Dere som har totalt brudd med besteforeldrene. Hvor gikk grensen for dere ?

[Anonym bruker]

Jeg er bare nyskjerrig paa naar dere kjente at grensen var naadd.

Er nemlig i en vanskelig situasjon selv. Foeler selv at grensen for meg er naadd,men jeg vil gjerne hoere deres meninger ogsaa.

Mine svigerforeldre er svigerforeldre fra helvete.

De legger seg i alt min mann og jeg foretar oss (mildt sagt). De foersoeker aa paavirke hvor vi skal bo (noe som iallefall aldri kommer til aa skje). Foersoeker aa bestemme hvordan vi skal oppdra barna,vaares oekonomi++++

 

De kan aldri vaere barnevakt,saa min mann og jeg har ikke faatt vaere paa kino alene o.l paa mange aar (bor dessverre slik at vi ikke har noen andre mulighet for barnevakter heller).

 

De gjoer alt hva de kan for aa sette min mann og meg opp mot hverandre. Gaar til min mann for aa klage paa meg hver eneste dag. At jeg ikke eier respekt (og ikke barna heller). At jeg ikke gjoer noenting for dem (har nettopp malet flere rom i huset dems helt alene,men det har de visst glemt). De glemmer ogsaa at jeg har tre smaa barn.

 

De sier at vi maa behandle dem som konger (jepp,det har de sagt),men aa si gratulerer med dagen til vaar datter paa 6 aars dagen,nei det gjorde de ikke.

 

Det har blitt en fullstendig pine for familien vaar.Alle sammen lider. Jeg er paa randen til aa bryte sammen. Er det greit aa bar bryte kontakten helt og holdent ? Foeler at det ikke er sunt. Og skal barn virkelig ha besteforeldre for en hver pris?

[Anonym bruker]

Besteforeldre er vel å bra det for barna, men ikke for enhver pris..

 

Det er noen der ute som mener at besteforeldre er alfa og omega og at en må rulle seg rundt i underdanighet kun ene og aleine for at barna skal ha sine besteforeldre i livet sitt.

 

Hvis besteforeldrene behandler foreldrene som dritt(for å bruke det ordet), vil barna etterhvert miste respekten for sine foreldre som godtar å bli behandlet sånn og i verstefall etterhvert begynne å te seg slik som besteforeldrene ovenfor foreldrene.. (litt ord-kluss, men håper du forstår).

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det første du må gjøre er å slutte å forvente noe som helst fra dem, for da vil du bli skuffa.

 

Mine svigerforeldre har vi begrenset kontakt med siden han er rusmisbruker og psykisk syk, og hun er ekstremt kontrollerende og vanskelig å ha med å gjøre. Mannen min snakker med henne innimellom, og hun treffer barnebarnet sitt litt, men hun prøver alltid å bestemme alt og kritiserer meg hele tida. Derfor er det enklere for oss og forholdet vårt som ektepar at alt går gjennom mannen min og at vi ikke legger opp til så mye kontakt. Jeg skulle virkelig ønske at det ikke var sånn, men vi må forholde oss til virkeligheten og sørge for at vi har det bra. Gir du henne lillefingeren så tar hun hele hånda med største selvfølgelighet. Da mannen min fremdeles hadde kontakt med faren sin så ringte han ofte midt på natta og var rusa, fortalte om kriminell aktivitet, osv., og mannen min ble veldig stressa av det. Det er så mye bedre nå som de ikke har kontakt. Dessverre nekter svigermor å innse at dette sliter på oss, og laster mannen min for at han ikke orker å holde kontakten med faren sin. Hun er nemlig livredd for forandring, uansett om det er til det bedre. Hun sier at mannen min ødelegger familien sin selv om han i virkeligheten er den eneste som tør si fra om at dette ikke er ok oppførsel fra faren. Når moren hans kritiserer ham for dette får han enda mindre lyst til å snakke med henne, og sånn fortsetter det.

 

Uansett- nei, man burde ikke holde kontakt med besteforeldrene sine for enhver pris. :-/