Sliter med å ''like'' den nye typen til søsteren min...

[Anonym bruker]

Ja, nå er det min tur til å øse ut litt gruff her inne... Føler meg egentlig utrolig slem som tenker sånn, men jeg kan ikke noe for hva jeg føler. Og så lenge jeg ikke forteller søsteren min at jeg ikke kan fordra typen hennes, så skader jeg jo ingen..

 

Hun gjorde det slutt med samboeren sin for 5 mnd siden, og fant en ny etter ei uke. Hun bodde da hos foreldrene våre i to måneder, og dro altså med seg kjæresten sin også inn i den lille leiligheten dems. Noe de sa ja til... De er verdens snilleste mennesker, og de gjør virkelig alt for meg og søsteren min. Søsteren min og typen spiste maten deres, lagde sin egen mat uten å en gang spørre foreldrene våre om de ville ha, enda de satt vedsiden av i sofaen.. Det skal også sies at foreldrene mine ikke har det så lett økonomisk. Dette visse de.

Jeg syntes det var vondt å se på at de tok seg til rette og overtok stue og kjøkken, mens foreldrene våre nesten måtte komme seg ut for å få litt privatliv. Men de sa ingenting, og jeg fikk heller ikke lov til å si noe i fare for at søteren min skulle bli ''såret''.

Faren min har inrømt for meg i ettertid at han følte seg utenfor i sitt eget hjem. Den nye typen hennes er heller ikke interessert i å snakke med noen av oss.. Prater vi til han er det så vidt han svarer. Og han kan ikke skylde på at han er beskjeden, for han er av typen som gjerne driter ut seg selv for en hau med folk og roper høyest ellers. Prater ellers med folk flest.

 

Uansett... Faren min solgte bilen sin til denne fyren (naiv og dumsnill som han er fikk han nøklene til bilen, før faren min fikk pengene). Tiden gikk og han fikk ikke pengene. Han gjemte seg heller bort enn å unnskylde seg og sendte søsteren min for å si at pengene kom snart. Altså ikke ETT ord hvor han beklaget forsinkelsen, enda de bodde i samme leilighet. Når faren min konfronterte han, serverte han den ene løgnen etter den andre.

Det gikk to mnd, og det viste seg at han hadde solgt bilen videre til en annen fyr for å betale en bot han fikk helt uventet. Så isteden for å fortelle dette, har han løyet til søsteren min og foreldrene mine veldig lenge... Så ble det oppdaget, og først da ble han veldig ''lei seg'' og beklaget seg (på sms vel å merke).

Da kunne han plutselig få lån på dagen, for å betale dem tilbake... Og søsteren min tror virkelig på at han ikke ''kom på'' at han kunne ta opp et lån for å betale de kronene han skyldte dem før han ble konfrontert...

 

Eneste som gjorde at de i det hele tatt fikk pengene, var at hun truet med å gå fra han. Og da han ga de pengene var alt greit... Etter 2 mnd med løgn..

 

Synes dere dette er greit?.. Jeg synes ikke det jeg... Jeg vet at dette er en sak mellom han og foreldrene mine, men jeg vet jo hva han har gjort. Utnyttet dem på det groveste og frekkeste,enda han visste at de trengte de pengene inderlig. Ja, de er utrolig dumsnille og lettlurte.. Men det unnskylder ikke sånn oppførsel.

 

Så nå er liksom alt bra igjen. Eller egentlig ikke, foreldrene mine liker han jo ikke, og jeg tror de er litt lei seg for at søsteren min tilga dette så lett, men de setter seg selv såpass lavt at de finner seg i alt. Så utenpå er alt bra, for søsteren min sin skyld...

Jeg klarer det bare ikke. Han er ikke interessert i å bli kjent med noen av oss, og har kankje sagt toppen 5 ord til meg på disse 5 mnd...

Og like fordømt går de rundt og kaller han ''onkel'' foran barna mine...

