Far vet ikke om han vil ta ansvar.

[Anonym bruker]

Har blitt gravid, dette er mitt tredja og hans første.

Jeg er singel, han er i et forhold og dette visste jeg om, men visste ikke om graviditeten før det var for sent. brukt prevensjon begge to så tanken var veldig fjern samt ingen symptomer på graviditet.

 

Forteller far at han skal bli pappa og han får helt panikk. Vil ikke snakke om det engan, men stryker på dør.

 

Saken er jo og at han skal inn å sone en dom på hele 8 mnd for ting han gjorde i fjor sommer. Han har skikket seg stort etter det.

 

Men... Jeg sitter her og vil ikke bli alenemamma for enda en. Ville i utgangspunktet ikke ha flere barn i hele tatt, men må jo ønske velkommen den i magen min nå.

 

Noen som har gode ord til meg?

[Anonym bruker]

"Som man bygger, bor man!"

Du får gjøre det beste ut av det. Høres ikke ut som en pappa jeg ville hatt til mine barn, barnet får det sikkert bra med deg og dine to

Som regel løser ting seg. Du har to fra før, så overgangen til tre blir vel ikke så stor. Kos deg med barna dine. Et godt motto for alle: Rikdom er ikke det vi har, men det vi gleder oss over!

[Anonym bruker]

Mitt råd er: drit i mannen, og gled deg over barna.

 

Det er ikke alltid så lett, en grå, kald, torsdagsmorgen når dere er for sene til barnehage/skole/jobb og alt er mas, men virkelig: hvis mannen ikke vil ha barnet og det er for sent å få abort, så blås nå en lang marsj i gubben og lag en bra familie for deg selv.

 

Jeg er alenemor til fire, og det er klart det hadde vært hyggelig om far stilte opp- men det gjør han ikke. I hvert fall ikke bra nok. Og da kan han faktisk bare ryke og reise, for jeg har tenkt å lage en god familie utav meg selv og mine barn. En mann som stikker innom når det passer ham har ikke noen plass her. OK, det er et stress, med fotball og turn og kor og dansing, men gud bedre det er verdt det.

 

Menn??! Hvem trenger vel menn!?? Heheh...;-)