Dere som har barn fra før...

[Cajsa]

Tenkte jeg skulle skrive ned noen tanker jeg har, og se om det er flere som tenker det samme. Jeg vil gjerne ha et barn til. Men samtidig merker jeg at jeg ikke har riktig samme innstilling som da jeg begynte å tenke på å bli gravid med førstemann. Da var jeg skråsikker på at jeg SKULLE ha barn. Etter alle avisskriverier om infertilitet og alder, ble jeg nesten helt satt ut da graviditetstesten viste positivt etter bare fire måneder. Jeg hadde sett for meg at jeg aldri i livet kom til å bli gravid på egen hånd, og hadde laget en lang liste med tiltak jeg skulle kreve meg til fra helsevesenet. Der siste instans var adopsjon.

Denne gangen ser jeg at det allerede er gått 9 måneder siden jeg begynte. Jeg har passert aldersgrensen for IVF fra det offentlige, men har spart opp beløpet som trengs for å gå privat. Og så merker jeg at ikke helt vet hvor langt jeg er villig til å gå for å bli gravid denne gangen. Jeg er evig takknemlig for det barnet jeg har. Og ønsker definitivt at hun ikke blir enebarn. Samtidig så tenker jeg med meg selv at jeg kanskje må leve med at det bare blir ett barn på oss. Denne gangen sitter det langt inne å vurdere adopsjon. Jeg har en venninne som står i kø, og har sett hva prosessen koster henne. Jeg skal høre med gynekologen min hva slags behandling som eventuelt kan være realistisk og i første omgang regner jeg med at de kan sette meg på hormoner. Nå begynner jeg å lure på om jeg virkelig vil gå gjennom IVF dersom det skulle bli et alternativ. Jeg har ikke diskutert grundig med mannen min hva han synes om dette. Det føles litt for tidlig. Det er jo fremdeles en sjanse for at vi greier dette på egen hånd.

Jeg ser at mange av dere som ikke har barn fra før er svært bestemte på at dere SKAL ha. Jeg skjønner dere godt, og jeg var slik selv, og det er en fantastisk flott drivkraft som jeg tror hjelper.

Men dere som har barn fra før: Hvilke tanker gjør dere dere?

Hvis jeg ikke blir gravid må jeg finne ut hva som er alternativene. Jeg kan ikke forlange av mannen min at han skal gå gjennom undersøkelser han kanskje ikke vil. Vi har et godt forhold og en flott datter.

Imotsetning til forrige gang der barnløshet ikke var et alternativ, så ser jeg nå at jeg kanskje må leve med at det ikke blir flere og at jeg da må lære meg til å være fornøyd med det og komme over en sorg over at det ikke blir flere. Jeg har aldeles ikke tenkt å gi opp, men jeg ønsker heller ikke å bli desperat.

Hva tenker dere andre som allerede er mødre?

 

 

[LaPaysanne]

 

For oss blir det ikke aktuelt å gå videre med prøverørsforsøk eller adopsjon dersom vi ikke får det til på egen hånd. Vi har allerede en flott gutt, og blir det med én - så blir det med én. Selv om vi begge ønsker oss et barn til, så er det ikke for enhver pris.

 

I mitt stille sinn har jeg vel tenkt at dersom vi ikke får det til innen et drøyt års tid, så blir den målbevisste prøvingen avsluttet. Det handler vel litt om hvor vi er i livet, hvor gamle vi blir før vi er ferdige med småbarnsfasen, og kanskje litt om å gi seg selv fred i sjelen ved å hoppe av den emosjonelle berg- og dalbanen det er å være moden prøver.

 

Slik tenker jeg i alle fall nå:-)

[Cajsa]

Jeg kjenner meg også veldig igjen i den. Jeg har også begynt å tenke slike tanker som hva vi som familie kan planlegge fremover dersom småbarnsfasen ikke skal komme en gang til.

Det gir en slags sjelero og optimisme det også.

Jeg ser at enkelte her inne tester hver dag, og temper etc. Legen min ba meg ligge langt unna eggløsningstester og heller slappe av. Jeg tror det er et godt råd (selv om pakken med eggløsningstester nå ligger i skapet og venter...:-)

 

 

[fått attpåklatt]

Hei!

