Mine, dine og våre barn burde vært anonymforum også

[Anonym bruker]

Ikke så greit å bli kjent igjen som stemor eller biomor av andre.

Jeg vil gjerne skrive om mine barns stemor og bf, men uten å signere med nick.

Det er frustrerende å se skuffelsen i mine barns øyne når de gang på gang blir oversett av både BF og stemor. Som mor føler jeg meg maktesløs.

 

Ikke noe rart at det er mange eventyr som inneholder en ond stemor.

 

Skjønner ikke stemødre at barna en dag blir voksne, og for alltid tar med seg disse ondskapsfulle hendelsene inn i voksen alder?

Hvordan kan ei stemor se barnet inn i øynene når hun forskjellsbehandler to barn som har samme pappa?

 

[Anonym bruker]

trodde man kunne være anonym der jeg..

[Anonym bruker]

jeg er mer enig i et innlegg som var skrevet her tidligere i dag, om at det tross alt er barnefar som er idiot som lar noen forskjellsbehandle sine barn.

 

stemor som ikke har barn fra tidligere forhold skjønner kanskje ikke hva hun gjør, kanskje hun tror det skal være sånn????

 

hun blir i allefall aldri like glad i sine stebarn som i sine egne..

 

jeg og min mann har begge barn fra tidligere forhold, og jeg har mye mer lyst til å kjøpe ting til mine egne barn (jeg jobber og tjener penger selv) enn til hans barn som jeg knapt kjenner...

 

vi har mange barn til sammen og jeg får jo aldri råd til å handle til mine egne om jeg alltid må handle likt til hans også??????

 

men julegaver og bursdagsgaver får de likt :-) og jeg er glad i stebarna mine.

[Anonym bruker]

Nå var det jeg som la ut det innlegget også, og er stadig vekk sjokkert over hva bf kan stå og "se på", uten å løfte en finger for våre felles barn.

Det ser ut som stemor har all makt.Selv om hans ansvar er stort.

Tafatt fyr, med andre ord.

 

HI

[Anonym bruker]

Stemor har vel også mesteparten av makten over disse feige mennene vi valgte å forlate, nettopp på grunn av feigheten.

 

Når barna blir eldre så velger de bort det som ikke føles bra og det er fint. Da får far sitte der med nye dama og angre selv om det ikke hjelper en skit.

 

 

[Anonym bruker]

Min bror og hans kone er begredelige eksempler på hvordan man behandler "besøksbarna". Hans kones datter har prinsesseseng på rommet, CDspiller, tv og eget rom. Hans to sønner deler et trangt kott, ligger i en vaklevoren køyeseng, ingen tv, ingen cdspiller og rommet er lagringsplass for alt mulig skrot og rot. Konas argument er at datteren hennes bor hos dem 50% av tiden,derfor må hun ha fullt utstyrt rom. Guttene er der bare 30% av tiden. Saken er den at hos moren har de det heller ikke så greit i og med at moren er arbeidsledig og ikke har råd til noen ting. Broren min tjener nesten en halv mill i året og unner ikke barna sine mer enn som så. Men man vet hvem som er sjefen der i huset; kona hans. Nå er imidlertid guttene blitt så store at de ikke vil til faren mer, de nekter. De føler og kjenner på forskjellene og godtar dem ikke mer. Så det var den investeringen i tid og oppmerksomhet mot egne barn. Broren min har i alle fall ingen grunn til å klage når han sitter der alene og gammel.