han har sovnet. Enten jeg eller min mann, hver natt.

[Anonym bruker]

Fordi HS-ene rundt om i landet ofte har gamle damer jobbende der som prakker 70-talls idéer på uvitende unge mødre.

 

JA, vi sitter ved senga til barna sovner. Da føler de seg trygge, og etterhvert så kan vi gå ut litt før de sovner fordi legginga er en TRYGG situasjon for dem. En smule snillere enn å la de sovne av utmattelse og frustrasjon..? Ville du likt å hyle deg i søvn fordi den du er mest glad i i hele verden ikke vil trøste deg??

 

Skikekurer er avleggs og skadelige, og jo fortere folk får det inn i hodet jo bedre er det for barna.

[Anonym bruker]

Tusen takk for konstruktivt svar =)

 

Ja, det er det jeg også har trodd, at han er trygg i senge, siden han alltid ahr sovnet selv. Men jeg har jo under sykdom vært der når han har trengt meg, andre ganger også for den saks skyld.

Men nå har han vært frisk en stund, å jeg har tenkt at han prøver å tøye det litt. Derfor fant jeg ut at nå måtte vi stramme det litt inn igjen.. Det er jo litt dumt at et barn skal gå fra å være trygt i senga, så blir han syk å vant til at jeg er der til han sovner, for så å gå til å måtte ha meg der inne hver kveld.

For meg så høres ikke det trygt ut.. For meg høres det trygt ut at han sovner av seg selv, i den visshet om at mamma er der, selv om jeg sover.. Mamma sitter bare i stua å passer på meg..

 

HI