Vil noen menn date en kvinne som er gravid?

[Anonym bruker]

Kan en gravid kvinne være attraktiv for noen menn?

[Anonym bruker]

Jeg traff min nåværende samboer da jeg var 4 mnd på vei=) så det er mulig=)

[Anonym bruker]

Oi så hyggelig!

Men da hadde du kanskje ikke barn fra før...

Jeg går med mitt tredje barn nå... Lei og sliten av samboer. Vil ut av forholdet, men savner en mann som kan bry seg litt...

Litt omsorg og kjærlighet...

Men jeg finner meg sikkert ikke noen før ungene er ute av huset... Om tjue år...

Så da er det enten å bli i forholdet, tåle en lite empatisk, lettsint og kverulerende mann med litt kos en sjelden gang. Eller fred og ro i huset, ingen som kjefter, roter og somler med økonomien og aldri noe voksenkos...

Vanskelig å velge.

Fristende å bli i forholdet, sette på skyggelapper på øynene og ha en elsker på si også... Selv om jeg er totalt i mot utroskap. Har aldri vært det og vil heller ikke være det.

 

Vil gjerne høre flere erfaringer og meninger.

 

Helst skulle drømmeprinsen komme ridende og bry seg mer enn man kan forvente av en barnefar og være nær meg under fødsel... Man kan jo drømme....

[Anonym bruker]

Hei du....

 

Vet akkurat hvordan du føler det, har det nemlig på samme måten.....

 

Er gravid med nr 2.... gleder meg veldig, og det er faktisk et etterlengtet barn... Men etter at jeg har blitt gravid har jeg tenkt veldig mye på forholdet jeg er i.... Er veldig mye aleine, han lar jobben gå foran det meste... og nå er jeg drittlei av at jeg må avlyse avtaler fordi han blir ringt etter og må ta en vakt.... han lovte at ting skulle bli bedre hvis vi skulle ha et barn til.... og jeg blir skuffet igjen og igjen....

 

Har gått så langt, at han stort sett bare irriterer meg når han er hjemme, og bare prater om jobb og seg selv.... Så nå syns jeg det faktisk er deilig når han ikke er hjemme....

 

Har tenkt mye på hvordan det hadde vært å vært sammen med en annen..... en som er kosete og vil være der for familen og barna.... Som er tålmodig og omsorgsfull.... Noe sambo ikke er.....

 

Den siste tiden har jeg faktisk vært inne på nettsider der jeg har pratet og flørtet litt med menn i samme situasjon...

Og det er deilig... godt å ha noen av det andre kjønn å prate med....

 

Drømmer litt om å treffe en jeg har pratet mye med, vi har så mye vi kunne gitt hverandre.... Sukk... men her sitter jeg da, med min lille kulemage... og håper at en dag blir jeg også lykkelig......

[Anonym bruker]

var gravid når jeg hadde ett forhold med en annen,men ble barnefaren til slutt,men tror mange menn er bare glad også å få ei med unger,virker det som.bare di vil ha noen til:)

[Anonym bruker]

buhu...er gravid med nr 4, men har de 3 første med eksmann, gift i 12 år. Bf til nr 4 vil jeg ikke være sammen med, men tenker selvsagt at far og sønn skal ha et godt forhold til hverandre. Vet ikke helt med dating, jeg, men på virker det ikke som om det er noen hindring....men føles rart å skulle kaste seg ut i noe sånt med en annen manns barn i magen...??

[Anonym bruker]

Hmm, jeg mener ikke å virke krass eller noe sånt. I så fall får dere bare unnskylde meg. Men hva hendte med å ta ansvar for seg selv? Hvis dere er så misfornøyde med forholdet deres, hvorfor "må" dere ha en annen mann til å få dere ut av det? Det er jo bare å pakke vesken, snekre en levelig samværsavtale, og gå!

 

Beklager, det er ikke meningen å være så kritisk. Men virkelig, hvis man er misfornøyd med status quo, så må man da tørre å satse noe? Ikke bare vente på en ridder på hvit hest, som synes det er kjempegøy at dama har to fra før og enda en i magen, og deretter flytter inn med deg på rappen. Hvis du finner en mann som synes det høres ut som en god ide, så løp. Veldig langt!

