Cipralex..

[Førstegangsmamma!! :)]

Noen her som går på Cipralex antidepresiva nå når de er gravid??? Jeg har gått på dette, men sluttet da jeg ble gravid. Nå begynner jeg å få sterke angst symptomer igjen:( Har ikke noe lyst å begynne igjen på de nå når jeg er 25 uker på vei...... Men blir ting slik de var tidligere med angst, pusteproblemer, hjertebank osv, så ser jeg nesten ikke noen utvei!! Symptomene er ganske tydelige igjen nå!!

Hvis noen bruker dette, hva sier legen til dette?? Farlig??

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

jeg har gått endel på cipralex, og veit GODT hva angst er... snakk med psykologen din (regner med du har det siden du sliter med angst)

 

men tenk sånn her: Angst og angstanfall er IKKE farlig.. det er et helvete og for jævlig, men finnes ikke farlig... og tenk på hva medisinene kan gjøre med babyen din! er det verdt det? eller kan du klare å stå i angsten noen få mnd til...for babyens skyld??? det er 15 uker til!! det går SÅ fort! mye fortere enn du aner og med masse oppfølging og samtaler, er jeg helt sikker på at du klarer å stå i det. JA det er forferdelig og et helvete uten like å ha angst, MEN premien for å stå i det er høy... tenk da: om du begynner på cipralex, går det en 3-4 uker før de virker, og da har du ti uker igjen av svangerskapet! tenk, 10 uker!!!!! bare 7 uker til du er fødeklar så hvorfor gi babyen din medisiner for 7 ukers skyld... prøv å tenk litt den veien.. du har klart 25 uker!! det er jo knallbra! det står respekt av 25 uker så du klarer såå fint de siste ukene som er igjen... tenk, du er OVER halvveis

og jeg sier det igjen.. angst ER et helvete.. men det er IKKE farlig!! du dør ikke, du blir faktisk ikke kvalt, og hjertet ditt holder seg på plass selvom det ikke kjennes sånn ut så sett deg ned, pust i en papirpose (sånn spypose) du får de på sykehuset.. det fungerer! angsten roer seg fort da.. og snakk med psykologen din ofte de siste ukene...

 

lykke til!!

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

Hentet fra felleskatalogen:

 

Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Det foreligger bare begrensede kliniske data for escitalopram brukt under graviditet. I reproduksjonstoksikologiske studier hos rotter viste escitalopram embryo-føtotoksiske effekter, men ingen økt insidens av misdannelser. Bør derfor ikke brukes under graviditet uten at det er helt nødvendig og etter nøye vurdering av nytte/risiko. Nyfødte bør observeres hvis escitalopram er brukt i senere stadier av svangerskapet, særlig i 3. trimester. Brå seponering bør unngås under svangerskapet. Følgende symptomer kan forekomme hos nyfødte ved bruk av SSRI/SNRI sent i svangerskapet: Pusteproblemer, cyanose, apné, kramper, temperatursvingninger, vanskeligheter med amming, oppkast, hypoglykemi, hypertoni, hypotoni, hyperrefleksi, tremor, skjelving, irritabilitet, døsighet, konstant gråt, søvnighet og søvnvansker. Dette kan enten være serotoninerge effekter eller seponeringssymptomer. I de fleste tilfellene sees symptomene umiddelbart eller kort tid (mindre enn 24 timer) etter fødselen. Overgang i morsmelk: Det forventes at escitalopram går over i morsmelk. Amming anbefales derfor ikke under behandling.

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

så skal du bruke cipralex i siste delen av svangerskapet, som du er i om tre uker, så kan babyen din få disse problemene etter fødsel: Pusteproblemer, cyanose, apné, kramper, temperatursvingninger, vanskeligheter med amming, oppkast, hypoglykemi, hypertoni, hypotoni, hyperrefleksi, tremor, skjelving, irritabilitet, døsighet, konstant gråt, søvnighet og søvnvansker.

 

 

og det ønsker du IKKE!! da gir du babyen din alle dine angstproblemer som helt nyfødt..

 

så nei, du klarer å holde ut i de få ukene som er igjen.. ikkesant?? for babyens skyld!!! du unner ikke babyen din dette for å få det rolig selv i noen stakkars uker vel..

[rigmora]

Hei, jeg sluttet med alle medisiner når jeg ble gravid. Jeg sliter med depresjoner, og merker at det begynner å gå galt igjen. Legen min har forhørt seg med noen andre leger og har anbefalt meg å begynne igjen på cipralex. Det er så å si ufarlig for fosteret har jeg fått vite. Var også på en samtale på medisinsk genetikk avd på Ullevål på mandag, og legen der sa også at dette skulle gå fint. Jeg har jo ikke angst, men vet hva det dreier seg om. Så lenge du ikke har det bra vil ikke fosteret ditt ha det bra heller tror jeg, og da er det bedre å ta cipralex hvis det hjelper deg.

 

 

[minførste og det er gutt :)]

Jeg sluttet med cipralex når jeg ble gravid. Men fikk beskjed av legen å gi bekjed med en gang viss angsten og depresjonen kom tilbake. For hun sa at cipralex ikke var nor farlig å gå på når du er gravid.

Heldigvis hardet gått bra til nå.

Hadde jeg vert deg så hadde jeg gått til psykologen og/eller legen å hørt va de sier. Når du har det sånn er det viktig å gå å snakkke med noen. Og si til legen va du tenker om tabletter og at du er gravid så får du jo vite det du lurer på.

For all del, ikke gå med den angsten uten å gjøre noe eller få hjelp.

Du må ha masse lykke til

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Jeg har vært medisinfri i 2 år, og haded absolutt ikke vært så "egoistisk" at jeg ville risikere å begynne på igjen når jeg er gravid. Vet du har det tungt nå HI, men nå må man tenke utenfor angsten.. Håper det går bra for deg, for du er snart i mål!

[rigmora]

Unnskyld meg, men i noen tilfeller er det mer egoistisk å gå syk enn å ta medisiner som hjelper deg. Fosteret merker hvordan du har det, og hvis man er palget med enten angst eller depresjon er ikke det bra i det hele tatt for hverken deg selv eller fosteret.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Nå snakket jeg til HI i forhold til min egen erfaring med medisiner, og trenger ikke å bli belært. Det er snakk om å veie opp fordeler og negativer ved medisinbruk, og jeg valgte i forrige sv.skap og kommer i dette sv.skap (hvis jeg må) til å benytte meg av samtaleterapi og andre teknikker for å holde angsten og depresjonene på avstand.

 

Om det ikke er din prioritering så kan det være det samme for meg, men jeg har rett til å uttale mitt syn i like stor grad som deg, og jeg var heller ikke frekk.

[rigmora]

Ja det er selvfølgelig opp til hver enklet å ta den avgjørelsen. Var ikke meningen å være frekk og det beklager jeg. Men ble bare litt provosert når du ser på det som "egoistisk"... regner med at det å begynne på medisiner er absolutt siste utvei når alt annet er prøvd...men noen ganger er det ingenting annet som hjelper.

[Førstegangsmamma!! :)]

Takk for masse fine svar!!!! Skal gjøre alt for å ikke måtte begynne igjen på tabletter!!!!