hvordan reagerer dere på glede?

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

noen som reagerer likt som meg?

 

når jeg blir super glad, sånn fordi vi er masse veninner sammen ute og koser oss. eller fordi kjæresten er utrolig snill osv. så blir jeg noen ganger så glad at jeg blir trist, på en måte. som om gleden er for stor til og få plass.

kompisen min sier det helle tiden "nå har du sånne triste øyne igjen"

 

men jeg kan ikke noe for det. det er bare sånn jeg er. ikke det at jeg vil løpe hjem og gråte altså. bare sånn at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til alt sammen.

 

noen andre?

 

jeg prøvde og forklare det til kompisen min i går, etter nok et "nå har du så triste øyne igjen". han hadde aldri følt det sånn, men jeg tror at han på et vis forsto (ihvertfall i den grad det kan forstås)

 

[Leirha]

Følelsen av glede er for stor til at jeg at jeg klarer å ta den skikkelig innover meg.

Ja, selvfølgelig føler jeg glede når jeg er med min lille gutt osv, kjenner det som små stikk og prikking i brystkasssen, og noe varmt i øynene (eller kanskje det er kjærrlighet?).

Men jo, føler det litt som du, at jeg blir bitte litt trist, fordi det er forbigående følelse, føler glede, men et lite stikk av tristhet.

Men tror ikke jeg får triste øyne

 

Men når jeg skal oppleve noe stort, da klarer jeg ikke glede meg, det er for stort til å ta innover meg, som å reise på ferie til en plass jeg aldri har vært på eller det å få en baby.

Det er så stort at jeg ikke klarer å svelge over det før det har gått en tid.

Før jeg har vært på ferieplassen i en uke gjerne, før barnet mitt er noen uker feks.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg lurer på hvorfor noen mennesker er sånn. det er jo en underlig måte og reagere på... hm... har du opplevd mye vondt i ditt liv? kanskje det kommer av at man har blitt skuffet før?

 

hm.. men "bra" jeg ikke er alene.. hehe

[Leirha]

Tja... Jeg har vel hatt min dose av opplevelser på minussiden kan man si.

Men føler jeg alltid har reagert sånn, uansett.

Kanskje har det noen sammenheng, kanskje ikke?

[:::) Frøken Velferdsrett]

aner ikke, men det var ikke flust av folk som meldte seg på dette inlegge.. så kanskje det ikke er så vanlig og føle det sånn?

[prekæs]

Små blaff av "nå har jeg det egentlig bra" tanker:)

[meg & to små vampyrer]

Av og til er det sånn ja. Tror det har noe med det du sa om at det er forbigående. Man er kjempeglad, men samtidig så vet man at det er en forbigående glede og det stikker.

[MammaMia123]

Når jeg blir skikkelig glad, eller gleder meg skikkelig til noe så viser jeg ingen glede. Jeg føler meg nesten flau om jeg viser for mye glede... Vanskeig å forklare altså. Men sambo har sagt flere ganger at; Jeg har aldri sett deg skikkelig overlykkelig noen gang..." Men det er fordi jeg ikke klarer å vise det, selvo jeg gjerne skulle hoppet og hylet av glede...

[Gjest Nydelige Christina+HØYGRAVID!]

Jeg kjenner bare en glad følelse inni meg, har aldri vært den personen som skriker av glede for og si det slik:)

[DevilDoll ©]

Når jeg blir ordentlig glad,blir jeg nesten trist og føler at ting er for godt til å være sant.Sliter med å holde tårene vekke og får klump i brystet.

 

[xxxJulianexxx]

Når jeg er glad kjenner jeg det best i hjertet og brystet. En følese av letthet.

 

Vanskelig spørsmål egentlig:o)

[Gjest]

Har det likedan

Til vanlig går jeg rundt og har liksom en mellomting av alle følelser, føler meg veldig nøytral. Når jeg blir ekstra glad (eller lykkelig) blir jeg også trist samtidig, fordi jeg vet det er forbigående, følelsen varer ikke selv om jeg vil den skal gjøre det. Når jeg blir sur eller sint føler jeg det ofte motsatt, jeg blir glad fordi jeg vet at følelsen snart er over

[Gjest]

Jeg elsker å være glad:-) Og jeg stråler når jeg er glad. Er typen som kan finne på å ta en happy-dans når jeg virkelig jubler.

Jeg kan selvsagt bli så intenst glad at jeg blir rørt- og da lurer det tårer, men det er gledestårer.

 

Til alle dere som blir litt trist fordi dere vet det ikke varer: Kanskje noe å jobbe med, eller hva? Blir dere trist når det er godt vær også, fordi dere vet det ikke varer? Blir dere triste når det er rent og pent hjemme, fordi dere vet det ikke varer? Er julaften en helaften med depping fordi dere vet det snart er over og et helt år til neste gang? Osv osv...

Øv dere heller på å være glad. Og ja, det er opp til deg. Du kan finne utrolig mange små og store ting, som kan gi deg glede. Og hvor oftere du er glad, jo mere kommer du til å få å glede deg over.

[Gjest]

Er da ikke sånn at jeg depper og er lei meg, er snakk om en vemodighet blandet med gleden og gjerne ubevisst også. Tror da vi alle elsker å være glade

[Gjest]

Kan omformulere det med å elske å være glad: Jeg føler ikke et fnugg av tristhet/vemod over gledens potensielle forbigåenhet. Jeg føler meg bare glad.

[Gjest]

Nei, vi er vel ikke så heldige som deg vi da, deppehuene.

[Gjest]

Okeiiii...litt hårsår?

[Gjest]

Haha, nei, heller motsatt! Følte bare det du skrev var noe nedsettende og litt spisst om du skjønner. For all del! Ikke noe galt i å være så glad som du

[Gjest]

Jeg føler ikke glede, for jeg ser ikke poeget med å glede seg over noe som går i dass uansett. Og alt går i dass, før eller siden. The circle of life.

[Gjest]

Var ikke meningen å være verken nedsettende eller spiss. Jeg forsøkte bare først å svare på HI sitt spm; hvordan reagerer dere på glede.

Og så syntes jeg det var trist at slik jeg oppfattet folk her, får ødelagt gleden (mange ganger, ikke alltid-skjønner jo at det er nyanser her) ved tanken på at den ikke vil vare.

[Gjest]

Du er unnskyldt! Nyanser er ikke alltid lett å få meg seg nei, bomma jo litt begge to;)

[meg & to små vampyrer]

Nei, men det er ikke den type glede jeg blir trist av. Masse jeg bare kjenner som sprudlende eller boblende glede også. Men av og til, noen ting er blanda med slike stikk.

 

Men det er ikke hele tiden.