Noen ganger gidder jeg ikke å lage mat til ungene mine

[Anonym bruker]

Og noen kvelder gidder jeg ikke pusse tennene deres.

Jeg syns det er dritkjedelig å bade dem, og jeg sitter heller på nettet enn å leke med de.

Jeg kjefter på eldstemann og gir han skylden for alt, og jeg lurer på hvorfor jeg har to unger...

 

Jeg måtte bare skrive det ned så jeg får se det svart på hvitt at jeg er ei fryktelig dårlig mor. Gråter...

[Anonym bruker]

Slik er det her også til tider;) Og en er ikke dårlig mor, selv om en ikke alltid gjør alt en forventer av seg selv;)

[Anonym bruker]

Sånn tror jeg vi alle har det innimellom. Vi blir litt trøtte slitne og leie. Send barna bort en helg til besteforeldre el lignende, og bruk tiden på å sove, slappe av, skjemme deg litt bort, se en film, spise snop, gå en tur ut eller kose deg med mann. Etter helgen er jeg sikker på at du vil være en bedre mor, med bedre samvittighet en stund fremover igjen:o)

[Dunder]

Er du bare midlertidig sliten eller er du deprimert? Det verste her er vel om du gir det ene barnet ditt skylden for alt mulig. Da har du kommet inn i en ond sirkel som kan være skadelig for barnet ditt. Hvis dette er vanskelig å komme ut av bør du vurdere å søke hjelp.

 

Hvis du er sliten, bør du kanskje prioritere vekk noe. Fokuser heller på å gjøre noe hyggelig med barna enn å vaske klær og lage mat. Hvis du finner på noe hyggelig sammen med dem, så vil det også gi deg mer overskudd, enn å gå hjemme å ha dårlig samvittighet over at du sitter på nettet ute å leke med dem. Drit i husvask og matlaging en periode.

 

Er du forresten alene med barna dine? Hvis ikke, hvor er mannen din oppi dette her?

 

 

[Anonym bruker]

Ok, nå ser du hva du gjør, og det er tydelig ut fra innlegget ditt at du ikke synes det er helt ok. DA ER DET VANSKELIGSTE OVER! Å få folk til å se hva de gjør feil kan være vanskelig, men du virker tross alt litt bevisst!

 

Mine råd er:

1. be om hjelp! Du vriker lirr apatisk- det er et tegn på depresjon.

2. mens du venter på at hjelpa skal funke, her er noen selv-hjelps-greier du kan prøve:

- sett opp en liste med "minimumskrav" til deg selv. Middag og tannbøsrting er fine steder å starte.

- deretter bestemmer du deg for hvordan du vil bruke tida ellers på deg selv. Belønn deg selv for å ha laga maten! Vil du sitte på nettet så gjør det. Men bestem deg for det på forhånd, da tar du den dårlige samvittigheta i forkjøpet. Skjønner?? Si til deg selv at det er greit det du vil gjøre, fordi du fortjener det..

 

MEN barna dine fortjener også mye. Mer enn de får nå.. Og det kan du sikkert gi dem! Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar.

Ja, jeg er nok litt deprimert.. Er alene med barna på heltid, og har ikke familie i nærheten... Mannen min stakk av midt under andre svangerskapet, og yngstemann er en veldig krevende unge. Jeg er totalt utslitt... Har ikke hatt fem minutter for meg selv siden juni, og minsten fikk ikke barnehageplass.

Jeg føler meg som verdens verste mor, og har vurdert å gi fra meg minsten, men det er jo ikke aktuelt. Eldste er ett prakteksemplar i barnehagen, og er gullet til alle der. Han er en trygg og glad gutt til tross for at jeg er ei nebbesild for tiden.

Jeg lager jo mat til dem, men innimellom så er jeg så tom at jeg gir dem youghurt og kjeks til middag. Når kvelden kommer da, så er jeg neddynka i dårlig samvittighet. Nå sover minsten, og jeg burda gjort husarbeid, men jeg klarer ikke.. Jeg prøver og prøver, men nå er det stopp... Jeg burde ikke hatt barn, jeg fortjener de ikke, det er helt klart!

[Dunder]

Jeg vil bare gjenta at jeg synes du skal drite langt i husarbeid og heller finne på noe hyggelig med ungene dine. Hvor gamle er de?

 

I morgen er det lørdag. Hva kan dere finne på da? Kanskje gå en tur i skogen? Ta med niste og fiskestang? Eller ta en tur på biblioteket å låne noen fine bøker. Eller en tur i svømmehallen? Eller på barneteater?

 

Til middag i morgen lager du 5-minutters risgrøt. Det liker de fleste unger.

 

 

[Anonym bruker]

Har du ikke fast avlastning i form av barnefaren?

 

Da må du kontakte barnevernet og be om avlastningshelger derfra. Vet at det ofte er for familier med "vanskelige"/handicapede barn, men også andre kan være "heldige" og få en familie tildelt:) Det er et forebyggende tiltak, som høres ut som det du trenger.

 

Og joda, du er den beste mamma'n for dine barn, du er bare sliten nå

[Anonym bruker]

Du trenger avlastning og visst du ikke har familie i nærheten ville jeg

anbefale deg og ta kontakt med barnevernstjenesten der du bor,de kan gi deg avlastning,og man trenger ikke være noe dårlig mor fordet.

Da tar du ansvar,og du må tenke på det beste for barna dine,og samtidig blir du bedre til å takle morsrollen så lenge ikke alt ligger og hviler på dine skuldre,og du får henta deg inn.

Det er bedre med en oppegående mor enn en deprimert,kjeftete og sur mor.

Det er ikke en skam og be om hjelp.

[Anonym bruker]

Ta deg sammen! Ikke lage middag til sine egne unger eller pusser tenna dems? Nå er du heldig å har de her to barna som elsker deg og du gidder ikke? Du er den voksne i livet dems ta ansvar for dette nå da.

Ring fastlegen snarest. Ingen av dere fortjener dette.

 

 

[Anonym bruker]

Mater du ikke ungene dine, bør du faktisk skjønne at du må søke hjelp.

[Anonym bruker]

hun sa da vitterlig at hun ikke giddet å lage mat, ikke at de ikke fikk mat. ungene tar ikke skade av å spise kun to pølser i microen en gang i blandt. senk skuldrene litt og senke litt på kravene. er du sliten, hente deg inn igjen, ikke slite deg mer ut. få ting i perspektiv er mitt råd.

[Anonym bruker]

KJenner meg igjen og de fleste har en sånn periode iblant... Men det med at du gir eldstemann skylda for alt tjener du ingenting på...