Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #1 Skrevet 22. september 2008 I helga så sa jeg til mannen min at han godt kunne stå opp om natten når dattra vår skulle ha mat, og det er første gang jeg noen gang har bedt han om det, på 3 mnd.... Syntes ikke jeg skal kreve at han skal stå opp når han skal på jobb og slik, men akkurat nå i helga så følte jeg for og få sove ut litt... Men da jeg ba han om det så sa svigermora mi at det ikke var noe synd på meg, for jeg kunne jo tross alt legge meg på dagen, mens babyen sov, men det kunne ikke han. Jeg prøvde og forklare at når hun sover på dagen, så må jeg gjøre noe hjemme, for det rekker jeg ikke når hun er våken... Men allikevel så mente hun at jeg burde klare og stå opp selv.... Jeg ble noe så fryktelig irritert på henne, for for det første så tok hun det opp mens andre satt i nærheten, og hun var på meg hele fordømte helga, og bare hakket på meg, jeg har tydeligvis gjort henne ett eller annet, selv om jeg ikke har peiling på hva. Men syntes dere at det var urimelig av meg, og be han om og stå opp???? Og hvordan hadde dere håndtert ei svigermor fra helvete?? (er ikke første gangen hu er purkete for og si det sånn)
Anne-B. Skrevet 22. september 2008 #2 Skrevet 22. september 2008 Neste gang hun blander seg i deres privatliv, så sier du bare at det er noe dere blir enige om, dere i mellom. Hva andre mener, er urelevant. Svigermora di har nok vært vant til at hun har måttet gjøre slike ting hele alene, så derfor mener hun vel at du også bør gjøre det. Ærlit talt, å ofre søvn og hvile gjør deg ikke til en bedre mor! Syns ikke det er urimelig, selv om du kan sove på dagen, så blir det ikke slik som faste og dype søvnen man får om natta når man får sove i ett strekk.
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #3 Skrevet 22. september 2008 Din svigermor har da ingenting med hvordan du og din mann fordeler oppgavene i deres hjem!!!!! Og jeg hadde ikke vært redd med å gjøre henne kjent med dette heller. Det er helt vanlig at fedre hjelper til med å opdra sine egen barn. Både i ukedager og helger. Vi har fra dag èn tatt annenhver natt her hjemme. Min mann har alltid jobbet, mens jeg er hjemme med barn. Og ja - det er en fulltidsjobb det også. I helgene sover vi litt lengre om morgenene, men står opp tidlig annenhver dag og natt. Selv får jeg ikke til å sove på dagtid! Det beste hadde jo vært om din mann kunne blitt et skikkelig mannfolk og sett dette selv. Og ikke ventet med at du skulle spør ham om hjelp. Er han en liten guttinge når svigermor er på besøk?! Man sier da til sin egen mor at det ikke er noen problem å stå opp med sitt eget barn! Svigermødre forblir svigermødre..... Si til henne når det er noe som plager deg! Og fortell mannen din at du forventer at han manner seg opp.
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #4 Skrevet 22. september 2008 Nei, jeg syns absolutt ikke at det er urimelig. Dere burde dele på det i helgene og når han evt. har fri. I allefall da. Høres ut som han har sluppet litt lett unna. Hadde irritert vettet av meg hadde min svigermor sagt noe slikt!! Og hadde ikke likt henne mye da. Hun høres ut som hun er av den gamle skolen. Sikkert veldig slitsomt, siden mannen din da er oppdratt til at kvinner tar seg av barna.
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #5 Skrevet 22. september 2008 Ærlig talt. Du har villig liggi med spredde bein så får du ta ansvar for det også.
