Barn som biter andre i barnehagen

[*Villekulla*]

I barnehagen til sønnen min er det en gutt på to år (som ikke har noe språk ennå) som biter en av de andre barna minst en gang om dagen. Han har foreløpig ikke bitt gutten min, men det er vel bare et spørsmål om tid.

 

Hvordan ville dere gått frem om han hadde bitt deres barn?

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg hadde spurt bhg (kanskje allerede nå dersom det er "alment kjent" at barnet som biter gjør det såpass mye) om det er noen dialog mellom bhg og foreldrene, og om det blir gjort noe aktivt for å forhindre bitingen. Det har jo mest sannsynlig med mangelen på språk hos barnet, så det kan jo være bare en periode, men om bhg ikke har tatt tak i det hadde jeg vært ekstra bekymret.

 

Og om barnet mitt hadde blitt bitt hadde jeg tatt en prat med henne om hvordan opplevelsen var, og prøvd å forklare litt for henne.

 

Har et barn som har bitt og det er ikke alltid like lett å ta tak i, men for vår del var det en engangshendelse vi ikke fikk beskjed om med en gang.

[Krusemynthe]

Det er et vanlig problem! Noen unger går av en eller annen grunn gjennom en periode med biting. Å skylde på manglende språk blir litt enkelt. Jeg har sett barn som biter i sinne, barn som biter som avslutning på en kos og barn som biter i søken etter kontakt med andre. Alle er barn både med og uten språk.

 

Det er vondt å bli bitt - helt klart. Og jeg vil tro at de ansatte er rimelig godt klar over at han/hun biter - og at de følger ekstra godt med på akkurat det barnet. Men barnehagen har ikke en-til-en bemanning, derfor er det ikke mulig å garantere at noen ikke biter.

 

Forøvrig - MANGE ganger opplever jeg at det er vel så vondt for foreldrene til barnet som biter, som for "ofrene". Du VET at ditt barn påfører andre smerte - og du VET at mange sannsynligvis blir irritert (eller verre) på barnet ditt, og det er lite å gjøre med.

Snakke med barnet, vise det at andre gråter når h*n biter, avlede situasjoner som fører til biting, "fotfølge", prøve å lære bort andre reaksjons-alternativer. Det er mye som kan prøves, men det er lite som er "effektivt" mot bitere (under tre år). Men det går så og si alltid over.

 

Nå spør jo du ikke om hvordan det oppleves å ha et barn som biter, men jeg tror det er en viktig ingrediens å ta med seg når man skal "gå fram" HVIS ditt barn blir bitt. Det er lov å snakke med personalet om bekymringen din, men husk at de ikke kan si deg noe om hvilke tiltak de har rundt gutten som biter - de kan vel egentlig bare si at de hører hva du sier, og at de (forhåpentligvis) er klar over problemet.

 

Det er en risiko med å være i barnehage - leie ting kan skje, både mot ditt barn og utført av ditt barn. Derfor tror jeg faktisk at mitt råd er å ikke bli hysterisk redd for at noe kan skje. De kan jo sykle galt med syklene også - men ingen krever syklene fjernet?

 

Hvis bitingen mot ett barn ser ut til å bli et mønster - da er saken en helt annen, men der er jo ikke dere.

 

Ikke så mye råd, kanskje, men i hvertfall noen tanker rundt et velkjent barnehage-bilde...

[susemor-3 små]

Det var et svært bra svar, Krusemynthe, gir her:-)

 

Vi har en gutt som dessverre har bitt andre barn ved enkelte anledninger. Som mor er det forferdelig vondt å komme og hente han, og få den beskjeden. Heldigvis har bhg vår satt inn tiltak mot dette, og problemet er blitt mindre. Gutten vår har svært godt språk, så manglende språk er ikke alltid problemet.

 

Vi snakker mye om biting hjemme, at andre barn får vondt, blir lei seg, og kanskje ikke vil være venner med gutten vår når han holder på sånn. Men råd til de som blir bitt, har jeg ikke. Men jeg vet jo at det er vondt den veien også, fordi datteren vår på 4 kommer hjem "andre veien" og forteller at hun enten er blitt dyttet eller slått av unger i sin bhg. Ikke lett hverken det ene eller andre...

[Krusemynthe]

Geimar, hva tenker du om dette da?