 

Jeg liker det ikke. Synes det er feil at alle hun blir sammen med skal hete onkel fra dag 1. Jeg har så utrooolig lyst til å ta helt avstand fra dem, men føler at det blir feil også... Hva hadde dere gjort? Hadde det vært greit at dette mennesket var ''onkel'' til barna deres enda han ikke var villig til å kommunisere en gang? Eldste min er tilogmed småredd han...

Søsteren min vet jeg ikke hva tenker med, og egentlig er jeg skuffet over henne også (forlovet seg med han bare noen uker etter det forrige bruddet, og nå har de kjøpt hus... hehe. her går det unna!)

 

Men jeg er veldig glad i henne, og hun er utrolig god med tantebarna sine selv om hun er veldig korttenkt i andre situasjoner.. Jeg er redd for å såre henne. Men samtidig kjenner jeg at dette drar oss langt fra hverandre. Det er selvfølgelig mye mer som jeg ikke har fått med her da, men i grove trekk ser dere litt av situasjonen...

 

Jeg får sikkert pepper nå for at jeg ikke klarer å tilgi og at det ikke er min sak. Og det er helt greit. Men jeg har ikke sagt dette til henne, så om mine tanker er så grusomme så er det ingen som har fått lide under det..

 

Jeg lurer bare veldig på hva dere ville følt i en sånn stuasjon.. Ville dere tilgitt at kjæresten deres etter et par mnd, utnyttet foreldrene deres sånn og løy i uke etter uke...? Han løy jo for henne også. Han hadde mange sjanser til å beklage seg og innrømme alt... Skjønner ikke hvordan hun klarer det.

Og ja... gjort er gjort. Men hadde kanskje vært lettere å glemme, hvis han kunne opføre seg som folk og i det minste kommunisere med dem han stjal fra... (vel stjal...inntil han ble tatt på fersken da så klart, da måtte han jo betale tilbake.. Lurer på hva som hadde skjedd om han ikke ble ferska. Hvor lang tid det ville gått før søsteren min hadde skjønt det..)

Det er ikke så lett å gå inn for å like et menneske man ikke har lyst til å like... Og jeg liker ikke helt meg selv heller for at jeg ikke VIL gå inn for det. Men jeg klarer han rett og slett ikke... Helt ærlig.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok følt det på samme vis som deg.

[Anonym bruker]

Du får ikke pepper av meg, fordi jeg har vært sammen med en sånn kar; han utnyttet snillheten til mine foreldre på det groveste! Han fikk dem til og med til å sponse sertifikatet hans, samtidig som han fikk penger fra sine foreldre til akkurat sammen formål. Han stjal penger fra meg, penger jeg skulle bruke til husleie, og skyldte på tanteungene mine. Ene nevøen min tok han 30. 000 kr fra, han skulle angivelig bestille deler til datamaskin og sette sammen. Ingen deler kom, og pengene hadde han jo allerede fått. Han var ganske asosial og ville ikke ha noe særlig til forhold med min familie, bortsett fra foreldrene mine, som han klarte å spille slik på deres medlidenhet (var ikke måte på hvor vondt han har hatt det!), at han fikk hjelp til ganske mye rart (penger). Han ville til og med gå så langt som å avgrense kontakten jeg hadde med mine tanteunger, han mente at jeg måtte ikke skjemme dem bort, jeg måtte bli flinkere til å jage dem hjem, slik at han kunne få være i fred. HAN, ja! Han fikk til og med mine foreldre til å ta opp LÅN på seg for at han skulle kunne betale gjeld for ting han hadde betilt pr nett, for så å ikke betale det! ER DET RART AT JEG SKAMMER MEG?

 

Denne personen som søsteren din er sammen med, lever i sin egen virkelighet, med sine egne sosiale regler. Det betyr at han ikke klarer å omgås andre mennesker, fordi han ikke lever etter det samme verdisettet. Hun er for forelska til å innse det nå, men en dag kommer hun til å få opp øynene. Det kommer til å skje når hun er lei av å forsvare alt han gjør, antageligvis er det det som blir hennes jobb; å bli hans sosiale alibi, hvor hun hele tida må forklare, og da antageligvis på tvers av sine egne verdier.

