Da ser det ut som hunden vår ma avlives,

[Gemini77]

Jeg er helt knust. Jeg bare gråter og gråter og vet ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom dette. Noen av dere har kanskje fått med dere tidligere innlegg om at hunden vår har endret adferd i det siste. Panikk i bilen (ikke alltid), mer bjeffete, noen netter hvor hun ikke slår seg til ro men bare vandrer rundt. Vel det siste begynte for en uke siden. Hun legger seg ikke ned men bare går rundt og rundt og drikker masse vann. Hadde henne inne på heldags undersøkelse hos veterinæren i går for en grundig undersøkelse av hele kroppen og de fant ingenting. Bortsett fra at de ikke kan skjønne at hun bare er 3,5 år. Hun oppfører seg og ser ut som en hund på 10 år mente de. 3

 

3 netter nå har hun bare vandret rundt og vi har måtte ligge på sofaen for være hos henne. I natt har vært helt ille. Hun roet seg ikke selv om vi lå på sofaen. Og de andre gangene har hun roet seg når dagen kommer og vi står opp. Nå er kl 15 og hun har enda ikke lagt seg ned. Bare står midt på gulvet med hodet ned. Pratet med veterinæren som sa at dette ville uansett ende med avvliving og valgene vi hadde var å avlive i dag eller få beroligende tabletter så hun fikk roet seg og slappet av litt. Vi greier ikke tanken på å avlive henne i dag så vi skal kjøpe beroligende, så blir det vel avliving til uken, Med mindre det blir så ille i helgen at vi må gjøre det da..

 

Vet ikke om jeg greier å være med å holde henne når de setter sprøyten. Er så vanvittig glad i henne og jeg føler jeg sprenges av smerte nå.

 

Huff, måtte bare få ut litt for sitter her hjemme alene med henne i dag og mannen er på jobb. Han har en presentasjon så han kan ikke komme hjem før den er ferdig..

 

[prebs]

Ånei, skjønner deg så godt. Det er grusomt å avlive et elsket familiemedlem... Har gjort det med katter. Det er det verste med å ha firbente venner.

 

*Trøsteklem*

[Ella78 m/ A&M]

Åh, stakkars, stakkars deg. Det er grusomt å måtte avlive et dyr, man er jo så innmari glad i de, de er jo familiemedlemmer... Har ikke så mye trøst å komme med, bare føler med deg!

 

Stor klem!!

[Nætte;mortil2]

Å nei... Vet dessverre akkurat hvordan det kjennes, vi måtte avlive vår hund for tre år siden pga ryggproblemer, og hun var 2 år.. Det er rett og slett grusomt!!!

 

En million gode klemmer til deg og dine, ta bilder av henne nå og kos masse med henne.. Men vent ikke for lenge, for det blir ikke lettere, og hun må gå rundt å ha det fælt...

 

Nei nå renner tårene her du.. Uff så fælt... Et par klemmer til er på vei!!

[Gjest]

Huff, nå renner tårene i strie strømmer hos meg her :( stakkars jenta, hun kan umulig ha det godt nå stakkars Fant de ingenting på henne altså?? må jo være en grunn til at hun holder på sånn?

 

Men jeg synes du skal være hos henne når de gir henne sprøyten! Vi måtte avlive hunden vår for to år siden og jeg orket ikke være med da siden pappan min akkurat hadde dødd også. GUD som jeg har angret i ettertid begynner å gråte eller får stor klump i halsen nesten hver gang jeg ser en schæfer bare..

Det er nok vondt akkurat når det skjer, men sikkert godt i ettertid å vite at du var hos henne til det siste.

 

Mange klemmer til deg!

[iznogood]

Jeg føler så inderlig med deg!

 

Du sier hun har vært hos dyrlegen til undersøkelse, bigtime. Og så fant de ingenting fysiologisk. Gjort de CT av hodet for å se etter svulst? Hadde de noen tanker om hva som kunne årsake denne adferdsendringen? Det er jo noe som ligger til grunn her... hunden endrer ikke fullstendig adferd uten en eller annen årsak - enten fysiologisk eller pyskologisk.

 

Kunne du tenke deg å forsøke en annen vetrinær?

 

Stor klem til deg, jaffal.

[Pulverheksa & Hokus og Pokus]

Uff stakkars deg! Føler virkelig med deg! Vet hvor fælt det er..

Jeg måtte avlive tispa mi for 2 år siden og jeg var utrøstelig.. gjør enda vondt å tenke på og klarer ikke å snakke for mye om henne.

 

Jeg klarte ikke å være med å sette sprøyta og det hadde ikke vært bra for Nemi heller hadde jeg vært med, jeg var helt ute av meg og hadde bare stresset henne. De merker når noe er galt og de skjønner mye mer en vi tror.. Men vi er så heldige og har en av valpene hennes da

 

Hva med å prøve en annen dyrlege? de mener mye forskjellig.. Det hadde jeg gjort!!!

 

sender deg en stoor klem!

[Gjest]

Kan hun ha spist av en potte plante???

 

 

Tenker på dere, viss det ender med avliving anbefaler jeg deg å være sammen med noen.Jeg var med pappaen min da vi avliva hunden vår..Jeg måtte snu meg bort til slutt..Var så knust.