 

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du beskriver, men samtidig ønsker jeg meg så inderlig et barn med kjæresten min som jeg ikke har noe felles barn med. Vi har hvert vårt. Hvis vi ikke skulle klare å lage noe sammen, så vil det nok bli en liten sorg. Samtidig har vi tilsammen to flotte barn, så det blir absolutt ingen fullstendig krise hvis det ikke skulle skje. Jeg vet ennå ikke hva vi vil være villige til å gå gjennom for å få det til. Vi har kun vært prøvere et halvt år, så vi får prøve en stund til :-)

 

Lykke til med prøvingen!

[Tobarnsmamma!!!]

Hei.

 

Skriver litt jeg også, selv om jeg faktisk ikke hører til her lenger. Er nylig blit gravid med nummer to etter ca. 9 måneders prøving. Rakk å tenke en del av de samme tankene som dere. Ja, jeg vil ha flere barn, ja, det er trist hvis hun blir enebarn, men heldigvis har man ett barn! Og må kan jo virkelig merke hvor takknemlig man er for det!

 

Jeg tviler på at jeg ville begynt med IVF eller adopsjon, tror ikke jeg ville hatt hverken ork eller penger. Men jeg benytter enhver anledning til å anbefale akupunktur og homeopati, jeg da. Tror ikke jeg hadde blitt gravid uten den hjelpen. Det koster jo litt penger, men er fullstendig uten bivirkninger - kroppen får hjelp til å komme på rett kjøl, til å bli fruktbar igjen, som akupunktøren sa.

 

Jeg tror jeg hadde blitt gal hvis jeg ikke hadde fått noen hjelp i det hele tatt. Det trenger jo slett ikke være noe galt med hverken deg eller mannen, HI, men kanskje dere trenger litt finjustering. Jeg anbefaler det, i hvert fall!

[fått attpåklatt]

Kan du fortelle litt mer om homeopati og akupunktur Tobarnsmamma neste år! Hvor lenge gjorde du dette før du ble gravid?

Jeg har prøvd å bli gravid ca. et halvt år uten hell, så har nå bestilt time til gyn på fredag, og homeopat på mandag - er veldig spent :-) Takknemlig for litt info!

[Anonym bruker]

Hej!

 

Jag har 2 barn som jag fått efter 40 (1 pp och 2a pp). Kan vara bra gener men kan också vara all yoga jag har gjort sedan 1996... Læs artikeln i lænken nedan. Vældigt intressant. Håller på førfullt just nu med Kundaliniyoga - balansera hormoner, immunsystem mm. Vill gærna ha ett 3e barn - vi får se... ska prova akupunktur också nær mensen kommer tillbaka efter amningen.

 

http://www.yogajournal.com/lifestyle/586

 

 

 

[fått attpåklatt]

Så spennende! Kanskje man skal prøve litt yoga :-)

Jeg går på Elixia, og de har yoga der. Vet du om det er ok der?

[Tobarnsmamma!!!]

Yoga høres også spennende ut, ja! Jeg begynte med akupunktur i mai og ble gravid i august. Gikk stort sett en gang i uken, med lengre opphold i sommerferien. Etter hvert fikk jeg også noen homeopatipiller som skulle stabilisere hormonene ytterligere og sette enda mer fart i eggløsningen.

 

Jeg begynte fordi jeg hadde problemer med lange og uregelmessige sykluser, mellomblødninger, vanskelig å tidfeste EL etc. Og liten mens, lite sekret ved EL etc. Alt tydet på at hormonene var i ulage. Og jeg merket raskt framgang, syklusen ble mer stabil, mensen kraftigere (som tyder på at slimhinnen er tykkere og bedre), jeg kunne merke EL bedre. Jeg kastet alle EL-tester, orker ikke det maset, men begynte å tempe hver morgen. Det var nyttig, både for å tidfeste EL og for å se om f. eks tempen var høy nok i lutealfasen, som jo også har med rett hormonbalanse å gjøre.

 

Jeg vet ikke om dere har noen problemer med kroppene deres, eller om alt går som en klokke. Men uansett tror jeg akupunktur og homeopati kan hjelpe på noe, for det er jo så mange ting som spiller inn for å blli gravid.

 

Jeg gikk (og går fortsatt) på Klinikk Fjeld i Oslo, der de har spesialisert seg på fertilitet/graviditet. De behander også menn. Anbefales!

