bare litt kjip stemning akkurat nå... (langt)

[mamma for andre gang:)]

Dagen starta bra. vi dro hele familien (2 barn og to voksne) ut på tur, matet ender, så på hester, høns etc... koste oss:)

svigers ringte, hadde planer om å tilbringe dagen med oss ( som vanlig hver helg, og uten å spørre om det faktisk passer for oss), og var på vei til oss.. men siden vi var vekk ville de ha oss til seg.. javel, bedre det enn at de kommer til oss tenkte jeg, for da blir de i 5-6-7 timer.. har dessverre ikke verdens beste forhold til de, uten at jeg skal komme mer inn på det nå..

så, etter 3 timers besøk... dro vi hjem, med tulla på 9 mnd som fikk forskjøvet leggetida med 2 timer... jeg foreslo at jeg skulle legge største på 3 år, og mannen skulle ta minste.. det var ok.

 

går ned og steller største, og så er stresset og surheten i gang. igjen. mannen roper at minste SPISER bæsj fra gulvet!!! hvordan det har skjedd aner jeg ikke, han har tydeligvis ikke holdt øye med henne ei lita stund (ho hadde på pysj, body og bleie, men har likevel kommet gjennom alt). mannen er dritsur (bokstavelig talt), og mener at dette må jeg overta. ikke aktuelt sier jeg, når vi hadde fordelt ungene mellom oss, så jeg går ned til 3åringen som venter på meg og står og hører hvor sur pappan er. minste skriker såklart, ble sikkert livredd faren som roper og banner-

blir bare så oppgitt av han altså... hver gang han får sitt "raseriutbrudd" klarer han aldri beherske seg. alt er min feil, og han roper, banner, og kjefter. lager utrivelig stemning for hele familien. og ikke minst kaller meg ting, i kveld var det faens kjerring/kvinnfolk... største er på gråten, leggetiden ble skikkelig kjip for henne, for han kommer lempende inn med babyen som jeg må ta på bleie og kle på.

er så lei den surheten hans, for bare noen dager siden var jeg bitch... uten grunn.

så, etter at roen har senket seg, ungene er i seng, så kommer broren hans hit for å se film med oss. og DA er alt ok, han forteller om bæsjeepisoden som noe veldig gøy, og flirer og tror han er så morsom. synes det hele blir så falskt og at han også har ødelagt min kveld. gidder rett og slett ikke å sitte oppe og se film med de. noe jeg hadde gledet meg til.

 

Måtte bare få det ut, takk dere som gadd å lese... noen som kanskje har råd til hvordan jeg skal "takle" sånt? blir så slitsomt.

[(S)TinkerBelle <3]

Blir så trist av å tenkte på at eldste jenta di må vokse opp med å ha en far som behander damer så dårlig. Har ingen råd jeg, men hadde iallefall aldri funnet meg i det. Eller jo kanskje om jeg ikke hadde barn, men ikke f om noen mann skulle lære jenta mi at det er ok at menn behandler damer på den måten..

 

 

[hysterika]

Du kan ikke la dette fortsette. Du må tenke på barna dine, hva dette gjør med dem. Hvis mannen din ikke er i stand til å tenke på barna sine, må du gjøre det. Send han til en psykolog, han må lære å mestre sinnet sitt.

[Lykkeliten og jeg]

Skjønner hvordan du har det. Og det er ikke rettferdig behandling av deg og ikke noe du skal finne deg i! Det er kurs i sinnehåndtering som han kan melde seg på. Prøv å snakke med han og foreslå dette. Han har INGEN rett til å skrike til deg, banne, kalle deg ting. Og I ALLE FALL ikke foran barna.

Og at han later som ingenting etterpå er heller ikke kult. Jeg ble helt koko av det. Men det er viktig at dere snakker om det, for det er ikke noe ålreit for verken deg eller unga.

Dette er en stor del av hvorfor jeg nå har blitt alenemor... Men med andre årsaker og såklart.

 

Men i bunn og grunn... Ikke finn deg i det!!!

[Saftsuse 84]

rådgivning og terapi!! Sånn kan han ikke holde på

[Tommage♀♂]

Det der hadde jeg rett og slett ikke funnet meg i. Og det hadde jeg sagt fra om også, meget bestemt. Sånne barnslige tendenser kan sambo ha innimellom også, ikke like mye som det du beskriver, men likevel nok til at jeg klikker på han. Vi tar det ikke når ungene hører på da, og han har vett til å unnskylde seg, for han vet at det er dumt av ham. Det skjer ikke ofte, men han takler dårlig stress.

Jeg nekter å gå på tå hev og tilrettelegge for ham, for det er hans unger også, så dette må han lære seg. Det var ingen som tilrettela for meg i begynnelsen!

 

Sambo kaller meg aldri navn da, han er mer på å rope FAEN eller noe. *klikk*

[nicknavn]

Du får fortelle i klartekst hva det gjør med barna dine og hva det gjør med deg. Største må jo bli skikkelig redd når faren er slik og minsten blir også redd uten å skjønne hva som skjer.

 

Huff syns skikkelig synd på barna dine som må oppleve å ha en pappa som er slik. Og for deg må det jo være helt jævlig å bli kalt både det ene og det andre.

