Er det skummelt med baby og katt sammen?

[Gjest]

Dere som har katt i hus, hvordan gjør dere det? Passer dere på hele tiden? Sånn at den ikke legger seg i vugge, vogn osv? Hvordan tok katten det når det kom baby i hus?

Vi har en ekstremt god kosekatt, men bekymrer meg litt for den når babyen kommer.

 

Er det grunn til det?

[elikatt -mamma til 4-]

Jeg har tre katter nå, og har alltid hatt minst to stk. hver gang jeg har hatt baby. Jeg passer på så kattene aldri kommer seg på soverommene, og at den heller ikke legger seg på noe som er babyen sitt. (klær, tepper o.l.) Jeg har pleid å ha vogna i stua for smålurer, og har alltid myggnett over, men jeg følger med også. Kattene lærer fort at dette er forbudt område, men jeg stoler aldri helt på dem!

En av kattene mine reagerte på babygråt første gang han hørte det, og ble sint, han trodde vel det var inntrengere i hans hus! Men han fant fort ut at det ikke var farlig, og brydde seg ikke særlig etterpå.

 

[Har 1engel, venter nr2<3]

uannsett hvordan et dyr er så er det bare et dyr, og men skal aldri la et dyr være alene med en barn. Jeg hadde en kjempe fin og kosete katt når jeg fikk vite at jeg var gravid, og vi valgte og gi bort katten med en gang, uansett hvor ekstremt glad vi var i katten måtte vi bare. Det ligger også astma og allergi i hele familien, og husdyr kan fremkalle dette hos barn, så det var flere ting vi tok i betraktning før vi ga bort vår. Men det som er hoved problemet med katter og babyer er at babyer lukter melk, og uansett om katten er kosete eller ikke er har den instinkter, og det er mange barn som har dødd nettopp fordi at katten liker denne lukten blir nysgjerrige og legger seg da ofte på ansiktet til babyen din siden det er der lukten kommer fra, og ettersom det er en baby, som er så hjelpes løs, og babyer har rett og slett ikke kraft nok til og fjerne katten så er det mange som blit kvalt til døde av det.

 

Det er også derfor det er viktig med katte nett til vogna, dersom du skal legge ungen din ute for og sove på dagtid. For selv om du har kvittet deg med katten så kan det være at naboen har en.

 

 

[Silje og Vaniljebollene]

Vi stengte katten ute fra stua og kjøkkenet, men det er jo ikke sikkert at dere har dører overalt. Her fikk den ferdes fritt på gangen og badet, og det holdt lenge for den det. Når vi fulgte med, fikk den også komme inn.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Katten holdes ute fra soverommene, men ellers får den ferdes hvor den vil. Det tar ikke lang tid å lære en katt hvor den har lov til å ligge eller ikke, og hos oss hadde han fast plass i 2 seteren, men var ALDRI i 3 seteren.. han har et par ganger prøvd seg i vogna, men lærte fort at det ikke var så kult.

 

Ser ikke problemet med å kombinere dyrehold og baby.

[Gjest Tale30]

Vi har også katt, og jeg har bekymret meg litt over det samme. Han er jo vant til veldig mye oppmerksomhet, og jeg lurer på hvordan han vil reagere når han må dele denne. Det jeg trøster meg med er at han elsker ALLE mennesker, og når vi har besøk så kunne han ikke brydd seg midre om oss for da er det viktigere å skaffe seg nye fans. Det forteller meg i alle fall at han ikke er eksklusivt knyttet til oss.

 

Det er absolutt ikke et alternativ å gi bort katten før vi møter konkrete problemer. Vi fikk ham for et år siden, vel vitende om at vi kom til å få barn i løpet av noen år, så da har vi tatt et valg vi får holde oss til. Han er en del av familien, og katter er veldig territorie-bundet så det er ikke bare bare å omplassere den. Jeg har i motsetning til noen over her hørt at det å vokse opp med katt forebygger allergi hos barn. Håper i det lengste at det stemmer. Så mange som har katter så skulle det jo tilsi at det i de fleste tilfeller går bra!!

