MammaTilToSmå Skrevet 23. september 2008 #1 Skrevet 23. september 2008 Skal man måtte BE om å få litt omsorg fra mannen sin når man er syk? Jeg har vært veldig syk i en uke nå, og i går fikk jeg konstatert lungebetennelse. En dag forrige uke spurte jeg mannen min pent om ikke han kunne være hjemme og hjelpe meg med lillegutt, men nei, han måtte på jobb! Vi har ei jente på snart 4 som går i barnehage og en gutt på 6 mnd som jeg er hjemme med. Men med feber, dunkende hode, hoste og null energi er det ikke lett å ha en baby hjemme, pluss kjøre jenta til barnehage og hjem. Når mannen min går på jobb er han alltid bort i ca 12 timer, da han jobber i Oslo og vi bor i en sørlig Østfold-by. Han sa heller ikke noe spesielt da jeg sa jeg hadde lungebetennelse, bare jaja. I dag var jeg så sliten og elendig og kom med en kommentar at det hadde vært hyggelig om han kunne vist litt omsorg, hva med en klem eller en klapp på skuldra, et glass vann, et smil! Da ble han sur. Og så begynte han med " ja, for det er lett, så sur som du er, aldri er jeg bra nok og bla bla bla". Tilslutt ble jeg så lei meg og irritert at jeg sa han burde skamme seg langt inne, og så sa jeg -fy f...så skuffa jeg er over deg! Skulle ønske du også fikk lungebetennelse så du fikk se hvor lett det er å holde på med unger og være syk! Man kan ikke bare legge seg ned når man har barn, men det skjønner vel ikke han!!! Han tror vel at siden jeg orka og holde på så var jeg vel ikke "så" syk. Så da sitter jeg her da, mens mann og dattra har dratt til Sverige for å handle litt, sitter her og gråter fordi jeg er trist. Fordi jeg bare vil ha litt omsorg av mannen min. Jeg trenger omsorg jeg og!!!!!! Han er ellers flink med barna og sånn, og ellers har vi det helt fint, men han har aldri vært flink med følelser og kan aldri si "glad i deg" uoppfordret, eller være litt koslig spontan og susse meg plutselig og sånn. Ble litt langt, men jeg er bare syk, lei, sliten og trist.......
TrustNoOne (but Me) Skrevet 23. september 2008 #2 Skrevet 23. september 2008 Uff da, det er absolutt ikke kjekt å være sjuk og ikke få omsorg eller hjelp fra partneren sin. Kanskje han får tenkt seg om på handleturen? Hvis ikke, så tror jeg du rett og slett må sette foten ned og kommandere ham til å bli hjemme i morgen så du får en pust i bakken. Du blir fortere frisk hvis du får hjelp i hjemmet! Helsa di er viktig, vet du....og om han ikke innser det på egenhånd, må du opplyse ham om det. Synd at disse mannfolkene av og til mangler sunn fornuft og logisk sans, men det er grunn til at de sier at kvinner og menn er fra to forskjellige planeter. Håper du får omsorgen du fortjener, og god bedring
Gjest Skrevet 23. september 2008 #3 Skrevet 23. september 2008 Huff, stakkars deg, det hørtes ikke greit ut. Han burde absolutt holde seg hjemme fra jobb når du er såpass syk, han har jo rett på fri da. Å ha lungebetennelse er jo ikke akkurat som å bare være vanlig forkjølet. Skjønner godt at du er sliten og lei! Når det gjelder å gi omsorg er det desverre ofte sånn at menn ikke helt har den samme empatien som vi kvinner (Det finnes selvfølgelig unntak), mens når de selv blir syke, er det ikke måte på hvor mye oppvarting de skal ha. Har desverre ingen gode råd å gi. Men hadde jeg hatt lungebetennelse, ville jeg FORLANGT at mannen skulle være hjemme å ta seg av babyen. Ønsker deg god bedring, håper mannen din skjønner at du trenger han. Trøsteklem,
Lykkekløver Skrevet 23. september 2008 #4 Skrevet 23. september 2008 Høres ikke greit ut... Synes du skal gå til legen din og be om sykemelding. Vis den til mannen din, han kan da overta permisjonen i den tiden du er sykemeldt. Synes forøvrig mannen din oppfører seg skikkelig dårlig. Dette ødelegger jo tilliten din til han, du kan jo ikke stole på støtte fra han lenger. Dere må ta dere en alvorlig prat sammen i nær fremtid. Lykke til!
Gjest Skrevet 23. september 2008 #5 Skrevet 23. september 2008 Omsorg fra partneren bør man få når man er syk ja....men når det er sagt så er det også lurt å tenke over hvordan man er selv er og oppfører seg til vedkommende til daglig. Handler om å gi og ta, og VANLIGVIS hvis det gir og tas jevnt begge veier så blir det et fint samspill. Hvis den delen mangler blir det fort enten skjevfordeling, eller totalt mangel på god omsorg begge veier. Jeg ønsker deg god bedring i hvertfall, og jeg håper mannen din tar til vettet å gir deg omsorg, men hvis ikke så forsøk å bruk omvendt psykologi, gi ham masse omsorg og positiv oppmerksomhet når du får krefter igjen, så skal du se at trolig smitter det over til ham og du får tilbake med renter.
MammaTilToSmå Skrevet 23. september 2008 Forfatter #6 Skrevet 23. september 2008 Takk for omtanken. Jeg syns jeg gir av meg selv hele tiden jeg. Han får stadig små hint om at jeg er glad jeg har han. Men han har tydelige vansker med å gi tilbake. Stiv som en stokk og furten som en fjortis. Nå har han kommet hjem og strøk rett opp på loftet for å ordne der. (Vi driver og pusser opp) Må også nevne at han jobber skift, og jobbet også i helgen. Så jeg har vært mye alene nå som jeg har vært syk. Ikke har jeg noen som kan steppe inn heller. Svigers jobber dagtid, pappa bor 35 mil unna og mamma er død for mange år siden. Han kommer garantert ikke til å nevne dette eller ta opp "temaet" igjen, med mindre jeg sier noe mer senere i kveld. Men jeg skal holde kjeft. Så får vi ta en alvorsprat når jeg blir frisk. Det var lurt det som ble sagt lenger opp her, jeg kan jo ikke stole på at han er der når jeg trenger det!!! Og nå trenger jeg han virkelig!!! Om ikke for min skyld så burde han iallefall tatt seg en sykedag for sine barns skyld!! Så til alle som påstår noe annet: kom ikke å si at kvinner er det svake kjønn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå