ååååhr, jeg er slem... :(

[cyberkit *fødeklar*]

Huff... Jeg har ikke vært særlig hormonell egentlig i dette svangerskapet, men nå istad smalt bomba..

Føler meg skikkelig gjennomført slem..

Jeg skjelte ut gubben og sa til og med at jeg vet ikke om jeg orker å ha han med under fødselen engang, for han er mer opptatt av å ligge på sofaen og glo på sport enn å hjelpe meg med noenting, så da kom han sikkert til å lese sportsavisen på føden..

Tenk å si sånt til en vordene far..?

 

Vi har to barn fra før av (7 og 4), og til og med de er flinkere til å hjelpe meg med ting enn det han er..

Til og med på bursdagen min sist helg, så var det mer viktig å rydde jobbebilen og se på sport hele dagen, enn å hjelpe meg litt med ting..

Ikke fikk jeg verken gave,blomster eller bursdagskort heller..

Han er unnskyldt akkurat der da, siden han ikke fikk lønn før denne uka, men allikavel.. Han kunne jo ha plukket blomster fra hagen, latt meg sove lengre enn til 06.30 (jeg hadde vært våken nesten hele natta med vonde kynnere) og heller vært litt sammen med meg og ungene istedenfor å rydde i jobbebilen OG glo på sport resten av den dagen..?

 

men allikavel føler jeg meg skikkelig råtten for det jeg sa istad.. Det verste av alt, er at jeg tror kanskje jeg mente det litt også..

Jeg er så sliten og lei nå..

[GuttemammaTilTo]

jeg skjønner deg jeg, selvfølgelig kan mannfolka våre slappe av de også, men makan! jeg hadde hvertfall følt meg veldig skuffet, spesielt på bursdagen min!

har selv en mann som spiller mye og ser sport, men hadde han ligget hele dagen hadde jeg fort sparket han ut av sofaen eller ut døra...

 

ta i et tak og gi klar beskjed at akkurat NÅ trenger du han faktisk mer enn ellers og at du forventer at han stiller opp litt og er mer enn en ekstra unge i huset.

 

lykke til:-)

[Gjest]

jeg synes ikke det var slemt sagt, en vordende far burde vite bedre enn at han skal ligge på sofaen og se på sport hele dagen.

mannen min er glad i å se sport han også, men etter at jeg ble svanger har han sett minimalt, ikke OL engang.

Dere er to om dette, og du har ikke bedt om å gå svanger i 9 mnd du heller...hadde man kunnet dele på svangerskapet tror jeg mange hadde gjort/ønsket det ;o) men det kan man ikke - så det at mannfolka gjør litt mer i heimen og faktisk dropper litt av sine egne ønsker, synes jeg er rett og rimelig.

Hvis han er så egoistisk, synes jeg du skal si det til han NÅ og stå for det du mener.

Selv sa jeg klart og tydelig ifra til mannen min igår, at når vesla kommer til verden ønsker jeg å ha et mer sosialt familieliv. Det at vi spiser vet spisebordet og ikke foran tv'n (etterhvert) noe jeg i utgangspunktet synes er en uting, det er mye hyggeligere å samles rundt middagsbordet og snakke sammen.

Det å gå turer og gjøre noe sammen, enn å finne hver sin sofa og se tv på kveldstid.

 

Du skal ikke føle deg råtten, du er nå i ferd med å bli en ansvarsfull mor og ønsker det beste for barnet ditt - og da ønsker du selvfølgelig at mannen din skal delta også, helt naturlig det.

 

Det at han ikke ga deg muligheten til å sove ut på bursdagen din, ikke ga deg blomster fra hagen eller noe slikt, tror jeg kan være en gutte-greie....min er heller ikke så god på slikt, av en eller annen merkelig grunn (for jeg har nevnt det til han mange, mange ganger).

Men min er flink til å la meg få sove om jeg har behov for det, det skal han ha. og han er flink til å hjelpe til i huset og slike ting....så jeg klager ikke.

Synes du skal si hva du mener og føler til han, rett ut, til enhver tid - for de skjønner bare det som blir sagt til dem, med rene ord.