 

 

Mange gode klemmer...

[Gemini77]

Tusen takk for varme og gode ord..

 

Når det gjelder veterionæren så har vi vært hos mange forskjellige på Oslo dyreklinikk. Vært til utredning flere ganger og tatt både røntgen, UL, urinprøver og blodprøver. Adferdendringene begynte tidlig i sommer med panikk i bilen og dette med å ikke hvile har nå begynt den siste uken. Vi har ikke tatt CT av hodet da det koster 6000 kr og det uansett ikke er noe man kan gjøre ved funn på hjernen. Veterinren mener dette ikke er psykisk men at noe presser på hjernen da endrinene er så alvorlige og at hun drikker så mye i tillegg.

 

Jeg føler jeg bør være der sammen med henne til det siste, men vet ikke om jeg greier. Vet ikke om det kommer til å ødelegge meg helt i etterkant også. Jeg er et veldig følelses menneske, og pappa sa jeg ikke måtte finne på å være med da jeg ville slite med det lang tid etterpå. Men jeg vet ikke...

[Libido-]

Huff så utrolig tris. Og så vanskelig når dere ikke vet hva det er som feiler henne.

Vet hvor vondt det er å miste en ung hund. De blir jo en del av familien.

Håper hun roer seg på tablettene og at dere får ha henne som tilnærmet normal i helgen.

[Libido-]

og når det gjelder det å være med. Jeg måtte sitte på telefon når hunden min sovnet inn, det var helt forferdelig å ikke kunne være der for henne. For hun viste nok hva som skjedde.

Men vet du at du vil slite med det i ettertid bør du la være.

[Knætta & Gutteknøtt+Jenteknøtt]

Huff...vethvordan du har det nå, vi avliva vår i sommer......

 

Mange klemmer fra meg...

 

http://www.indigo.org/rainbowbridge_ver2.html

[Gjest]

Ikke vær med orker du det ikke, jeg glemmer ikke blikket til hunden vår, jeg er sikker på at han forstod hva som skjedde, han kjempa i mot.

 

Ta farvel med hunden din hjemme og send noen andre..

Føler du det er det beste.

Har måtta avliva to hunder pga alder, var med ene gangen, ikke første gangen.Jeg følte sorgen satt lengre i da jeg ikke var med, men det var forferdelig tøft og være med også.

 

Sender deg en god klem.

[Mormor Tralle Tone Troll]

Uff så leit.

Kan tenke meg hvordan det må føles, Vi avlivet ene hunden vår for 2,5 år siden, men han var gammel og syk. DEt må være verre med en såpass ung hund. Vår fikk lov å sovne inn her hjemme og jeg og guttongen satt hos ham da han fikk den første sprøyten og sovnet. Men da han fikk den siste klarte jeg ikke å være der.

Vil bare sende deg en stor trøsteklem!!!

[cherry coke]

Føler med deg! Måtte avlive hunden min for 3 år siden og han hadde vært en del av livet mitt i 15 år! Jeg kunne ikke bli med når de avlivet han, så mamma og pappa ble med han. Jeg fikk eldstebroren min til å være hos meg den dagen for jeg var helt utrøstelig! Natten før han ble avlivet hadd jeg han oppe i sengen hos meg og jeg sov ikke ett sekund den natten. Lå bare å strøk på han, luktet på han og tenkte på hvor glad jeg var i han....Begynner å gråte bare jeg tenker ppå det, for jeg savner han utrolig mye! Men i dag skjønner jeg jo at vi gjorde det eneste rette, for han var gammel og syk.

 

SSender deg en stor klem og føler virkelig med deg! Man blir jo så vanvittig glad i disse vakre skapningene=)

[Økologisk_knekkebrød]

Huff, så trist!

Måtte avlive hunden vår for et år siden, men hun var gammel og vi var forberedt på det, men fælt likevel.

 

Jeg var med til dyrlegen og er veldig glad for det!

Det gikk så stille og rolig for seg. MYE bedre enn det jeg hadde forestilt meg!

 

Klem til deg!

[Sunshine med småtroll:)]

Huff føler virkelig med deg.Måtte avlive ene bikkja til mamma i fjor da adtferden hennes ble værre:( Var den første bikkja vår og hun var helt herlig hvis du ser bort fra de problemene hun fikk. Var helt grusomt.jeg og samboer måtte ta henne med da mamma ikke taklet det (pappa hadde dødd for 2 mnd siden og hun ville ikke se noen dø en gang til). Tenker på det enda.Hun var så trygg på oss.Da han ga henne den beroligende sprøyta så gjemte hun hodet under armen min for hun viste at der var hun trygg..begynner snart å gråte litt..også seg hun om...

[Gjest]

høres ut som hunden kan være deprimert, hvis jeg var deg hadde jeg prøvd en hunde psykolog eller antidepressive det kan hjelpe !!! Ikke gi opp så fort!!

[Gemini77]

Tusen takk for gode ord alle sammen.. og at dere deler deres erfaringer..