 

Om du er glad i søstra di, og det tviler jeg ikke for at du er, så må du ta dette opp med henne. Presenter fakta; gå gjennom alt han har gjort og spør henne om dette er noe hun kan stå inne for? Er dette noe som presenterer hennes verdier, og hennes formening om et anstendig liv?Er han virkelig så dum at han ikke kom til å tenke på å kunne ta opp lån for å betale tilbake det han skyldte foreldrene dine? Vil hun leve med en som lyver og svindler andre? Du må også snakke med foreldrene dine, slik at dere blir enige om hvordan dere angriper saken. Her nytter det ikke å være "snill," for det er ikke snill i ordets rette forstand man er, når man lar slikt passere. Det kan legge store føringer for hvordan hun blir nødt til å leve sitt liv, og det er ikke sikkert at hun klarer det, når diverse fakta en dag går opp for henne!

[Gjest]

Ekkel fyr... Kjenner jeg fàr dàrlige vibber av han, bad feeling....... :-(

[Anonym bruker]

Takk for et veldig bra svar fra deg! Vondt å høre at du har vært i denne situasjonen, men godt du kom deg bort fra det.

 

Huff, ja tenker mye på å ta det opp med henne, men det var en oppvask da dette med bilen ble oppdaget, og hun blir veldig sur når jeg så mye som hentyder noe negativt om han. Men jeg ser jo at dette ikke er bra for henne.. Nå har han jo fått henne til å kjøpe hus sammen med seg også. Jenta er ikke mer enn 21 år og har en deltids jobb.. Synes hun kaster seg så fort ut i ting, og når det er sammen med denne fyren her så synes jeg det er skummelt..

 

hilsen hi

 

 

[Pappalille]

Jeg synes du får la din søster drite seg ut her, det er vel den måten folk flest lærer best på. Trøst deg med at det neppe holder lenge uansett, og i mellomtiden får du nøye deg med å være passe høflig i nærheten av denne dusten.

 

Én ting _skal_ du si til søsteren din; DU bestemmer hvem som er "onkel" og det er helt udiskutabelt! Spør hun hvorfor skal du si som sant er at hun ikke vil ha det svaret du har å gi.

 

Jeg hadde reagert akkurat som du gjør, og denne fyren skal du ikke prøve å like engang. Han er jo en... en... Bah!

 

Forøvrig er det viktig at du ikke støter søsteren din helt fra deg, for når dette forholdet går dukken trenger hun deg ;-) Forøvrig er hun vel voksen og bør ta et minimum av ansvar for hva folk hun drar inn i deres foreldres hjem gjør.

 

Dette blei rotete, men fy så arg jeg ble når jeg leste innlegget ditt =)

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Ja, dette med at han kalles ''onkel'' plager meg veldig... Han kjøper seg oppmerksomhet (kjøper masse gaver til ungene mine), og håper de skal bli glad i han på den måten... Men, jeg vil aller helst at de ikke skal ha noe med han å gjøre. Men det er jo vanskelig når han er sammen med søsteren min..

Er bare så utrolig vondt å fortelle henne at hun ikke skal gå rundt å omtale han som onkel mer, for jeg vet hun blir lei seg.. Men det var ærlig talt ingen som spurte meg først. Og jeg synes det blir helt feil at en som ikke gidder å snakke med oss en gang_OG_har gjort det han gjorde, plutselig skal få fortsette som en onkel.. Han var aldri en onkel heller, de bare tok den tittelen.

Nei, huff må få sagt det på en måte... Eldste var fryktelig glad i første samboeren hennes. Og det tok lang tid før han skjønte at han ikke kom til å komme på besøk mer...og det var forvirrende for han når hun kom med enda en ny onkel... Nei, kjenner jeg bare blir irritert av å tenke mer på det.. Har prøvd å forklare han litt, men han er bare 2 år, han skjønner ikke så mye av dette. Vil bare ikke at han skal tenke på onkler som rare typer som kommer og går...

 

hilsen hi