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #6 Skrevet 22. september 2008 Jeg må nesten legge til at mannen min sier at han godt kan stå opp og hjelpe meg, men jeg har ikke villet det, så lenge han skal på jobb, så det er ikke han som er problemet... Han er veldig flink til og hjelpe meg når han er hjemme, men jeg har stått opp om natta fordi jeg våkner uansett, og ikke har vært så sliten og følt behov for og sove før nå i helga... Men han har litt vanskelig med og si i mot mor si i plenium, og det er det som irriterer meg + det at hun bare hakker og er nedtalende mot meg når vi møtes. Har sagt klart i fra til mannen min at dette var siste gangen jeg reiste på helge tur med henne, for slik gidder jeg ikke, og han var enig i det.. HI
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #7 Skrevet 22. september 2008 Nettopp! Da bør jo mannen også ta ansvar! Hans ben var vel like spredd?
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #8 Skrevet 22. september 2008 det kommer helt ann på settingen syns jeg. Hvis du bare kommer med utsagnet plutselig så forstår jeg han kan bli lei. Hva med og "spørre" diskutere dette på forhånd, så kommer d ikke så brått på han. Litt sånn man gjør til ungene, si og fortelle litt på forhånd ,før en ting skjer. Du sier ikke noe om åssen du sa det, Du kan være lei og kreve det,... det blir feil i mine ører.men spør folk meg på en ok måte så er jeg oxo ok. tror dere bør snakke snakke snkke sammen,, kominikasjonspoblemer ser det ut til.. det er STOR forskjell å sove på dagen og natta. det med svigers hadde jeg blitt sinna til slutt, men åssen viste hu det da? har sønnen løpt og sladdret til mamma da, ellerhar du vært ute etter sympati, så fikk du det ikke?
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #9 Skrevet 22. september 2008 ÅÅÅÅ??? Lå han med spredde ben....jaja,
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #10 Skrevet 22. september 2008 Du kan skylde deg selv på en måte nå da? Han har ikke behøvd så i nå skal han.Ikke rart det går rundt i hue på en mann. Tror dere fr sette dere ned og prate. D med svigers... ikke kom med tomme trusler..har du sagt at du ikke vil dra , så IKKE dra..Det blir for teit
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #11 Skrevet 22. september 2008 Men problemet er som sagt ikke han, han sto opp han, og tok henne når hun våknet, og var sulten, uten og klage.. Problemet er svigermor, og måten hun snakker til meg og sånn på.... Jeg kommer absolutt ikke med tomme trusler, jeg kommer ikke til og dra på tur med henne igjen noen gang, for slik hun behandler meg trenger jeg ikke og finne meg i... HI
Pappalille Skrevet 22. september 2008 #12 Skrevet 22. september 2008 "Var det noen som spurte deg hva du synes, eller ba om råd?" Er en fin ting å si til folk som blander seg oppi ting de ikke har noe med. Gratulerer med godt valg av mann =D De har det med å bli litt pysete i nærheten av mora si alle sammen, det er ikke bare din ;-)
___ Skrevet 22. september 2008 #13 Skrevet 22. september 2008 Jeg synes ikke du var urimlig som ba ham stå opp en natt i helgen. I uka er jeg enig i at det stort sett bør være din jobb hvis du er i permisjon og han i jobb, men i helgen har dere like mye mulighet til å sove på dagen når dere trenger det så da føler jeg det er retferdig å ta en dag hver.
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #14 Skrevet 22. september 2008 Mannen min krevde at jeg gikk over til MME, da ga jeg klar beskjed om at han pent måtte stå opp om natta annen hver gang med meg for å mate babyen. Grunnen til at han krevde jeg skulle begynne med MME var fordi han måtte høre på ungen skrike mens jeg pumpet meg om natta og det likte han ikke. H*n kunne ikke ammes og måtte få MM på flaske. Han stod opp midt i uka også han da, selv om han skulle på jobb.
