Gå til innhold

38+0 idag - kun 16 dager igjen til termin!;) Hvordan har dere andre det på samme tid?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Wow! Det er neimen ikke lenge til ultralyd-terminen min.. Litt skummelt, men på samme tid befriende;) Hadde mens-termin på tirsdag, men tviler på den stemmer noe særlig, hehe.

 

Har hatt et supert svangerskap, og kan ikke klage! Ryggen er det eneste som har gjort at det har vært litt smerte de siste par månedene, men ellers har jeg vært i super form. Jobba til jeg var 35+0, og det har fått tiden til å gå veldig fort:) Synes dagene i permsijonstiden kan gå litt seint, men det er deilig å ikke måtte jobbe også. Det er nok av ting og tang som skal ordnes her hjemme til babyen komemr i hus!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

18 dager igjen til termin her i gården og jeg synes dagene går så utrolig raskt! Ikke fordi jeg har så himla mye å gjøre, men synes de sniker seg av gårde.

 

Jobbet frem til 37+2, om enn redusert 30 % de siste fire ukene på grunn av symfyseløsning. Synes det har vært helt himmelsk å få permisjon (dette er min fjerde permisjonsdag) og kunne sove så lenge og så mye som jeg vil. Sto opp for bare en time siden... ;-) Deilig!

 

Har bare noen småting igjen på "må"-listen over ting å gjøre/kjøpe før bebisen kommer og regner med jeg får gjort det i løpet av ettermiddagen i dag. Og den berømmelige bagen blir pakket i løpet av helgen. Så da er jeg klar! =) Gleder meg masse!

Skrevet

Heisann:) Jeg har 18 dager igjen til terminen 7.oktober, og koser meg hjemme i permisjonen. Ordner ting og tang i huset, leser debattinnlegg på BIM og slapper av. Har også hatt en flott svangerskap med minimalt med plager. Jobbet helt frem til uke 37, og er fortsatt innom jobben og drikker kaffe iblant. Trodde tiden skulle gå saktere når jeg går hjemme, men koser meg veldig med babyen inni magen:)

 

Er spent på fødselen nå, lurer på når den starter, hvordan den blir, gruer meg og gleder meg på samme tid... Har du mange tanker rundt fødselen?

Skrevet

Jeg ligger èn dag bak deg, er 38 uker i morgen.

Helt vilt at det er så få dager igjen og jeg har ikke klart å venne meg til tanken at det kan skje når som helst.

 

Har jo så mye som må ordnes før knøttet kommer! Og må bli mentalt klar for både fødsel og barseltid. Er ikke helt der ennå.

 

Formen er veldig fin da! Løper rundt og leker med 2-åringen og kryper rundt på gulvet og leker. Har ingen plager overhodet, bortsett fra at energinivået kan være litt lavere.

 

Startet permisjon for en uke siden, og syns tiden har gått utrolig fort ettersom jeg jobbet ut uke 37. Plutselig ble termindatoen så nærme. Og jeg har så mye å ta igjen før alt braker løs og det blir kaostilstand.

Skrevet

Dagene er laaaaaaaange, og nettene enda lenger?? Sover dårlig, så bruker mye av dagen på å slappe av for å være "klar". Baggen er ferdigpakket, babyseng oppredd, alt handlet inn, og føler meg veldig klar! Vært sykmld store deler av svangerskap grunnet bekkenløsning, så er vell litt ekstra sutrete pga av det:o/ sorry.

 

Me n nå er hvertfall formen bedre, rekker ikke lenger ned til føttene, men hva gjør vell det når vi snart skal holde våre små deilige i armene. Går rundt og tripper i spenning og venter på at klokka går:o) 38+2 i dag, eller 39+1 i følge mens... *håper hardt*

Skrevet

Er egentlig rimelig avslappet ift. fødselen, men av og til får jeg en litt panikkartet gruer-meg-følelse. Men den går fort over...heldigvis! Har lest masse om fødselen og har god oversikt over hva som skjer, og resten tror jeg nesten er umulig å forberede seg på.

 

Går til modningsakupunktur og driver med gravide-yoga og pesepusting...så håper det kommer godt med den o'store dagen. Synes tanken på å få møte tøtta i magen overstiger enhver negativ tanke!

 

Kan kanskje være lurt å tenke på hvordan man reagerer i ekstreme situasjoner ellers i livet. Når man pusher grensene et godt stykke og egentlig er litt småredd, hva gjør man da? Har tenkt litt på dette i det siste...

Skrevet

Har 15 dager igjen til termin, begynner å bli sånn passe lei, har hatt mase rier eller hva det nå enn kalles hver natt siden helgen og hver natt tror jeg at NÅ begynner det, men neida, føler meg lurt ;)

Men sitter med skikkelige murringer i magen nå så øyner ett bittelite håp selv om det sikkert bare er lureri på gang igjen :S

 

Nå har jeg gått hjemme siden 6.uka så har liksom fått unna det meste for en stund siden jeg da, så blir for det meste smårydding og venting, prøver å nyte den siste tiden alene med å kunne gjøre hva jeg vil når jeg vil.. men er så spent på fødselen og det hele at det er ikke lett å nyte den siste tiden i 'frihet' ..

Angrer vel på det når han har vært ute og slitt meg ut ett par uker tenker jeg ;)

Men er vel sånn når man er førstegangs?!

 

Skrevet

jeg har også 18 dager igjen, men her ser det ut som lillegutt kommer snart!

har hatt et flott svangerskap selvom jeg var mye syk i begynnelsen med virusinfeksjoner og feber. rygg og bekkenplager nå de siste mnd.

men har en frisk og rask babygutt i magen.

jeg har vært sykemeldt lenge men brukt tiden på å ta vare på helsa og bygge rede til vi blir familie på 3!

Nå har jeg hatt mye og kraftige kynnere en liten uke sammen med stikninger og mensmurringer nederst i magen.

slimproppen mener de på føden er gått (litt og litt), og legen sa i går at det ikke var mer livmortapp igjen. jeg kjenner han jobber seg vei nedover og det var visst bare snakk om dager før han kommer:-)

kynnerne begynner å bli litt vonde, spesielt nederst i magen når stikningene kommer.

venter spent og har tenkt å gjøre litt husarbeid og gå en liten tur i håp om at det hjelper til:-)

 

Skrevet

Babelin: Jeg er faktisk ganske rolig til hele fødselen enda, merkelig nok! Gruer meg litt til babyen skal ut, men ellers tenker jeg ikke så mye på rier o.l. Men tror panikken setter inn den dagen det begynner, hehe..

Skrevet

Høres ut som mine egne tanker rundt dette ja. I ene øyeblikket er jeg "konge på haugen" og full av positivitet og tenker at dette er noe jeg, min kjære og bebisen kommer oss gjennom uten problemer. I neste øyeblikket er det smertene som tar mitt fokus, men det ønsker jeg ikke at skal få for mye plass. Har ikke opplevd ekstrem smerte tidligere, heller ikke vært i en situasjon hvor alt er utenfor min kontroll, så jeg er spent på hvordan jeg kommer til å reagere når alt er i gang.

 

Men jeg gleder meg masse til lille bebis er ute og vi skal bruke all vår tid til å kose med hun/han:o) Tenker også på hvor fantastisk det er at kroppen vår er i stand til å sette et nytt liv til verden:o) Dette skal vi klare!!

Skrevet

He...he.. Høres ut som en sunn tankegang!! Tror vi kommer langt med å forberede oss mentalt på at dette skal gå veldig bra, dette skal vi klare, gjett om vi skal møte hver ri med kamplyst:o)

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...