Grrr

[Anonym bruker]

Må bare få utløp for mine tanker her!

Og gidder ikke gjøre det med navn, da folk sikkert kommer til å halshugge meg...

 

Jeg må bare si til alle dere fantastiske mødre som kan si med hånda på hjertet at de første måndene med ny baby er helt fantastiske; DRA TE H****!!! Før jeg fikk lillemann så fortalte folk meg kun hvor fantastisk det er å bli mor og masse sånt svada!

 

Ingen fortalte meg om kolikk, søvnløse netter osv.

 

Jeg elsker min lille sønn over alt på denne jord, men de første tre måndene var tøffe! hadde vi ikke hatt familie rundt oss hadde jeg nok godt adundas.

 

Så husk å fortelle sanheten til nybakte mødre, tro meg fallhøyden kan bli stor....

 

 

[Anonym bruker]

min første hadde jeg en fin opplevelse hele veien ingen problemer bare nøt det.

 

så overaskelsen var stor da nadremann kom med ammeproblemmer, KISS og andre problemer.

 

Fallhøyden kan bli stor ja. men det som er,er at mange glemmer det dette er noe med hormoner så om ikke de har hatt de værste opplevelsene så er det et rosenrødt minne. det er naturens måte å sørge for at vi gjør dette igjen.

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt og er enig. Jeg havnet i en kjempehyggelig barselgruppe. Men da jeg prøvde å ymte frempå om noe av det du nevner så fikk jeg bare tomme blikk og taushet tilbake. Og så fortsatte de kosepraten om hvor fantastisk alt er. Kvinner er noen

ganger kvinner værst!

[Gjest]

Selv med en unge som sover og spiser bra kan de foerste maanendene vaere toeffe, men det er ikke helt stuerent aa innroemme det blant kvinner.

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg syntes den første tiden med gutta var grusom..det var bare amming og nattevåk, og jeg husker jeg sto og tittet på de mens de sov, og tenkte at jeg kunne jo bare dra fra de..de ville jo ikke merke om pappa tok seg av de eller mamma. Jeg var veldig sliten, og ville bare ta med eldstejenta og stikke av. Hvis noen har sagt til deg at det er fantastisk, er de lobotomerte. Selvsagt er det fantastisk, men det er også fantastisk slitsomt

[Anonym bruker]

Vel... Med småsøsken som hadde kolikk, så kjente jeg jo til at det var noe som kunne skje. Men jeg var ikke forberedt på at det kom til å bli SÅ ille. Hadde egentlig ikke falt inn at det skulle skje med oss heller. Hadde forventet en lykkelig tilværelse med et barn som sov 5 timer hver dag osv.

 

Barnet mitt sov kun i fanget eller i sengen ved siden av meg til hun var 6 mnd... Ble ikke særlig god søvn på meg da nei. I tillegg hatet hun og trille tur. Kunne trille hvis hun sovnet først og jeg lurte henne ned i vogna. Men våknet hun, så måttehun gjerne bæres hjem igjen... PYTON!

 

Alle sa: "å kos deg denne tiden med liten baby, det er så koselig en tid man aldri får igjen! " Og takk og pris for det!

 

De 3 første mnd var noe herk, og forbereder meg på at det kan skje neste gang også! I tillegg var jo de 3 neste mnd litt ødelagt pga de 3 første. Men etter 6 mnd har alt faktisk vært herlig! Så det var nå verd det da...

[Anonym bruker]

Du har så rett HI. Og kvinner er kvinner verst. Det er drittøft å få ny baby og i tillegg er det tøft at det liksom ikke er noen jobb, bare kos. Verden vil bedras.