Kjønn

[Anonym bruker]

Er 20 uker på vei, og på UL så vi akkurat som en liten snurrebass. Kjenner jeg egentlig innerst inne ble kjempeskuffa. For jeg vil ha jente.

Hva er gærnt med meg?

[hva skal barnet hete?]

er vel ikke noe gærnt med deg. Er lov å bli skuffa vet du. Men når prinsen din kommer tror jeg nok du glemmer den følelsen temmelig fort:)

[overkill]

Så lenge denne følelsen går over er det ingenting i vegen med deg.

Sjølv trudde eg bestemt at vi skulle få ei jente. Difor ba eg om å få vite kjønn på ul. Då det viste seg at det var ein gut var eg skuffa nokre timar. Mest fordi det ikkje samsvarte med forventningane. Etter nokre dagar kunne eg ikkje skjønne at eg hadde ønska meg ei jente, då var det ingenting i heile verda eg ville ha meir enn ein nydeleg liten gut.

Du skal sjå at det same skjer deg.

No er det nesten slik at eg helst vil ha gut neste gang for dei veit eg korleis ein skal handtere:)

[Frøken Løken]

Med førstemann visste eg ikkje kjønnet, men ønska vel innerst inne at det var i jente. Difor måtte eg overbevise meg sjølv om at det var ein gut, så eg ikkje skulle bli skuffa når babyen kom. Ut kom ein gutt, og eg blei absolutt ikkje skuffa.

Du er nok absolutt ikkje åleine om den følelsen, men trur nok dei aller fleste gløymer alt sånt når babyen kjem.

[birrisj05.02.09]

Samboer har en gutt fra før, jeg har bare brødre, de fire minste barna i slekta mi på pappa si side er gutter osv.

Så derfor ønsker jeg så sterkt ei jente, for føler jeg har nok gutter. Og er mange som har drømt at det kommer ei jente, så derfor har jeg på en måte innstilt meg på det, så var utrolig skuffende å se at det var noe som lignet på en snurrebass mellom bena på fosteret. Nesten så jeg blir deprimert når jeg tenker på det.

Og nei, det er ikke slik at jeg ikke ønsker dette barnet om det er en gutt, absolutt ikke. Kommer til å bli like glad i det som i ei jente..

Men jeg blir rett og slett deppa når jeg tenker på det, for hadde allerede innstilt meg på jente. Og da hjelper det ikke akkurat at jeg føler jeg er alene om dette barnet heller, fordi pappaen ikke gidder å engasjere seg i innkjøp, navnevalg osv.. alt han tenker på er penger!

[birrisj05.02.09]

Hehe, glemte anonym, men det gjør egentlig ikke noe, var bare i tilfelle noen jeg kjenner skulle ramle over dette.. men er ikke noe farlig uansett da

[overkill]

Det er vel berre å innsjå at vi damer er meir opptatt av slike ting enn menn (stort sett). Om du prøver å sjå realistisk på det er fire mnd igjen til termin og altså bøttevis av tid til å gjere innkjøp og finne namn.

Sjølv byrja eg med dette allereie etter ni veker på veg, men eg forventa ikkje at manne min skulle ta av. Han var derimot svært begeistra og engasjert når bornet først kom.

[birrisj05.02.09]

Fikk litt panikk her om dagen når ei venninne sa at hun bare må begynne med julegaver allerede nå, om hun skulle rekke over alt..

Og med tanke på at jeg da skal ha babyutstyr, julegaver, bil og kjøpe leilighet, helst før babyen kommer, alt sammen, så stresser jeg litt med å få unna litt på hver lønning.

Jeg har også litt økt fostervann, så om det ikke stabiliserer seg kan det godt hende mini kommer 2 mnd før tida, så er lurt å ha ting klart iallefall til jul, tenkte jeg.

huff, drittdag