Synes egentlig alle best om sine egne?

[Anonym bruker]

Dette er ikke for å provosere, jeg lurer oppriktig.

 

Det sier seg at man synes best om sine egne. Joda, jeg synes mine er herlige, snille skjønne...osv..osv... Jeg kan da se at andre kanskje er penere, flinkere og sånn, realistisk mener jeg.

 

Men, det er jo endel unger jeg rett og slett ikke kan fordra. De er frekke, grinete, stygge, ufordragelige , og ja det finnes ikke ord.

I mine øyne og helt sikkert i mange andre øyne.

Men: disse barna har også foreldre. En mor en far. Hvordan ser mamma og pappa på disse upopulære ungene som ingen liker??

Selvfølgelig regner jeg vanlig kjærlighet og omsorg er inne i bildet, men hvordan ser de(evt DU) på barnet ditt? Når foreldrene , antakeligvis da, vet hvor stygg og frekk ungen er?

Sier de verdens skjønneste inni seg? For synes de egentlig det?

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje de ser at ikke alt er helt bra, men sliter litt for å gjøre noe med det. Også tror jeg de liker dem uansett.

[Anonym bruker]

Der er jo mange sider ved alle, også barn:) Heldigvis.

 

Min eldste er en som ikke alle liker(av oppførsel, ikke utseende det er noe med). Mange foreldre prøver nok å holde sine borte fra ham. Noen har til og med sagt det til meg, ikke for å være stygge, men ærlige. Helt greit. Jeg ser det selv, og forstår. Men det de ikke ser, er de gode sidene. De ser jo jeg godt, i tillegg til de dårligere sidene. Han har ADHD, nemlig. Også andre som kommer innpå ham, ser disse gode sidene.

 

Og foreldre er rare dyr. De har det i seg å ville det beste for sine barn, og å ikke gi opp, selv om det ser håpløst ut.

[Anonym bruker]

Fantastisk fint skrevet..... tråden rett over....

 

Jeg har en liten på bare 2 år og vet ikke hvordan han kommer til å bli likt i livet. Foreløpig er han glad og fornøyd. Det er jo alle foreldres skrekk at ting ikke skal fungere. Litt "myrsnipe" er vi vel alle. Men alle voksne har et ansvar når det gjelder barn vi ikke "synes" om; de er bare små barn; vi er voksne; prøv litt hardere.

[Anonym bruker]

Nei

[Anonym bruker]

Mine barn er sosiale og har flere venner, og det er utrolig godt å se!! De har begge gjort sine rampe streker, som barn flest, men er stort sett snill og grei, og oppfører seg pent. Det resulterer i at andre liker dem, barn som unge. Og det betyr mye for meg! MEN, jeg ser at de kan være rampete de også, så da ser jeg det som min jobb å veilede de til å bli som de vil at andre skal være mot dem:-)

 

En mamma i barnehagen hvor barna mine går, har en skikkelig pøbel av en datter..! Hun er desverre mindre pen, og frekk som få!! Hyler og skriker, og er skikkelig dominerende ovenfor de andre barna. Mammaen hennes unnskylder alltid henne for alt hun sier og gjør! Ikke irettesetter hun eller noe, det er alltid en eller annen merkelig forklaring på hvorfor datteren sier og gjør som hun gjør.. Jeg syntes litt synd på jenta pga dette, for hun vet jo ikke bedre siden hun aldri blir irettesatt når hun ter seg feil.