 

mars prinsessen: Jeg blir litt såret av det du skriver.. Du mente det sikkert ikke slik håper jeg. Vi har absolutt ikke gitt opp så fort. Hun har vært mye syk, og i tillegg har hun nå for 3 uker siden fått en øyesykdom som gjør henne blind hvis hun ikke drypper øynene 2 ganger om dagen. Dette gjør vi selv om mange mente vi burde la henne slippe. Hun begynte med panikk anfall i bilen for noen måneder siden og vi har jobbet masse med det. Ingenting hjelper. hun er helt hensides når det først setter inn. Vi har vært hos veterinæren hele denne uken ang at hun nekter i ligge. Begynte forsiktig og bare eksalert de siste dagene. Var hos veterinæren i hele går og gikk igjennom alt bortsett fra hodet. Hun har nå ikke ligget eller sovet i det hele tatt på 2 døgn!!!! Det lengste hun har ligget på disse dagene er 2 minutter. Hun drikker ekstremt mye vann, og hun må være i bevegelse hele tiden.

 

Veterinæren mente at dette ikke kunne være psykisk da dette var helt ekstremt. Hun er ikke bare deppa og urolig. Greier ikke å sitte stille når vi koser med henne engang.

 

Når det gjelder anti-depresive så er det ikke noe jeg ønsker å gi hunden min. Det føler jeg hadde blitt for vår del og ikke hunden. I tillegg sa veterinæren at noen hunder blir aggresive av denne medisinen, og at det absolutt ikke var til å anbele med 2 små barn i huset. En del hunder reagerer på "ned-dopingen" med å bite. Det er helt uaktuelt å ha en hund som går på anti-depresive i tillegg til øyedråper resten av livet. Hunden skal også ha et verdig liv!

 

Det er det jeg jobber med meg selv ¨med nå... at hun kun lever denne siste helgen fordi vi ønsker det... ikke for at det er det beste for henne,,

[Gjest]

Ja jeg mente ikke å såre noe med det jeg skrev, jeg skjønner det er en vanskelig situasjon og selvsagt gjør dere det som legen sier.. Visste ikke at hunden hadde masse andre problemer ved siden av.. Jeg har aldri hatt en hund, bare katter og har opplevd mye sykdommer med dem og de har vært igjennom kreft og en av kattene våres ble helt merklig en periode og vi vurderte å avlilve katten men den ble bra igjen. Men jeg tror med din situasjon er det best å gjøre det rette, for hunden også, det er ikke riktig at noen skal lide heller.

 

[Mamma til ei nydelig prinsesse]

Å, jeg blir så lei meg på dine vegne når jeg leser innlegget ditt. Får klump i halsen og lyst til å gråte. Tenker med gru på den dagen vi også opplever at vofsen vår ikke kan leve lenger. Vi er jo så utrolig glade i dem.

 

Føler med deg, noe annet kan jeg ikke si....

[Gjest]

Uffa mei, dette var trist. Vi tok over en gammel hund for få år siden, da hun var 8, 9 år.... vi hadde bare hatt den et lite år da hun ble påkjørt og knakk frambenet tvert av. Vi brukte 10.000 kr på å operere henne, dyrlegen trodde vi var sprø... trodde først vi hadde hatt henne hele livet hennes, og snakket om hvordan hunder blir en del av familien etter så mange år. Heldigvis kom hun seg helt fint, og lever enda, nå er hun snart 12 år og i fin form.

 

Jeg føler med dere, og en så ung hund... men som du sier... hun har det ikke bra, og hvis det ikke er noe å gjøre så må man jo bare gjøre det rette... men gud, så vondt det gjør....

 

*mange gode klemmer til deg!!!!* og til hunden din...

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Dette var veldig trist lesning

 

Jeg vet dessverre altfor godt hvilke følelser du sitter med nå. For under en uke siden måtte vi til dyrlegen med vår elskede lille hund. Den var 12 år gammel og hadde store hofteproblemer. Kunne ikke gå lenger. Det var det eneste riktige å gjøre, og det vet jeg, men det er så ufattelig vondt alikevel. Smertene kjenner jeg som fysiske smerter, savnet er ubegripelig stort og jeg tenker på henne veldig ofte.

Jeg var med når det skjedde. På begge sprøytene. For min del var det ikke et valg jeg tok for min del, men et valg jeg tok for hennes del. Jeg VILLE være der for henne, jeg ville trøste, kose og støtte henne inn i evigheten. Jeg holdt henne og bysset henne til hun sovnet. Hodet mitt lå inntil hennes mens hun tok sine siste åndedrag. Det var det tøffeste jeg noen sinne har opplevd og det var så vondt at jeg aldri noen sinne kan glemme smertene jeg følte på den dagen. Men jeg var der for henne, hun hadde meg der, hele veien.

 

Nå triller tårene i endeløse strømmer her. For min del sitter sorgen fremdeles utenpå kroppen. Jeg savner henne så

Jeg er dog veldig veldig glad for at jeg var der. For følelsen av at jeg var der for henne. Jeg hadde slitt med å akseptere det hvis jeg ikke hadde vært der selv. Men at det er veldig tøft, det er ikke til å komme fra.

 

Klem til deg