Plutselig_gravid Skrevet 22. september 2008 #15 Skrevet 22. september 2008 Du er ikke urimelig i det hele tatt. Selvfølgelig skal far slippe å stå opp om natta når han skal på jobb dagenb derpå, men i helgene kan far trå til også. Er ikke det samme å ta en lur på dagen som å kunne få sove mer eller mindre hele natta uten de store avbrytelsen. Og da er det mye annet som skal gjøres, ikke sant.! Men, ville ikke brydd meg så mye om hva svigermor sa. Hun er nok bare misunnelig på at dagens mødre faktisk får litt hjelp til nattevåk, bleieskift osv. Det kunne man ikke forvente før - og gjorde det heller ikke. De måtte klare alt selv. Du har forresten en flink mann:)
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #16 Skrevet 22. september 2008 Huff, det var kjip situasjon, HI. A propos anonym over her: min mor ble nok oppdratt til å bite tenna sammen og ikke klage og klare alt selv. Et resultat av dette er at hum på mange områder ikke unner andre å ha det bedre enn hum synes hun har hatt det selv. Det er vanvittig irriterende med kommentarene hun kommer med i hytt og pine - noe a la det du beskriver, HI. Jeg prøver å overhøre det og ikke kommentere. Men noen ganger sprekker jeg og sier min hjertens mening - enten at dette har hun ikke noe med eller at vi kan ha det bra selv om hun i sin tid opplevde at alt som har med unger å gjøre skal være et slit. Men til deg vil jeg si at svigers ikke har noe med hvordan du og din mann ordner dere. Tror det er skikkelig tabbe å la henne tro at hun har noe som helst å si på den fronten. Hun bør bli fortatl at det er ikke noe mindre enn skikkelig frekt å legge seg opp i deres situasjon. Til din mann ville jeg kanskje sagt at han får ta ansvar som voksen og ikke la moren sin omtale ham som en liten duttebass som trenger at mor passer på at han har det bra...
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #17 Skrevet 22. september 2008 Herregud, kutt ut sånne idiotkommentarer. Vi har ikke bruk for det!
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #18 Skrevet 22. september 2008 denne var til anonym 8.40 selvsagt.
Anonym bruker Skrevet 22. september 2008 #19 Skrevet 22. september 2008 Hva pokker har svigermor med deres privatliv å gjøre? Snakk med mannen din og gi klar beskjed om at om han ikke er mann nok til å kjempe sine egne kamper, så er han ikke den mannen du trodde han var. Neste gang hun blander seg inn, så bare spør henne et spørsmål: Og hva har du med det å gjøre? Om hun svarer han er min sønn+++ så svarer du med en kort setning igjen: Jeg vet at du er hans mor, men hva har du med vårt ekteskap å gjøre? Det er ikke urimelig av deg å be han stå opp. Men han burde da heller ikke gå og syte til sin mor. Ammer hun mannen din fortsatt? Mannen din er den som skal forsvare deg ovenfor sin mor. Ikke la henne gå til angrep på deg. Min samboer forsvarer meg overnfor sin egen mor. Jeg er gravid og kun samboer. Hans mor er KRISTEN og maste på meg om å gifte meg med han og døpe vårt ufødte barn. Hun fortalte meg også hvilket kjønn ungen kom til å bli(hun tok feil der gitt!!!!) før jeg var 12 uker på vei, og at hun hadde krav på 50% av den ungen. (eh, 50% til svigermor og 50% til min mor?? da har jo jeg ikke et barn lenger jo?!?!). Han har sagt klart ifra til henne at ekteskap, dåp og navn til ungen får hun IKKE LOV til å diskutere med meg eller ta opp med meg. Jeg sa ifra til min samboer at jeg kommer ikke til å overleve i forholdet med han om hun skal blande seg inn i vår hverdag. Så fortalte jeg han skrekkscenarioet der jeg så for meg hun som skviste seg inn på føden mellom jordmor og han og skulle ta imot ungen. Han forsto meg etter den samtalen og det har aldri vært noe problem siden. Nå er det bare for meg å si ifra om hun gjør noe upassende. Så neste gang hun gjør det mot meg foran familien, sier han klart ifra at sånn snakker du ikke til min gravide samboer. Så unnskylder hun seg og prøver å bortforklare det og smisker med meg og han i flere uker etterpå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå