Dere med flere barn

[Gjest]

Hvordan var svangerskap nr. 2 i forhold til nr. 1? Altså rent psykisk.

 

med nr. 1 så var jeg kjemegira, hadde nedtelling, tenkte på at jeg var gravid 24/7. Leste alt jeg kom over. Fabulerte voldsomt om hvordan det ville bli når barnet kom. Gledet meg så jeg ikke fikk sove om natta. Med andre ord var jeg sinnsykt opptatt av alt som hadde med svangerskapet å gjøre.

 

Nå er det liksom så whatever. Jeg er plutselig i uke 17. Har liksom ikke helt gått opp for meg at jeg er gravid ennå. tar meg selv i å plutselig komme på at, åja, jeg er jo gravid. Generelt sett så bryr jeg meg mye mindre.

 

Er dette vanlig? Eller kommer interessen for svangerskap nr1 vs. svangerskap nr. 2 til å speile interessen for barna?

[Anonym bruker]

hehe, nei var ikke spes opptatt av sv med nr 2 jeg heller..)

 

men selve fødselen å tiden etterpå var like hærlig..)

altså fødselen var ikke så innmari hærlig da, men først DA jeg begynte å bli veldig gira på hvem som gjemte seg der inne:)

 

 

[Stratos med 3 barn]

Høres veldig kjent ut Ikke uroe deg, det går over og gjenspeiler seg ikke!

Med nr 2 ringer jeg ikke hele familien fordi hun har lært å klappe i hendene, men vi klapper med her hjemme altså Litt anderledes blir det, men før så var i hvertfall jeg helt tullete

[Gjest]

Jeg HÅPER at det er sånn som du sier. Jeg er egentlig ikke så opptatt av hvem som er der inne. Den sparker jo noe grasalt, og når jeg kjenner disse sparkene så er det som om jeg kommer på at der faktisk er noen der inne. Men tenker ikke så mye over det sånn ellers. med nr. 1 tenkte jeg heletiden på hvem som var der inne.

 

Gikk igjennom de minste klærne til datteren min i går, for å få litt oversikt over hva jeg hadde. Og merket da at jeg ble oppgiret over at jeg hadde så mye fint som jeg kanskje fikk bruke igjen.

 

det er jo noe som skurrer litt da, når klærne du skal kle på barnet vekker mer interesse en selve barnet...

[Anonym bruker]

Samme her. man er jo bare gravid for første gang - en gang! Så andre gang var jeg mye mer avslappa heldigvis. Svangerskapet går jo sin gang uansett ;-)

Og ja, like glad i, og bryr meg like mye om begge barna!

[Anonym bruker]

Jeg venter nr 4 og er like gira som alle de andre gangene! :-)

Kanskje enda mer, siden jeg føler at jeg lærer litt mer for hvert svangerskap.

[Lykke X 4]

Det er 8 år mellom mine to. Så jeg telte like mye uker og studerte fosterets utvikling like mye med begge to. Tror det kommer av at det var så mange år mellom barna. Men nå vet jeg ikke om jeg vil være like interessert på samme måte. Det virker slik på de jeg har snakket med, som får barna tettere, at interessen for svangerskapet ikke er like stort som ved det første. Tror ikke det gjenspeiler seg i interessen for barna. Tror det handler mer om at man nylig har vært igjennom det før, og har alt friskt i minne, på en måte

[Gjest]

Ja, det føles ut so om det bare er et par mnd. siden jeg var gravid med nr. 1. (hun er 16mnd)

[Anonym bruker]

Jeg var nok nesten like gira andre gangen. Eneste forskjellen var at jeg ikke trengte handle så mye siden jeg venten en til av samme kjønn.

Og nå er jeg MINST like forelsket i nye som jeg var første gangen, kanskje enda litt mere siden hun er så mye roligere og blidere enn første.

[Gjest]

Ikke halvparten så gira med nr 2 egentlig.

Men oppdaget raskt at det slett ikke gjenspeiler seg siden.

Jeg hadde en grusom fødsel med nr 1, fødselen med nr 2 var en drøm. Jeg var i toppform etterpå, fikk en helt annen start på tilværelsen som mamma for henne.

Det var herlig. Og jeg er vel faktisk mer oppslukt og engasjert i minsta enn i vesla. Synd å si det men jeg hadde en tøff start med henne, med først den fødselen og deretter en tung fødlselsdepresjon osv.

 

Så jeg vil si at det nok, selv om du kanskje hadde det helt supert første gang også, vil få minst det igjen!

MINST!

[Anonym bruker]

Fysisk var nr 2 lettere enn nr 1:)

 

Psykisk så kjøpte jeg klær allerede i 2. måned med nr en, og det gjorde jeg IKKE med nr 2. Det sier vel sitt, tenker jeg;)