Anonym bruker Skrevet 18. september 2008 #1 Skrevet 18. september 2008 Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, så jeg tar det fra begynnelsen.. Mulig det blir litt langt.. Jeg og BF var ex da jeg ble gravid, men hadde jevnlig sex alikevel.. Jeg fikk reaksjon på p-pillene.. Prøvde andre prevensjonsmidler, men det funket ikke.. Så legen sa at kondom var eneste alternativ, noe BF ikke ville.. Det gikk som det måtte, og jeg ble gravid.. Et par dager før jeg fant ut at jeg var gravid sa BF at han hadde fått nok av det forholdet vi hadde og at det ikke ble mer sex mellom oss.. Han ville at vi bare skulle være venner.. Noen uker etter at vi fant det ut flyttet han inn til ei venninne, fordi han trengte et sted å bo.. Jeg var totalt knust! Vi hadde lenge avtalt at han skulle bo hos meg, men det ble visst litt for komplisert, siden jeg var gravid.. Da jeg var 10 uker på vei ringte han meg, totalt dritings.. Vi hadde snakket om å ha sex igjen.. Siden han ikke ville at jeg skulle ha sex med andre mens jeg var gravid med hans barn.. Da han ringte meg dritings hadde han en lang tale om at vi kunne ha sex og bla bla bla.. Så sa han stille selv om jeg bor med en jente og har hatt sex med henne.. Jeg sa at IKKE HELVETE om han skulle ha sex med meg da, jeg visste ikke hvilke sykdommer hun hadde.. Da sa han at "vi brukte kondom" noe som får meg til å tro at det bare hadde skjedd en gang.. De ble sammen rett etter denne episoden.. Jeg gråt nesten hver dag.. Prøvde å få kontakt med han, men han tok ikke telefonen, og svarte nesten ikke på meldinger.. Når vi snakket, så klaget han bare på gråtinga mi.. Etter 3 mnd så sa jeg drit i han, hvis han vil stikke fra ungen sin, så er det opp til han.. Men da begynte han plutselig å ta kontakt.. Han kjøpte seg leilighet i nærheten av meg, og da begynte en ny periode.. Han begynte å sende seksuelle meldinger, og det var jeg som måtte hva han drev med hver gang.. Fordi han hadde jo dame.. Etter ultralyden i uke 19 var han utro mot henne.. Da jeg var hos han gangen etter var det et helvete, fordi jeg fant trusa hennes der.. Vi snakket ikke på en ukes tid.. Så ville han at jeg skulle komme til han, han hadde tenkt.. Han sa at han hadde pause fra dama, at han ville se hva som skjedde.. Det gikk fint til vi hadde vår neste krangel.. Da slang han rett i ansiktet mitt at han har dame, og det er virkelig ikke slutt mellom dem.. Vi snakket ikke på en uke igjen.. Så begynte vi å snakke.. Da gikk det veldig bra i 1 måned.. Jeg hadde et sykehusbesøk pga ungen, og han stilte virkelig opp! Besøkte hver dag, ringte og sendte meldinger.. Han ville ha nakenbilder av meg og snakket omtrent kun om sex.. Det gikk helt til for noen dager siden.. Da begynte vi å krangle igjen, og da slenger han dama i ansiktet mitt igjen.. Han har sagt at han tror jeg lurte han til å bli gravid, fordi jeg ikke kunne gi slipp på han.. Ikke skjønner jeg det!! Han visste at jeg ikke brukte prevensjon, og ville ikke bruke kondom. Vi visste at jeg var gravid under to uker etter at vi hadde sex, fordi jeg hadde forsinket eggløsning, og fikk derfor mensen uka etter.. Det virker som om han får panikk når vi kommer for nær og da bruker han dama kortet, for da vet han hvilken reaksjon han får.. Jeg hylgriner og blir ulykkelig, og vil ikke snakke med han.. Det som er så jævlig kjipt er at jeg elsker den drittsekken.. Han var min bestevenn i to år.. Jeg sier til han at hvis han har dame, så må han slutte å snakke om sex med meg hele tiden, og ville ha nakenbilder osv.. Fordi jeg tror jo han faktisk legger noe i det når han sier det.. Det jeg lurer på er om han er den drittsekken jeg føler at han er, eller om han fortsatt lider av panikk over at jeg er gravid.. Han har forandret seg veldig på de 6 mnd jeg har vært gravid, nå er det han som tar kontakt hver gang vi har kranglet.. Jeg er egentlig bare glad når vi ikke har kontakt, så slipper jeg å bli såret.. Problemet er at jeg ber han holde seg unna, men det gjør han IKKE.. Han trykker på de riktige knappene hvergang.. Snakker om forholdet mellom han og ungen, noe han VET er viktig for meg. ( Jeg vil at de skal ha et kjempebra forhold, sikkert fordi jeg er pappajente) Jeg føler at jeg lever i et helvete.. Ikke blir jeg kvitt han, og ikke vil han ha det forholdet jeg vil ha.. Jeg sier ikke at vi MÅ være sammen, men han må da skjønne at når han snakker sex og sier at han har pause med dama fordi han vil se hva som skjer, så tenker jeg at det kanskje er en sjanse for at vi kan bli familie.. Hvordan kan jeg få han til å forstå at han ikke kan holde på sånn, fordi han bare sårer meg.. Tror dere han bare vil ha i pose og sekk? Kanskje dumt spørsmål.. For det virker virkelig sånn..
Anonym bruker Skrevet 19. september 2008 #2 Skrevet 19. september 2008 For meg virker han som veldig ustabil. Er nok ikke en som vil holde seg til en dame. Dessverre så elsker du han (håper at du ikke blir fornærmet). Men du må kanskje ta et valg om du vil satse på han eller ikke. Hvis du vil satse på han, må du ta en prat med han og stille krav. Hvis han ikke svarer seriøst eller ikke svarer, må du kanskje ta et valg om du vil vente og håpe. Vet at dette er veldig vanskelig fordi du er glad i han og bærer hans barn. Du bør ta vare på ditt følelsesliv. Satse på å stifte familie med han eller bare være venn med han slik at dere kan ha en dialog om omsorg for barnet?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå