Hvordan hadde dere reagert, og hadde dere sagt noe... Og isåfall hva?

[Leirha]

Syns ting kan være litt anstrengt mellom svigermor og meg.

Hun er en veldig hyggelig dame, men noen ting reagerer jeg litt på.

Det ene er at hun har et veldig kjærlug forhold til sin sønn, min samboer.

Det vil si, hun er veldig glad i ham, og behandler ham fortsatt som sin lille sønn og duller og daller i det lengste når vi er der, med ham altså.

Dette er ikke jeg vandt med, og syns det er litt ekkelt.

Det er super fint at hun viser at hun er glad i han, det skal hun jo, men det er forskjell på en snart 30åring og en 5åring mener jeg.

Det er nå det..

 

SÅ er det det, sønnen vår er hennes første barnebarn, og hun duller minst like mye med hah, forståelig nok.

Det er slik det skal være.

Men jeg oppi alt dette så behandles jeg som luft, jeg er liksom ikke der.

Syns det er rart, for jeg ser ikke at vi har noen problemer oss immellom, tvert o\imot (utennom dette da).

Har reagert litt på det skal jeg innrømme, for det har faktisk vært veldig rart til tider.

Men det som fikk meg for alvor til å reagere var at hun sendte oss en fotobok med bilder av lillegutten vår.

Bildene var fra bilder jeg hadde sndt henne (så jeg kunne laget den selv)

Tror jeg sendte bortimot 600bilder.

Boken var veldig fin den, men det var ikke et eneste bilde av meg i den.

Bare vår lille sønn og min samboer.

Det var et bilde av ham sammen med min eldste sønn (som ikke er hennes barnebarn), og jeg tror jed er en 50 bilder.

Syns det var veldig rart, og veldig vondt faktisk.

Hadde dere reagert?

Og hadde dere sagt noe? HVA isåfall? hvordan?

Jeg orker ikke å ha det sånn altså...

[OsloMor]

Typisk svigermor,spør du meg... Synes ikke det er rart du reagerer, men tror ikke det er noe å gjøre med egentlig. Ikke før det blir enda mer graverende evt., da får du be mannen din om å snakke til henne.Det er ikke lett, men bedre enn at du gjøre det, da det er en viss sjanse for at det blir tatt opp i verste mening (ja, jeg snakker av erfaring her;).

Lykke til:)!

[UnePune äntligen hemma!]

Trur ærlig talt jeg hadde levert det tilbake til henne, sagt jeg blei lei meg og spurt om hvorfor hun er slik. Lett å si for meg som ikke er der, men det er det jeg hadde håpa jeg hadde turt og gjort. Lykke til!

[Gjest]

Forstår at du reagerer, men jeg hadde ikke orket å lage noen konflikt ut av det. Vær litt overbærende og jatt med henne ;-)

[Leirha]

Jeg gjør det, har ihvertfall gjort det til nå.

Samboeeren min satte henne på plass da hun buste ut med "neimen er mamma stygg med deg?" en gang han gråt litt.

Han ble ganske sint og lurte på hvorfor i all verden hun sa noe sånnt, jeg som vat verdens beste mor i hans øyne... Da ble jeg faktisk ganske glad.

Men går det lenger nå, så må jeg rett å slett be ham si nnoe, for jeg orker ikke reise opp til dem for å være dr i helger og bli behandlet som luft.

 

[Gjest]

Herregud, for ei kjerring :-S

Hadde heller sagt noe selv fremfor å få samboeren min til å si noe (men vi har snart vært sammen i 10 år, så jeg kjenner de jo ganske godt)

[*Molly mus*]

Skjønner at du blir skuffet, minner meg om min svigermor det der..

Jeg ville levert tilbake boken med bildene å sagt at det var skuffende at hun ikke hadde satt inn noen bilder av deg.

Dere er jo tross alt en familie, da mener jeg alle i familien skal være på bildene i en sånn bok.

[lille oscar + bebis]

eller si det på en spøkefull måte? Sånn der, jammen det var godt gjort å finne 50 bilder og ikke ta noen av meg! er jeg såå fæl da? med en litt sånn spøkefull undertone.. Så ser du hva hun svarer... hvis hun blir flau eller snur seg vekk så vet du at hun gjorde det med vilje...hvis hun svarer deg spøkefullt tilbake så får du kanskje svar på noe?

vet ikke jeg altså, men jeg hadde gjort det sånn

[Mamma til to tette]

Dette er akkurat noe min svigermor kunne gjort! hun er takknemlig for barnebarn hun kan dulle med men kunne nok droppet meg på kjøpet ,-) Hun ser det nok selv men mangler selvinnsikt til å behandle det. Som da hun viste fram bilder til alle av vår første sønn og fortalte hvor mye han lignet på sin far. Da var det en som sa til henne "Det gjør han sikkert, men vi kan jo egentlig ikke bedømme det for du har jo ikke med et eneste bilde av moren!". ". Dette fortalte hun meg selv men ærlig talt så er jeg kommet til et punkt hvor jeg ikke bryr meg lenger. Jeg forstår det er sårt men jeg har ihvertfall fått et bedre liv ved å bare bry meg om folk jeg får noe ut av. Jeg klarer å ha et greit forhold til henne men vi blir aldri perlevenner og mannen min forstår meg.

[Tøysetipp]

Er hun mindre begavet eller?

 

Jeg hadde sagt noe i ren skjær ironi- og tøyset det bort..og kremtet litt.

På tide å tørke samboer bak øra, ja.. Eller be han legge seg ned i fosterstilling å sutte på tommelen- just for old times.

 

Svært lite flatterende med slike mennesker- og jeg hadde fått falsk krupp av sånne dikkerier..

 

 

[Eve Dallas]

Svigermødre kan være en pest og en plage!

Mitt beste råd er å ha minst mulig med henne å gjøre, det var det eneste som hjalp for min del.

Hvis samboeren din vil reise på besøk en helg er jo det flott. Send gutten med ham og få deg en frihelg!

Ikke anstreng deg med å sende bilder ol., det kan samboeren din gjøre hvis han vil. Det er da ikke din jobb.

Ikke ring, vær høflig, men kort i telefonen når hun ringer.

Bare ikke vis noe som helt engasjement.

Jeg har slitt med min svigerfamilie i snart 17 år, og vet av erfaring at ting sjelden blir bedre.

Gi opp, ikke bry deg. Jo mindre du snakker om/med de jo bedre er det for nattesøvnen!!!!!

[Gjest]

jeg hadde sagt det rett ut, "herregud, slutt å dulle, han er 30 år. Og sønnen min har jeg planlagt at skal ha LITt mer baller enn sønnen din, så kutt ut dullinga der og" vel og merke i et noe spøkefullt tonefall..

 

 

[Leirha]

Haha! Godt sagt! Ja håper det blir litt mer takk i sønnen min en samboeren min for å si det sånn.