Konflikt allerede

[Zoria1]

Barnet er ventet i April og det har allerede blitt diskusjoner. Han ser på det som en selvfølge at barnet skal bli døpt og jeg vil ikke at mitt barn skal døpes.

 

Jeg er ikke døpt, ikke mine to brødre heller men yngstebror hadde vi navnefest for. Både jeg og minstebror valgte å ikke konfirmere oss mens mellomstebror valgte borgerlig konfirmasjon. Min datter er heller ikke døpt og jeg tror ikke noen av oss noensinne har savnet dåpen da ingen hverken erkristne eller føler tilknytning til den norske kirke.

 

Min samboer og hele hans familie er alle døpt og konfirmert, ikke nødvendigvis bevisste valg men pga tradisjon. Fr meg er tradisjon et svært dårlig argument for å gjennomføre dåp el. konfirmasjon. Hadde ønsket om dåp vært begrunnet med religiøs overbevisning og tro så hadde jeg kunnet respektere det men blir feil for meg når man ikke engang er enig i hva kirken står for.

 

Jeg kan ikke stå i en kirke og love at jeg skal oppdra mitt barn i kristen tro og gi barnet en kristen oppdragelse, er det så vanskelig å forstå? Jeg nekter å stå og lyve foran familie, venner og prest!

[TrustNoOne (but Me)]

Forstår deg veldig godt! Heldigvis har jeg en kjempesnill sambo som gikk med på navnefest siden jeg er humanetiker og overhodet ikke er interessert i å blande inn kirken i mitt barns liv. Dere har litt tid på dere ennå, forhåpentligvis vil han ha forståelse for ditt syn og dere kan inngå et kompromiss.

[Anonym bruker]

jeg har en kusine som for en del år siden skulle konfimeres, hun var ikke blitt døpt fra før, å syntes hele greia med å skulle døpes når hun var 15 år gammel var ganske pinelig. Hennes foreldre hadde da altså ikke døpt henne når hun var baby, Men hun valgte å la seg selv døpes, og så konfimeres,

Mener ikke å rette en finger på hverken det ene eller det andre, men husk at dersom ditt barn den gangen faktisk vil konfimeres, er det en større belastning å la seg døpes ved 15-års alder enn å muligens skrive seg ut fra kirken når hun kan det.

[Anonym bruker]

Jeg mener det helt feil å døpe barnet sitt pga tradisjon. Og hva er hensikten?

Jeg selv ble ikke døpt og syntes dette var helt flott. Når jeg ble større fikk jeg jo da velge selv hva jeg ville gjøre uten press fra noen! Og med tanke på konfirmasjon så fins det andre alternativ enn å konfirmere seg i kirken.

Vårt barn skal heller ikke døpes. Verken jeg eller faren er kristne og føler derfor at dette er helt feil selv om svigers ikke er helt fornøyd.

Da får barnet velge helt selv! Mener det er det rette!

[Anonym bruker]

Om mine barn som femtenåringer vil konfirmere seg i kirken får det være viktig nok for dem til at de må ta det med å la seg døpe først. I mine øyne er det ikke engang et argument at "det kan hende barna dine vil la seg konfirmere kirkelig". Ja, vil de det så skal jeg stille opp, men da får det være et helt bevisst valg.

 

Jeg er ikke religiøs, men jeg har respekt for andre menneskers tro. Jeg står ikke i noen kirke og lyver nei!

[Anonym bruker]

I min familie så var det nok forventet at jeg ikke kom til å døpe mine barn siden jeg selv ikke er døpt, men for min kjære var det ikke likedan..

Han var enig med meg så vi tok aldri noen diskusjon på dette. Ingen av oss så på dåpen som et alternativ siden vi ikke er kristne...

 

Men hans familie strevde med dette valget ja.. Ingen de kjenner har noen gang valgt noe annet.. og selv om de ikke sa noe direkte så kom kommentarene underliggende ja.. og jeg kan ikke si jeg likte at det var slik, men overså dem. Kommenterte de ikke.

 

og etter at vi hadde hatt navnefest for vår første så stilnet det.. Man kan jo fortsatt døpe barna etterpå. Det er jo ikke slik at man tar et valg og enten eller, men de forstod vel at det var slik vi gjorde det og fant ut at dette var jo en koselig sermoni.

 

Så jeg syns at alle skal gjøre det som er riktig for mammaen og pappaen til barnet ikke hele slekta. Det er tross alt derfor vi er mammaer og pappaer.. vi skal ta valg for barnet.. og syns vi dette er rett så gjør vi det.

Kjenner folk som sier de kun velger dåp pga besteforeldre og slikt og er kvalm der de sitter i kirka og døper fordi det føles så feil...

Slike ting klarer jeg ikke i min villeste fantasi å forstå..

[Anonym bruker]

- jeg mener at dette er et valg mor og far alene skal ta, det er de som er foreldrene til barnet.

- om du ikke ønsker det og men barnefar ønsker det (og kan love å oppdra det i en kristen tro) så må dere finne en løsning

- jeg personlig synes ikke noe om å døpe barn pga tradisjon, derfor har vi meldt oss ut av statskirka, vi nekter å stå og lyve

- vi skal heller ikke ha navnfest via det human etiske, men bare holde et privat selskap på barnets navndag (faktisk så passer det fint, da er babyen ca 5 mnd gammel)

- de som ikke respekterer vårt valg får bare la vær å komme, enkelt å greit (men jeg tror faktisk at alle kommer, de bare trenger litt tid til å godta at vi bryter en tradisjon)