Var dette slemt gjort? Burde jeg ha dårlig samvittighet?

[Anonym bruker]

Gikk i klassen med ei jente på universitetet. Ikke noe vennskapsforhold mellom oss, men jobbet helt greit sammen da vi måtte.

Så ble jeg gravid og tok permisjon i to år. Slik at han kunne begynne i barnehagen litt over to år. Hun andre jenta ble gravid da min sønn var et år. Hun hadde ikke fri, tok barnet med på skolen første tiden og så heltid barnehage fra 9 mnd.

Møtte henne her om dagen, og jeg sa jeg enda ikke var ferdig utdannet. Da begynte hun å snakke om hvor flink hun var som studerte med barn og hvor enkelt det var å få plass i bhg og slike ting, hun slapp å ta fri og kunne ikke forstå at jeg hadde tatt de valgene som jeg gjorde, måtte være så kjedelig å enda studere.

 

Måtte bare si helt alvorlig, at jeg faktisk PRIORiTERTE å være hjemme med gutten, og syntes ikke noe om de som sendte barna så tidlig i barnehagen. Hun ble bare sur og gikk.

 

egentlig så har jeg ikke noe formening om når de sender barna i bhg, alle tar de valg som passer for dem, men når hun da skal kritisere meg så var jeg kanskje rask til å forsvare meg og valget som var gjort.

 

 

 

[Anonym bruker]

Enhver gjør sine valg, som passer til deres liv;)

[Anonym bruker]

Nei, du har vel like stor rett til å forsvare dine valg.

[Anonym bruker]

Du gjorde vel det du måtte for å hevde deg. Tråkke den andre ned. Kvinnfolk vet du.

[The most famous Ludder]

hissig liten dame du, hehe... Det finnes faktorer som kroppsspråk, uttrykk og talemåte du kanskje burde ta hensyn til tror jeg. Bare med tanke på fremtiden, vennen :-)

[Anonym bruker]

Ja, er egentlig helt sant. Akkurat der og da når hun i mange andres mennesker åsyn skal rakke ned på meg som enda ikke er ferdig utdannet mens hun selv var det, så kunne jeg ha dyttet henne grundig ned i møkka. Ingen tvang meg til å være hjemme, det var av egen fri vilje.

 

HI

[Bunnies by night]

Nei, jeg synes ikke du bør ha dårlig samvittighet - men at det var slemt sagt... ja det var det;) Men jeg regner med at du sikkert ble ganske så provosert... er ikke sikkert hun mente å være frekk, men skjønner godt at du følte deg litt støtt! Jeg derimot er misunnelig for at du kunne ta ut to års permisjon! Jeg har selv begynt på masteroppgaven min - og junior er 6mnd - rett og slett fordi vi er avhengig av at jeg blir ferdig og kommer meg ut i jobb. Men her gjøres det sånn at jeg er med lillegutt om dagen og så leses det og skrives etter at lillegutt er i seng. og han skal heller ikke i barnehage før han er halvannet år.

 

Hvis jeg var deg ville jeg ikke tenkt noe særlig mer over denne hendelsen, skjønner godt hun ble sur, men hun er jo heller ingen person du trenger å ha noe med å gjøre eller har behov for å ha noe med å gjøre:)

 

Skal ikke så mye til før vi mødre og fedre kommer i forsvarsposisjon i forhold til våre egne valg når det kommer til våre søte små

 

 

[Anonym bruker]

Nei syns det var bra sagt jeg! Hu rakka jo ned på dine valg eller prioiteter.Viktigere å prioitere barnet fremfor skole.