(noen ganger føles det som de gjør seg litt dummere enn de er men...hehe)

 

Hvis du ikke ønsker å ha han med på fødselen så sier du fra, (han blir selvfølgelig med...men si at hvis han skal være slik og slik, så klarer du deg bedre uten han - så lar du han få tenke seg om og finne en løsning selv, da må han bare....)

 

Si hva du føler uten å få dårlig samvittighet, det er viktig. ikke trekk tilbake noe du mener, da blir han mer forvirra. Stå for det du sier og vis han at du mener det - så kanskje det blir en endring.

 

Lykke til (ble litt langt dette her, sorry)

[ChellBell - har født!]

Jeg vet ikke om jeg syns du var så veldig slem jeg!! Syns kanskje han fortjente å høre deg si det!

 

[mamarama og lille banan]

jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet jeg!

du forklarte HVORFOR du var sint og lei deg, og det hadde han nok godt av å høre...jeg hadde nok reagert på samme måte.

[cyberkit *fødeklar*]

Tusen takk for svaret :)

 

Han har vært ganske stille etter det jeg sa, og nå har han faktisk tatt med seg ungene ut og blir borte noen timer og sa at jeg måtte prøve så godt jeg kunne å slappe av, så nå har jeg iallefall dårlig samvittighet..

 

Han var med på fødselen med vår første, men med nr to fikk han ikke lov siden det ble akutt keisersnitt og jeg vet det var tungt for han å stå og vente på ganga, så defor følte jeg at kommentaren min var max slem, nesten ond.. *flau*

 

Selvfølgelig vil jeg jo ha han med på fødselen..

[Gjest]

klart du vil ha han med på fødselen, det er helt naturlig

- men det er lov for han å hjelpe til litt også - så det er godt å høre at han har tatt med seg ungene og reist bort noen timer, slik at du får slappe av.

Du må ikke ha dårlig samvittighet for alt og ingenting. Du har lov til å si ifra du også, og du har lov til å be om hjelp - skulle bare mangle.

Når man er en familie må man kunne ta hensyn til hverandre og det å gå svanger er en stor påkjenning, noen mennen prøver å forstå men ikke kan føle på kroppen.

Slapp av litt nå og ikke tenk så mye ;o)

[cyberkit *fødeklar*]

Har du noen acslappende tips? Hehehe!

 

Føler lixom at jeg MÅ gjøre noe fornuftig når jeg er helt alene hjemme, men samtidig så har jeg ikke den store energien til sånn skikkelig nedvask som jeg ser og hører mange gravide gjør, blir lixom bare sånn vanlig vedlikehold..

 

skulle egentlig ønske at fødselen kunne starte, men det ser heller dårlig ut gitt..hehe..

[Gjest]

jeg er også slik som får dårlig samvittighet for alt mulig, men bare må lære meg til at det ikke skal være slik

jeg klarer ikke å ligge på sofaen om mannen min vasker gulvene, men jeg skjønner at jeg ikke klarer å gjøre det lenger....fordi jeg blir så sinnsykt dårlig etterpå - også bruker jeg 3-4 timer på en jobb han gjør på 30-60 minutter ;o)

prøv å les litt, se tv eller faktisk tenk på babyen din - at du i det minste gjør det for babyen sin skyld, det har jeg begynt å tenke på

vi trenger all den hvilen vi kan få nå før fødselen og etter fødselen blir det nok nok av våkennetter og slitsomme dager (det er selvfølgelig kos, ikke det jeg mener) etter fødselen.

Prøv å ikke få dårlig samvittighet fordi du tar ansvar for deg selv og barnet deres!!!

idag har jeg vasket tøy, tørket støv og tørr-moppet gulvene - så nå kan mannen min vaske de når han kommer hjem fra jobb.

jeg gjør det jeg klarer, så gjør han resten ;o)

- og selvom jeg får dårlig samvittighet, så tenker jeg - som han sier - du må ta vare på barnet vårt du nå....og ikke presse deg for mye.

 

Lykke til c",)

 

p.s jeg skulle også ønske at jeg kunne føde snart