Panikkanfall

[hurraa]

Mannen min var på jobbtur med overnatting til i dagble veldig dårlig og ble hentet av ambulanse på bussturen hjem,og kjørt på sykehuset. Fikk en telefon fra han kollega som sa han var kjempedårlig. Var hjemme med sykt barn og var heldigvis ikke på jobb, så han fikk tak i meg på tlf. Fikk barnevakt og var som sagt livredd da jegvar på vei dit.

 

Alle symptomer tyder på panikkanfall. Prikking og nummenhet i ansiktet, hender og føtter. Hyperventilering og nedsatt funksjon i arm og ben. Bl.trykk og metning var ok.

 

Dette virker jo som et panikkanfall, men har aldri vært borti at det føles ut som det brenner i hendene og at det sprenger i hendene som at blodet stopper opp.

 

Noen som har erfaring med panikkanfall+

[BettyBoob]

har hatt angstanfall en gang, men det var rett etter at mamma døde. klarte nesten ikke bevege beina - kjentes kjempestøle, hyperventilerte og følte meg rett og slett fryktelig syk!

 

 

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Jeg har hatt ettpar, og det er som du beskriver, men ikke brennende hender. Men det kan jo være individuellt. Min måte å forklare det på er at blodet "forsvinner", kjennes som om hodet krymper og det blir svart rundt meg (ikke som å besvime, bare at synsfeltet blir kjempesmalt, tunellsyn kanskje?), ansikt og kroppen prikker, og "jeg" blir bare til et hode, resten av kroppen blir borte, samtidig som det dunker (kjenner pulsen i hele kroppen, hender og føtter spesiellt. Også pustinga da.

 

Håper det går bra med han.

[nickoline og supermann]

hatt angstanfall, men ikke med brenning i hendene. Men vet han hva som utløste det evt... kan han si noe om det selv?

[hurraa]

Takk for svar dere. Det går bra med han nå,men er kjempesliten etter at kroppen har jobbet så hardt. Må vel egentlig si at jeg var glad det var et panikkanfall, og ikke noe mer alvorligere. Trodde han hadde fått slag eller en indre blødning. Dert er mange tanker som surrer rundt i hodet ditt da en får en slik beskjed.

 

Men jeg fikk erfare i dag hvordan der er å være pårørende.

[hurraa]

Nei han har aldri hatt et slikt anfall før og ikke slitt med sin psykiske helse. Det ble en del alkoholservering i går, men var fin iløpet avdagen. De hadde vært å gått en lang fjelltur først.

 

Men det kan jo være et gammelt indre spøkelse som ubevisst blusset opp.

[Sjokoladekaka]

Det der kan komme plutselig. Er ikkje alltid ein finn nokon årsak.

 

Og at ein lurer på om det er noko med hjertet, er vanleg. Det gjorde eg, også. Tenkte ikkje angst i heile tatt, gjekk til legen fordi eg trudde heilt alvorleg at det var noko gale med hjertet.

 

Eg har aldri hatt noko problem med det psykiske, kun desse anfalla i ein periode. Var fryktelig sliten, hadde vel møtt den kjente "veggen". Og eg trur nok at det var årsaken.

 

Einaste eg ikkje hadde, var den brennande kjensla du nemner. Men alle kan oppleve det ulikt.