To flotte setninger gitt.

[prekæs]

"Frihet under ansvar" tolker jeg slik: "Du gjør som du vil, men får du problemer er det ikke mitt problem"

"Prøve og feile" tolker jeg slik: "Du gjør som du vil, og angrer du etterpå er det din egen skyld"

Mener disse setningene må være tidenes ansvarsfraskrivelse når de er brukt av foreldre og oppdragere. Kunne sikkert dratt dram haugevis av eksempler men tar kun denne: "Jasså, du er i ett nazi miljø nå jenta mi. Får håpe du treffer noen hyggelige venner da":S

Meninger?

[:::) Frøken Velferdsrett]

det spørs jo hva man mener. når jeg sier frihet under ansvar så mener jeg "misbruker du friheten med ikke og ta det ansvaret du skal har du ikke lenger den friheten."

 

men jeg er veldig for foreldre som er aktive innen barnas liv, som engasjerer seg, som setter klarer grenser for hva som er rett og galt. og det må begyne lenge før "frihet under ansvar" kommer inn.

 

så prekæs, hva ville du gjort om datteren din fikk nazi venner? hvordan forholde seg til en slik sitvasjon?

[Bring_it_on!!:))]

Vel... Nå synes jeg du har dratt det til det ytterste... Frihet under ansvar er noe jeg synes er faktisk et fin ting og si.. Egentlig også det samme med prøve og feile...

 

Hadde jeg gitt min sønn frihet under ansvar ville jeg også forklart i samme slengen at viser det seg sånn at du ikka taklet denne friheten og derfor fortsatt trenger trygge rammer på dette området så vil det bli satt begrensninger igjen.. Da har man også prøver og feilet i samme slengen..

 

Jeg vil ikke beskytte sønnen min mot alle dagligdagse feller han kan gå i frem til han havner på gamlehjem... Jeg vil helt sikkert fortelle han mine erfaringer rundt saken.., men om han vil ta mine råd til etterretning er jo en helt annen sak.. Gjør han ikke det og går i fellen så han han prøvd og feilet.. Ser ikke noe galt i det.. Litt sånn man lærer seg selv og kjenne.. Ikke minst samfunnet...

 

Men de 2 setningen du nevner her er jo gjerne noe man sier når man er kommet i alderen hvor barna gjerne prøver og løsrive seg fra foreldrene.. Hvor det er naturlig at de ønsker litt mere frihet .. Hvor de vil lage egne erfaringer,,. Og at sønnen min skal ha egne erfaringer kontra bare leve på mine unner jeg han.. =)

[prekæs]

Det er nettopp det. Man vil oppleve problemstilliger som foreldre som man i den villeste fantasi ikke kunne forestille seg. Og de villeste diskusjoner pga små og store ting. I "nazisituasjon" hadde jeg nok vurdert sterkt å stenge henne inne. Ren og skjær husarrest. Og tatt levenet som det kom. I tillegg til å prøve å forklare henne at omgås du slike, kan du risikere å sette deg i bås for resten av livet.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jepp. kraftig husarest hadde nok jeg også prøvd.

 

fribarneoppdragelse har jeg aldri sett funke på noen bra måte på noen, inkludert meg selv.

[prekæs]

Altså. Jeg har en evigvarende situasjon her i huset om tatovering og piercing på 16 åringen min. Jeg sier nei før hun er 18. Og selv om min voksne sønn fikk det som16 åring. Er sikkert fordi jeg er gammeldags nok til å mene at det er en viss forskjell på gutter og jenter. Og fordi, jeg vet av erfaring at jenter angrer tatoveringer langt oftere enn gutter. Tipper at muligens så takker hun meg for at jeg nektet dette en gang i framtiden...eller så ser hun vel ut som ett kunstverk dagen etter 18. Hun ønsker ett ja, men tror ikke hun hadde turt egentlig. Tåler ikke sprøter engang:)

[Bring_it_on!!:))]

Tatovering er noe det er aldersgrense på.. Det er ikke noe tja ja kanskje greie som ungdom kan bestemme selv.. Skal de ha tatovering før de er 18 år så må de ha foresattes tillatelse...

 

Jeg hadde selv ikke gitt mitt barn tatovering som 16 åring.. =)