 

Jeg skulle ønske at damer fikk mer tiltro til seg selv. Man overlever uten voksenkos. Man overlever uten en sur, kritisk samboer. Og ikke minst- man kan faktisk ha det utrolig fint sammen med barna sine, uten en mann i huset.

 

Jeg har en kjæreste nå, Før det var jeg alene i nesten ti år, med tre små barn. Jeg tør påstå at det var- med forbehold for fremtiden- den beste tiden i mitt liv. Slutt å vase rundt med uinteresserte menn. Dere kan sjøl! (og dette kommer faktisk fra en som IKKE er noen ekstremfeminist, bare litt oppgitt over enkeltes manne-avhengighet).

 

Klem Pupsilura

[Anonym bruker]

Her må jeg si meg ening med Pupsilura. Gjør rent bord før dere finner en ny. Vil dere egentlig være sammen med en som vil ha dere når dere er i forhold med en annen? Og dersom forholdene deres er så dårlige, blir de vel ikke bedre av at dere går rundt å flørter eller drømmer om andre?

 

[Anonym bruker]

Hvis dere vil ha bedre forhold,må dere snakke med de dere er sammen med. Forklar at handling har konsekvenser. Det er ikke bra å la ungene se foreldrene ikke ha det bra med hverandre.

 

Skjerp dere. Vil dere ikke ha det sånn,så ikke LA det være sånn.

[Anonym bruker]

jeg må si jeg blir litt rystet over å lese om problemstillingen her til HI og noen til.....I fare for å virke veldig fordomsfull og usympatisk.....

 

Hvordan har dere klart(jeg forstår det tekniske) å få 2, 3 og 4 barn med en mann dere egentlig ikke synes så mye om?????? Jeg forstår ett barn da alt er nytt og en håper og det ringer kanskje bare en svak bjelle i bakhodet. men derifra å lage 2 og 3 og 4 barn med samme "håpløse" type??!!! Hjelpe meg altså- her må ansvar for eget liv komme inn!

 

Og en ting: tenk over hva dere tilfører barna deres i form av relasjoner mellom mennesker! Her snakker jeg av erfaring. Det mamma og pappa har "lært" meg om nære relasjoner, sympati, nestekjærlighet, trofasthet og tilitt, kunne jeg vært foruten!! Jeg må jobbe knallhardt for å jobbe mot det jeg har sett som min "normal" i oppveksten. Blir for innviklet å beskrive her, men det går på helt grunnleggende mellommennesklige ting. Pappa har bedratt mamma, pappa er helgealkis, mamma har vært kjempebitter på pappa og livet sitt som hun syntes er begredelig, drittslenging og krangling, MEN DE HAR IKKE GJORT NOE MED DEt!! Summen av dette er at jeg har mistet totalt respekten for disse menneskene + at de har påført meg en god del hodebry med å måtte jobbe veldig med å bli "normal" i hodet og følelseslivet mitt.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Eg er helt enig med Pupsilura her.

Menn som ønsker en gravid dame finnes jo,-(spesielt viss han ikke kan få barn selv) Det har jo mest med damen å gjøre, så lenge du er ei slik dame han ønsker, så er barn og graviditet liten hindring.

Men du bør bli helt ferdig med tidligere forhold først før du begynner å date. Men er det noen hast egentelig?

Det er en avgjørelse som er vanskelig å ta, men stol nok på deg sjøl til å ta den.

 

Klem Bonita

[Anonym bruker]

Og en annen ting:

 

En dame her overfor sier noe sånt som : Nei, jeg får vel finne meg i å leve i dette (skadelige) forholdet til ungene er 20 og utav huset.,,

 

Hva med barna dine oppi dette da??? Hvordan tror du de føler seg????

Tenker du bare på deg selv du da???

 

Hvis han er så sint osv, så går det vel så klart ut over barna også,. og ikke bare deg!!!

Slutt å tenk på deg selv, og sett heller barna dine først du, ditt naut.