pappaen til barnet mitt er narkoman

[Anonym bruker]

Barnet mitt på 8 har hatt jevn kontakt med besteforeldrene siden hun var liten, de har alltid stilt opp for henne, hatt henne i helger og ferier. Faren bor hjemme og er der en del når barnet er på besøk, men han har ikke hatt hovedansvaret. Nå siste to årene har det gått litt bedre med han, føler foreldrene tvinger ansvaret på han når jenta vår skal på besøk. (hente henne på flyplassen med buss, han har mista lappen pga kjørt i ruset tilstand) De vil jo så gjerne han skal bli bra og kunnne ta seg av henne selv. Nå vet jeg at han er på kjøret enda, frem og tilbake hele veien. Hadde det ikke vært for foreldrene hans hadde han aldri kjent jenten vår og jeg hadde ALDRI sendt henne til ham om han bodde for seg selv.

 

Men nå begynner jenta mi å bli stor og jeg liker ikke dette her. Jeg liker ikke forholdet de har seg imellom. Vi har vært opne med henne og fortalt på en enkel måte hvorfor han er litt annerledes og at han har broblemer. Hun har så mye empati med han, synest så synd på han og hun er glad i han for han er jo veldig snill, er redd hun skal bli som en liten mor for han. Er også redd han skal påvirke henne i negativ retning nå som hun begynner å bli stor.

 

Noen som har noen råd? Det er kanskje best å kutte all kontakt? Føler jeg har prøvd i 8 år nå.

 

 

[Anonym bruker]

Har vel egentlig ingen gode råd, men å kutte kontakten tror jeg ikke er så lurt. Barn forstår ikke hvorfor pappa plutselig ikke lenger får lov til å møte dem lenger. Jeg ville heller forsøkt å påvirke henne i en retning som forhåpentligvis gjør henne bedre rustet til å takle skuffelser og andre påkjenninger som han påfører henne og stresse dette med at HUN ikke har noe med dette å gjøre. Lære henne at selv om pappa er voksen, så er han ikke så flink til å ta ansvar og når dumme ting skjer, så er det ikke hennes feil.

 

Kanksje det er noen her som har opplevd dette selv som har bedre råd til deg ;-)

[john gravid]

jeg fortalte min sønn etter råd fra hans psykolog da han var ca 7,8 år at pappa var narkoman.til da hadde jeg sagt at han var syk,fikk vite av hans far selv at han hadde havnet på kjøret. da var min sønn 3 år,jeg sa da at han kunne komme hjem til oss å besøke vår sønn,men at han ikke fikk ha med han bort fra meg,jeg skulle ha full kontroll.i dag er min sønn 17 år,har gått i masse terapi på grunn av fars problem,han er en sint å trist gutt,men veldig åpen med meg.han er veldig sint men også skuffa over pappaen sin,som i dag fortsatt bruker stoff å har vært mye i fengsel.dette er ingen lett situasjon,men barn er smartere enn vi tror,å de takler mye.å lyve for de fordi man tror vi beskytter de,er ikke alltid smart,sannheten kommer alltid for en dag.man kan pakke den litt inn,men ikke finn på historier. min sønn har valgt å ikke ha noen kontakt med sin far,men vet at jeg vil støtte han å være der for han hvis han ombestemmer seg. lykke til videre.

[Gjest]

Enig.

 

Tror det beste er å fortelle sannheten, selv om den ikke er pen. Barn skjønner mye. Hvis hun vil fortsette å treffe pappaen sin, bør hun jo få lov til det under kontrollerte former.

[Anonym bruker]

HI her. Jeg har fortalt henne at faren bruker narkotika og at han er avhengig, det fortalte jeg for et års tid siden. Har også fortalt at det ikke har noe å gjøre med henne og at det ikke er hennes feil.

Hun har jo lyst å møte han selv, men jeg vet jo ikke om det er til hennes eget beste?

[hadabeautifulbabyboy;)]

Jeg hadde aldri fortalt min datter på 8 år at hennes far var narkoman. "Narkoman" er ett sterkt begrep, og som du selv sier; barnet begynner å bekymre seg fryktelig mye for far. Vet dette selv, siden min mor fortalte meg om min fars narkomani da jeg var 8!

 

Om far er narkoman eller ikke. Han er forstatt far. Finnes tusenvis av fedre, og mødre, med psykiske problemer som er like uforutsigbare som rusavhengige.

Tror du må skape ett tillitsbånd til eksen din, sik at han aldri er redd for å fortelle deg hvordan ståa ligger an, og sørge for at barnet har et realistisk syn på hvor ofte hun kan besøke far.

Du nevner jo fly-avstanden er stor, altså vil ikke verken du, far eller barnet være knyttet til en fast samværsordning.

 

Lykke til. Kjip situasjon å være i. Særlig for barnet.