[AO3]

Jeg ser heller ikke noe problem med dette. Jeg har fire innekatter som er veldig sosiale og kjælne. For det første: Små barn og dyr skal ALDRI være alene sammen, uansett. Kattene våre har ikke tilgang til soverommet, der babyen også skal sove. Skal han/hun sove oppe på stua, vil jeg alltid være til stede for å passe på.

 

Det stemmer at forskning viser at det å ha kjæledyr faktisk ser ut til å minske sjansen for at barn utvikler astma og allergi... Barn har kjempegodt av å ha dyr, det lærer de mye av! Det finnes ingen grunn til å "kvitte seg" med katten fordi man får barn... uten at det dukker opp spesifikke problemer, som allergi (som selvsagt kan skje) eller ekstrem sjalusi hos katten (skjer nok ikke så ofte) eller lignende ting. "Kvitte seg med" betyr jo dessverre så altfor ofte avliving! Skulle ønske flere tenkte seg litt mer om før de skaffet seg dyr - de er ikke bruk-og-kast-gjenstander, men levende vesener. Altfor mange avliver dyrene sine når det ikke "passer" så bra å ha dem lenger.

[Ragdoll]

Da jeg var i USA for ett år siden, besøkte vi naboen til dem vi bodde hos som drev med fotografering av modeller med dyr, og noen av dyrene bruker de i filminnspillinger.

De hadde alle ville dyr man kan tenke seg, bjørn, grevlinger, puma, ulver, dovendyr, stinkdyr osv. Alle var så tamme at vi fikk klappe dem, ga snop til bjørnen fra munnen vår og hilste på pumaene.

Det denne dyrevokteren sa var at han heller ville sove sammen med bjørnen, enn med pumaen, selvom begge var like tamme. Fordi kattedyr ikke kan stoles på, og der har vi jo en sammenheng med å la katter være alene med babyer.

Har selv en katt som er sykelig kosete, lystrer navnet sitt, løper etter bilen når vi kommer kjørende opp til huset. Men uansett om jeg nå skal ha baby, så kvitter jeg meg ALDRI med den! Skal bare være mer forsiktig med hvor den får lov å være

[husmus &2]

Kan vel ikke akkurat sammenligne en puma med en vanlig huskatt, men jeg skjønner overhodet ikke hvorfor folk skaffer seg hverken katt eller hund hvis intensjonen er å gi de bort med en gang.

Selvsagt er det ikke noe problem å ha katt og baby, som alle andre påpeker så lar du ikke de to være alene sammen uansett.

 

 

[Gjest]

Tusen takk for svar alle sammen, setter stor pris på det! :-)

Vår gutt på 4 1/2 elsker katten vår og vi har selvsagt ikke tenkt å gi ham bort "bare" fordi vi venter en til.

 

Men så dukker det jo alltid opp tusen-og-ti tanker når man går gravid og da er det godt å bli betrygget av andre som har erfaringer på området. :-) Så takk igjen. :-)

[AO3]

Ragdoll: Det var jo en merkelig sammenligning, bjørner og pumaer... Jeg hadde ikke sovet sammen med noen av delene, og ikke latt ungen min leke med hverken en bjørn eller en puma! *hehe* Tror ikke man kan stole på en bjørn i noen særlig grad, heller...

 

Man poenget er at man kan aldri stole på et dyr, uansett hvilken art det er. Katter er selvstendige dyr, som gjør som de selv vil. Jeg har jo "oppdratt" mine katter, men hvis jeg snur ryggen til, er de likevel oppe på kjøkkenbenken... *sukk* Det har ingen ting med at man "ikke kan stole på dem" å gjøre. Jeg var i en dyrehage i Australia hvor de hadde tigershow, og der fortalte dyrepasserne litt om hvordan det var. De var alltid to dyrepassere inne sammen med tigrene samtidig, den ene passet på ryggen til den andre. Tigrene var ville dyr, og man kunne ikke "stole" på dem. Men man kan heller ikke stole på en hund, slik mange synes å tro. De er jo "bare" dyr, det er menneskenes oppgave å passe på! Derfor skal dyr og små barn aldri være alene sammen.

 

Men veldig godt å høre at du ikke skal kvitte deg med katten din, du heller.