 

Det er jo mange inne som bruker Pergo etc. for noe av de samme problemene, men jeg sverger mer til det naturlige. Da har du jo også større sjanse for at kroppen fortsetter å fungere av seg selv. Tror jeg, i hvert fall.

[Håperogtror]

Interessant tråd! :-)

 

Jeg har to barn fra før, og er dypt takknmelig for det. Mannen min har ingen, og han ønsker mer enn noe annet å bli pappa - med mitt/vårt barn! Etter hvert som tiden har gått har jeg forstått at jeg gjerne vil gi ham den muligheten, og jeg har selv begynt å glede meg til at det (forhåpentligvis) vil skje. Så får tiden vise om vi får det til ;-)

[vill ha en 3a]

Hej!

 

Såg att jag blev anonym - det var inte meningen... Jag ær från sverige men har bott hær sedan 2005. Jag har inte gjort yoga på studio hær i oslo, utan bara i Stockholm. Just nu gør jag mina favoritpass från de kurser jag gått i Stockholm. Men, utan att eg veta, så tror jag att det ær skillnad på yoga (traditionell) och det man gør på SATS osv. Jag har alltid hållit på med kundaliniyoga (andning, stretch och avslappning) - en vældigt stillsam yoga och inte lika tuff som ex aschtanga. Efter att ha læst artikel tror jag att alla typ av avslappning ær bra... Jag gillar kundalini, så det kan jag verkligen anbefalla. Som det stod i artikel så ær det speciella øvningar som stimulerar hormonerna (skulderstående med benen rakt upp plogen). Men alla øvningar ska gøras i ett samanhang och inte utan uppværmning, så jag reckomenderar en kurs.

 

http://www.kundaliniyoga-no.blogspot.com/

 

Lycka till alla! Vi får se om vi blir gravida!!! :-). Jag ær 44 i dag och har en 3 åring och en 1 åring - ganska tufft... Ænnu tuffare med 3 så små, men man har ju knappast tid att vænta i min ålder.

[Tobarnsmamma!!!]

Jeg er i hvert fall overbevist om at det er veldig mange stadier mellom stadiene der man ikke får det til helt selv i løpet av noen få pp, og til at man må i gang med IVF og adopsjon. Det er jo noe man kan bidra med selv, kjerringråd, vitaminer. kosthold og trening - og MYE forskjellig hjelp å få, medisinsk og alternativt, så får man det til på egenhånd. Jeg vet godt at man blir stressa når tida begynner å gå uten at noe skjer, særlig når man har fått det til lett før. Men sett i gang med hjelpetiltak når frustrasjonen begynner å komme!

 

 

 

[fått attpåklatt]

Veldig bra tråd! Det er så mange oppegående og inspirerende damer her - all ære til de voksne kvinnene! Stå på!

 

 

 

[koala]

Vi har to på 6 og 3 år og jeg vil gjerne ha et barn til mens mannen min har vært negativ. Men han ser hvor viktig dette er for meg og at det er mindre viktig for ham å ikke ha fler enn det er for meg å ha fler barn. Så nå bruker vi ikke prevensjon men gjør heller ikke noe mer ut av det. Jeg kjenner at om jeg ikke blir gravid nå så har jeg gitt det en sjanse og vil ikke sitte og angre senere fordi jeg ikke gjorde noe med drømmen min. Det er helt uaktuelt å gå gjennom prøverør, hormoner el.l. det var ikke tilfelle første gang. VI gjorde alt "riktig" men det varte og rakk og jeg gikk tidlig til legen og fikk sjekket sædkvalitet først og var på vei mot eggledertest da jeg endelig etter over et år ble gravid! Når nestemann var ønsket gikk det raskere "bare" 4 måneders aktiv prøving. Felles for begge gangene er at når jeg begynte å ta slimløsende hostesaft i tablettform (gul pakke reseptfri, husker ikke navnet) Så skjedde det relativt kort tid etter dette. Når man tar slimløsende middel blir alle kroppens slimhinner mer flytende, også i skjeden. Jeg er ganske overbevist om at det var dette som var utslagsgivende for mine to graviditeter. Verdt å prøve i alle fall. Husk at det tar 5 dager før effekten er på topp så begynn når mensen dabber av.