Kutte han ut eller forsette å treffe/date han?

[Anonym bruker]

Håper på noen gode råd her nå....

 

For en stund siden traff jeg en mann som jeg i begynnelsen tenkte at "han kommer jeg aldri til få noe forhold til....han er ikke noe for meg..." men vi forsatte å ha kontakt, og han var innimellom ganske ivrig...tilslutt tok nyskjerrigheten overhånd en gang, og vi havna rett og slett til sengs....etter dette ble vi vel egentlig "sengekamerater" og jeg takla d veldig greit. Lenge...men så etterhvert begynte følelser å utvikle seg....og vi hadde et lite opphold... men så begynte vi å treffe hverandre igjen, og har gjort d nå i 2-3 mnd. Vi trives svært godt i hverandres selskap, d er langt ifra bare noe sengekamerat-forhold nå. Jeg har rett og slett blitt svært glad i denne mannen.... han har også blitt glad i meg, men er veldig usikker på om dette er det helt store liksom. Vi har prata mye om hva vi skal gjøre med det forholdet vi har, for kjærester er vi ikke, selv om vi oppfører oss sånn når vi er sammen. Og han sier at han ikke finner helt roen...at han har lyst til å treffe noen som kanskje setter følelsene i full sving, selv om han ikke vet om d noengang skjer.... For dette med meg og han starta jo ikke sånn...det var ingen stormende forelskelse.... Og nå vet jeg/vi/han rett og slett ikke hva vi skal gjøre!!! Skal vi fortsette og treffe hverandre, og se om dette kan bli noe bra? Skal vi kutte ut? Tror kanskje jeg har litt mere følelser her enn han har...og d er ikke godt.... Blir egentlig sprø av å gå rundt sånn og ikke ha noen avklaring på forholdet vårt!! For jeg kunne godt tenkt meg å se om dette kan bli noe bra....og tanken på å kutte han ut gjør bare vondt langt inni sjela, og tanken på at han skal treffe noen andre gjør like vondt.... Han sier han ikke hadde likt at jeg hadde truffet noen andre heller.... Men han er mye mer usikker på meg enn jeg er på han...men han har ikke lyst til å kutte meg ut heller... Og han er ikke en mann som sier d bare for å få i pose og sekk liksom.... Dette blei både langt og rotete tror jeg...men jeg trenger sårt råd her nå, vi har prata sammen om dette masse nå i d siste, men kommer ingen vei!!!

 

Og jeg blir bare mer og mer glad i han (men d har ikke vært noen stormende forelskelse for meg heller.....)...og orker ikke ha d sånn lenger..... Hjelp!!!!!!

[MaybeAgain]

Jeg er langt fra noen ekspert på området, men her er mitt råd:

 

Jeg ville IKKE ha fortsatt sånn "halvveis" om dere begge er så usikker - jeg tror ikke det lover noe godt.

 

Avtal en pause - at dere ikke skal treffe hverandre på for eksempel 1 mnd. Ikke ringe, treffes, ha noe kontakt. I denne mnd gjør dere selvsagt som dere vil - dere er jo i prinsippet single.

 

Når mnd er omme kan dere ta kontakt med hverandre igjen (dersom dere vil det), eller så har det hele ebbet ut i sanden....

 

Enten savner dere hverandre grenseløs, eller så var det ikke så farlig likevel. Da får dere svar en gang for alle.

 

Lykke til uansett hva dere gjør!

 

[Moi 32]

Jeg syns det høres ut som om dere har noe som er alt for fint til å gi slipp på! Kanskje han er litt tilbakeholden/usikker fordi du var det i starten? Kankje han bare trenger å se og høre hva du fatisk føler? Kankje forelskelsen kommer ordentlg om dere lar den slippe til? Spør du meg er stormende forelsker bare "forblindende" og dermed gjør mer "skade" enn nytte!

 

Gi det nå i hvert fall et reellt forsøk først! :oD

[Anonym bruker]

HI her... takk for to gode svar, som også var to heeeelt forskjellige svar...

 

Har ikke blitt noe klokere egentlig, men jeg må jo innrømme at jeg kunne godt tenke meg å gi dette en sjangse.... Men d er jo like mye opp til han... Og han er fullstendig klar over hva jeg føler for han! Og han vet at dette sliter på meg... Han har d ikke lett han heller, men d er nok litt lettere for han allikevel... D er han som er mest usikker, og når han sier han er redd for at han skal treffe en annen, som setter følelsene hans i full fyr, ja det er ikke godt å høre....Jeg har hele tiden på følelsen at han er "på utkikk"... Samtidig ville han ikke på nåværende tidspunkt likt at jeg fant en annen heller... Men han er mer redd for at han selv skal gjøre d, enn meg, for jeg har nok mer følelser for han...virker d ihvertfall som... Vi kommer ingen vei m d første ser d ut som... Men jo lengre tid går jo verre blir d, og jeg klarer bare ikke å kutte han ut... Nå sitter jeg her og gruer meg til helga. Vi har unger begge to, som begge har annenhver uke, men forskjellige uker....så til helga har han fri men ikke jeg. og da bekymrer jeg meg grenseløst for hva han driver med, og det er egentlig d verste....!!!!! han bekymrer seg nok ikke like mye for meg tror jeg....

 

Tar gjerne imot flere råd her, noen som har opplevd noe liknende kanskje??