Oi! søstera mi er gravid med spansklæreren sin...

[♥En søt og ny søtnos i magen♥]

... og dette har jeg fått vite av min andre søster. For fra henne selv har jeg ikke hørt noe. Er så utrulig forbanna og frustrert over at ho har satt seg selv i denne situasjonen. Og ikke minst er jeg passe pissed når resten av familien har fått vite det bortsett fra meg. Mamma klarte ikke holde dette for seg selv, så hun sa det til meg allikevel.

 

At det går an å være så dum! Spansklæreren vil ikke vite av henne, og nekter henne å føre han opp som far på fødselsskjemaet. Vil ikke ha noe med dette å gjøre m.a.o.

 

Ho har nettopp gjort det slutt med samboer gjennom 7 år (grunnen til bruddet var at han ikke ville ha barn enda) for mindre enn et år siden.

 

4 måneder etter bruddet blir ho gravid, og er nå 3 mnd. Søstera mi har vært besatt av tanken på egen baby i årevis, så jeg sitter med en følelse av at ho har gjort dette med vilje. Og det må være toppen av egoisme.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette rotete innlegget... Bare blåse ut litt, kanskje.

 

[Gjest mphs]

Det er jo hennes valg.

[Mockanin]

ååå.. trodde først hun gikk på ungdomsskolen eller på videregående. Kunne se sånn ut ut fra overskriften.

 

Men du, skjønner at du er skuffet over søsteren din. Men hun er vel tross alt søsteren din vel? Hva med å legge irritasjonen og skuffelse til side og heller hjelpe henne litt, snakke med henne. Men for all del ikke beskyld henne for å ha blitt desperat gravid. DET kommer det neppe noe godt ut av.

 

Hun får sikkert en nyyyyydelig liten bebis som smelter tante helt :-)

[MintCondition]

Regner med at hun er en voksen dame, så de har hun vel lov til å selv bestemme om/når og med hvem hun vil bli gravid...og man har vel ingen meldeplikt overfor slekta heller, med mindre man VIL fortelle det.

[Gjest]

Hvorfor ikke glede degt til å bli tante? Søsteren din gjør sine egne valg, og det må man jo respektere?

[Gjest]

Er det mer egoistisk av en singel dame å ønske seg barn enn en dame i et forhold? Jeg forstår det som at søsteren din ikke er i tenåra (grunnet langt samboerskap), så da er hun vel gammel nok til å bestemme slikt selv. Og da også gammel nok til å ta ansvaret for et barn.

 

At pappaen ikke vil ha noe med barnet å gjøre er jo utrolig leit for den lille, men søsteren din er kanskje ikke så avhengig av å ha ham der?

Farskap kan etterhvert fastslås enten læreren vil eller ei... kommer bare an på om din søster orker / er interessert i å gå til sak mot ham.

 

Dersom hun gjerne vil ta seg av barnet selv, og at barnet er ønsket klarer ikke jeg å se noe problemer i det du legger frem.

 

Har det slått deg at dine dømmende holdninger kan være grunnen til at hun ikke har fortalt deg noe?

[Blue Lady]

Læreren kunne vel beskyttet seg om han ikke ville bli far.

Jeg hadde blitt glad for å bli tante jeg!

[PAVEEL]

støtt henne istedet for å dømme henne, for det er det siste hun trenger nå! synes du hun skulle tatt abort da? om om du synes det, så synes ikke hun det. regner med hun er såpass voksen at hun klarer å stå til rette for sine egne handlinger og valg.

er er du skuffet over at hun ikke har fortalt deg det? hva er grunnen til det da tror du? hvis du leser innlegget ditt selv og tenker deg om så skjønner du kanskje det.... ville ikke fortalt søstra mi det jeg heller om jeg trodde hun ville stille seg som dommer i et valg jeg er kompetent til å ta selv.

 

ta kontakt med henne, si at du er der og at du kommer til å støtte henne:-)

du skal jo bli tante:-)!!!!!

 

jippi heller enn uff, for dette klarer hun og hun klarer det mye bedre med støtte i rundt seg:-)

[♥En søt og ny søtnos i magen♥]

takk for kjappe svar.

 

Mye av grunnen til at jeg er skuffa er jo at jeg ikke har fått vite det av henne selv, men via andre. Alle som står rundt henne støtter henne. Og babyen blir jo helt sikkert bare nydelig!

 

Og selvfølgelig mener jeg ikke at ho burde ta abort. Jeg er frustrert over at ho satte seg selv i denne situasjonen. Jeg kjenner søstera mi, og VET at det blir tøft for henne på mange måter. Og vet at det bl.a. legger et press på foreldrene våre til å stille ekstra mye opp for henne og den lille.

 

Og NEI jeg dømmer henne ikke nord og ned. Jeg synes bare ikke at det er den beste måten å bli mamma på når pappaen ikke er der, og heller ikke vil vite av barnet.

 

Jeg skriver jo anonymt her inne slik at jeg kan blåse ut kjipe følelser her istedenfor at ho får dem servert rett i fleisen!

[PAVEEL]

ja, men lov meg det at du ikke kommer med noe dritt til henne, for hun vet nok selv hvilken situasjon hun er kommet opp i.

jeg sitter her også alene nå, vært det fra 7.mnd i dette svangerskapet... det siste jeg har ønsket er å høre formanende ord fra de nærmeste. jeg har heldigvis vært kjempeheldig! og fått støtte fra alle, selv om jeg vet at noen tenker litt andre tanker også.... kort fortalt så var jeg og xn sammen i 1,5 år, trodde jeg hadde funnet the one!! men men, det viste seg å være heeeelt feil. har to gutter fra før med en annen bf.

 

jeg vet at dette blir tøft, men jeg klarer det:-) og det tror jeg nok søstra di klarer også.

 

ta kontakt med henne å si at du har fått vite det, blir en lettelse for henne også det. støtt henne i denne fæle tiden for jeg renger med at hun mest sannsynlig har lyst til å grave seg ned...

[Anne-B.]

Hun vokser nok med ansvaret, skal du se. Dere har anledning til å prate mye i tida som kommer, så du kan være en hjelp og en støtte til å forberede seg på det som kommer.

 

Skjønner at du blir frustrert, men hun er jo voksen og gjør sine egne valg. Det vet jo du og.

 

Lykke til til din søster!

[Sweet caramel]

Kanskje hun valgte å ikke si noe til deg, da hun vet at du dømmer henne/kommer med formaninger til henne?

 

Slik jeg opplever det med min søster, er at eg er den fornuftige av oss, hun er den som roter seg opp i masse rart, som jeg har måttet hjelpe henne ut av..

 

Det har resultert i at nå som voksne, unngår hun å fortelle meg ting. Det er sårende... Men tror at det er fordi hun føler seg mindre enn meg, selv om hun er storesøsteren min... Jeg er jo glad i henne uansett hva hun driver med, og kommer alltid til å være det:-)

 

(Hun ble gravid første gang i en alder av 19 til verdens herligste, og det var jeg som har tatt med av barnet i alle år, som en slags reservemor, med glede:-D)