 

Vet ikke ellers hva du må gjøre, men dere fortjener ikke å ha det slik.

 

Pælm ut broren og ta en skikkelig prat med han:-)

[Skogro]

Dette kune vært skrevet av min venninne, hun har en mann som "raser" for det minste....blir høymeldt og sint, dette må du ta opp med han, under fire øyne og en kveld dere har det ok ellers, fortell han hvordan du har det, sett av tid slik at han er klar over at du skal ta opp noe viktig. Hvis han er en voksen oppegående mann bør han klare å forstå at han ikke kan behandle deg slik:)

Lykke til!

[Trultemora er presseklar!!]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver ja...... Nå har ikke vi 2 barn enda, men han kan plutselig bli skikkelig dritsur og holde et "helvet" i huset... Får da beskjed om å "holde kjeften" min etc etc... Igår var det en filleepisode på butikken som eskalerte litt. Han kom med en møkkakommentar helt ut av en annen dimensjon om at jeg var "jævla sleip" fordi han skulle betale noe av varene vi skulle ha! ble det at han betalte et par ting til selv om jeg sa til hu i kassa at det var mitt.... jeg holdt kjeft mens han surmula, jeg sa "det er faan meg greitt, jeg skal ta ut penger til deg jeg for den jævla smørpakka", vet jeg skulle ha kontrollert meg jeg og da, men da rant det bare over for meg.... jeg la 200 kr i fanget hans og sa ikke mer... han sa ingenting han heller... var sur da vi kjørte mot parkeringa for da hadde en venninne av meg parkert akkurat der, så da øser han ut eder og galle over meg pga dette..... jeg gikk ut av bilen og spurte om ikke hunkunne flytte bilen litt.. da han kom ut av bilen var han plutselig smørblid og kødda skikkelig med venninna mi..... da var han liksom den "kule" igjen mens jeg var sterkt irritert.....

 

er ikke like like ofte som før han har disse utbrudda heldigvis.... fatter ikke hvorfor han gjør det! han blir som en liten drittunge på 12 år om ting ikke skjer etter hans noter da noen ganger......... 36 år står det at han er på papiret.... jaja......

 

 

jeg har bare prøvd å lukka øra mine, prøvd å snakke rolig og saklig til han... noen ganger har jeg selv blitt så lei at jeg har snakka "hardt" til han.... gidder ikke å bli pella på nesa.....

 

idag så har han vært blid igjen, tror han skjønte det at han dreit på draget igår med det i butikken (pluss at han drakk opp vinen min), så tror han skjemmes..... Men si ifra at det der gidder du ikke! du fortjener ikke slikt! prøv å diskuter saklig så langt du kan ihvertfall!

 

oisann... ble litt langt dette men.....

 

sender deg en trøsteklem jeg, for vet endel hvordan du har det til tider.......

[mamma for andre gang:)]

Takk for alle svar!! Kjenner at det er skikkelig godt å få bekreftelse på at det jeg føler er rett. av og til kan jeg tenke at kanskje jeg overreagerer.. men kan jo ikke noe for at jeg blir lei meg, vet jo at han har ingen rett til å holde på slik.

Slike episoder utmatter meg, rett og slett. har tatt det opp med han før, og ja han kan være lei seg og si at han burde ikke reagert slik osv... men neste dag kan en lignende episode utarte seg!

og verst er det såklart for barna, det er de jeg får vondt av.

[mamma for andre gang:)]

takk for svar. håper det ordner seg for oss begge, ikke kult å ha det sånn. største mi prøver å forsvare mamman sin stakkars... og blir sint på faren sin. roper høyt til han.

[Anne-B.]

For en umoden reaksjon. Dette er jo et problem for familien deres, så dette må han gjøre noe med. Regner med at du har tatt det opp med han før.

 

Klarer han å se at han gjør ungene utrygge og redde med dette? Kanskje det er veien å gå. Uansett har han lite respekt for deg når han kaller deg slike stygge ting.

[mamma for andre gang:)]

Vet ikke om han faktisk klarer å innse hva det gjør med barna. han kan være kjempeflink med barna, leke og tulle med de, men blir han i dårlig humør går det utover barna og meg. Er det andre til stede klarer han så fint å beherske seg så...

flere ganger har jeg sett at de har skvettet til når han har kommet med sine utbrudd. fatter bare ikke hvorfor han ikke klarer å beherske seg når barna hans hører og ser på!! noen andre med råd der ute? godt med synspunkter.

[Lykkeliten og jeg]

Sinnehåndteringskurs........

[Anne-B.]

Siden han klarer å beherske seg når det er andre folk til stede, så betyr det at dette er noe han selv kan kontrollere. Hvorfor er det ikke så viktig å beherske seg sammen med familien? Det er jo tross alt dere han skal være sammen med til daglig.

[Sjokoladekaka]

Eg hadde sett stygt på han, og spurt om kvifor f... tar du ikkje vare på ungane dine, og ordnar opp når det er noko.

 

Kvifor skal det vere din feil, at det er noko med ungane? Dei er vel like mykje hans ungar?

 

Han hadde ikkje fått det lett, hadde du vore meg;)