Trist, lei og oppgitt :(

[Anonym bruker]

Jeg og mamman min har aldri gått noe spesielt overens ho har sine meninger og jeg har mine. husker godt jula i fjor var dær nesten en uke men avreise dagen brøt helvette løst og æ pakka og gikk og satt på flyplassen i 6 timer før flyet hjem skulle gå, men ikke det som er poenget..

 

I går snakket jeg med henne på tlf for og høre om mulighetene for å komme og bo dær en periode og da hørte jeg min stefar i bakgrunnen nei han var usikker var i tvil og mamma er jo med en gang eni Ho sa du er teit som går og blir gravid når du har en datter du kjemper for (dattra mi bor hos pappan sin noe vi selv ble enige om da ho var 5mnd pga jeg var veldig syk pga en rettsak mot en gammel stefar som utsatte meg for seksuelle overgrep i mange år ) Jeg sa da til mamma at det var jo ikke planlagt og bli gravid og ho sa du skulle ha tatt abort og da brøt jeg sammen, og hær sitter æ og føler meg dolket i ryggen men sa til mamma at abort var uaktuelt og det var forsent uansett. men en ting jeg er en voksen person blir 29 nå i november og trenger ikke en mor som sitter og dolker deg i ryggen. kan ikke bo hær æ gjør for mange personer som vil ødelegge for meg, så spurte kansje di kunne hjelpe meg og finne en leilighet dær jeg kunne bo, ho sa ingen ting men på svarene ho og stefar hadde sagt litt før i samtalen følt æ at det var uaktelt..

 

tårene trilla og trilla i mange mange timer sittter også nå og tørker tårer hele tiden og sov ekstremt dårlig i natt pga en mor/stefar som driter i meg..

 

snakket senere på kvelden eller rettere sagt i natt med en venninne fra porsgrunn som lætta dagen min ganske kraftig og sa du kan komme og bo oss meg i en periode så skal jeg hjelpe deg og finne en leilighet til deg og den lille

 

godt og vite at man har venner som stiller opp når din egen familie driter i deg..

 

utrolig sårende følelse og vite at kansje ho ikke vil ha noe med denne lille skatten og gjøre men æ skal klare meg med eller uten henne har klart meg selv siden æ var 16 da flyttet æ hjemmen fra

[Attpåklatten :-)™]

Håper du får den hjelpen du trenger til å bearbeide tøffe følelser.

 

Og flott at du har ei god venninne som stiller opp for deg - sånne er gull verdt. Noen ganger kan venner være nærmere enn familie.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har snodig forhold til mora mi jeg også, legger seg borti det meste. De kan drive som de vil der de er så lever jeg som jeg vil her jeg er.

Har kontakt sporadisk gjennom året og til jul og bursdager og sånn. Heldigvis gode venner jeg kan snakke med som hjelper meg da jeg trenger det, jeg hjelper de da de trenger det også selvfølgelig.

 

[Anonym bruker]

ja venner er godt og ha spesielt nå etter at mora mi afeide meg og ikke vil hjelpe

 

og takk for gode ord, godt og ha dere hær på forumet også og fatisk kan snakke om ting som er vanskelig uten og bli sett på som en raring

[mamman til pia, eli og mari]

dette kan ikke være lett for deg, og sender over en stor klem og håper alt ordner seg tilslutt

 

Lykke til

[Anonym bruker]

uff uff og atter uff, føler virkelig med deg håper alt ordner seg for deg og den lille.

masse masse lykke til og stå på.