Bør jeg fortelle arbeidsgiver at vi planlegger en til?

[mamamaren]

Jeg har akkurat begynt i ny jobb, ett års vikariat som førskolelærer i barnehage, småbarnsavdeling. Vi har telt på fingrene og kommet frem til at å få barn nå vil være praktisk, økonomisk og følelsesmessig det beste for oss. Men bør jeg fortelle dette til sjefen før vi "setter i gang"? Jeg vet jeg ikke må, hun har strengt tatt ikke noe med det å gjøre, men er det ikke noe i det å være ærlig og real? I tillegg er det kanskje noe med at jeg er satt til å jobbe på småbarnsavd. hvor det er mye løfting av små barn, men å flytte på meg nå er kanskje både uheldig for de små som er knyttet til meg, og vanskelig siden det er mangel på førskolelærere for tiden, og de på stor avd. ikke har førskolelærere, bare ped.ledere...

 

Trenger noen råd fra dere kloke damer...

[Gjest]

Nei, det ville jeg ikke gjort. Si fra om det når - og hvis- du er gravid.

[Gjest]

Jeg hadde ikke sagt noe, men så hadde jeg heller aldri planlagt et barn med en gang jeg hadde begynt i ny jobb. Jeg hadde ventet 5-6 måneder iallefall, slik at jeg hadde kunnet jobbe ut vikariatet og ikke skapt mer problemer for arbeidsplassen. Er jo lett å få jobb etterpå heldigvis. =)

[mamamaren]

Hvorfor? Fordi vi kan risikere å ikke få (sånn statistisk sett)?

[Honningmelon]

Nei, det hadde jeg aldri gjort.

[Eve Dallas]

Ville så absolutt ikke sagt noe. Du er ansatt i ett vikariat på 1 år.

Hva om du ikke blir gravid? Ikke noe kjekt at kreti og pleti vet at dere prøver.

Men helt seriøst, sjefen har absolutt ingenting med ditt privatliv å gjøre.

[Honningmelon]

Hvorfor skulle du fortelle om det egentlig? Det er da helt privat, og ikke noe noen andre har noe med å vite.

[mamamaren]

Skal studere etterpå, så jeg vil ikke få ny jobb, og dermed ikke fødselspenger om jeg venter for lenge. Har brunnet oss på den før-det skjer ikke igjen om jeg kan hjelpe for det. Og ja, jeg vet det er tøft å studere når en har barn - flere hjelper ikke og alt det, men det er sånn det passer best for oss...

[tralletonetroll]

Jeg ville ha ventet noen måneder med prøvinga.. Det er omtrent umulig å få inn en vikar for vikaren. Arbeidsgiver har jo selvfølgelig ingenting med dette å gjøre, men jeg synes nå at arbeidstaker har ett ansvar om å opptre realt..

[Brava]

Nei

[Blåmandag¤]

Nei.

[mamamaren]

Jeg har jo alt jobbet ei stund, da... Tenkte ikke å begynne med en gang. Sånn at jeg går i permisjon når vikariatet er over, håper jeg på. I beste fall...

[mamamaren]

Neivel, og takk for svar! Savner flere begrunnelser, men de som var holder, de:-)

[Blåmandag¤]

Jeg sa ingenting i den forrige jobben min da vi prøvde.

Sa til sjefen min da jeg hadde blitt gravid at jeg kanskje skulle ha sagt noe om at vi prøvde. Hun sa at det hadde da ikke hun noe med.

 

Jeg er også førskolelærer, forresten.

[mamamaren]

Takk, det var svaret jeg trengte :-)

[Gjest]

Nei, men du vet jo ikke helt sikkert hvor lang tid det kan ta før spiren sitter :-)

Si det hvis du føler for det, men du er ikke pliktig til det...

[Gjest]

Jeg ville ikke sagt det. Hvis det ikke skulle klaffe de første mnd`ene så kommer du til å ha de dine forventninger i tillegg til dine egne. Jeg vet av erfaring det kan være tøft å bli skuffet mnd etter mnd og i tillegg måtte håndtere spm fra sjef og evt kollegaer om hvordan det går. Nå prøvde vi i evigheter og jeg sa ikke noe før vi begynte med ivf. Angrer masse på at jeg sa noe i det hele tatt, og ble og gravid og mistet og det var vondt at alle visste. Til tross for gode forhold med kollegaer og god trivsel i jobben, ble jeg skviset litt ut av de "snille" kollegaene mine. Ble heller ikke prioritert på kurs ol fordi de regnet med at jeg snart kom til å "forsvinne". Neste gang skal jeg garantert ikke si noe før jeg er blitt gravid. Nå er jo min historie litt anderledes enn din da så du må selvsagt gjøre som du føler. Er ikke enig i hva noen sier at du bør vente pga ny jobb. Hvis det passer for dere nå med en liten så syntes jeg bare dere skal hoppe i det:-)Lykke til!

[Blåmandag¤]

Lykke til med prøving.

[Blue Lady]

nei hadde ikke sagt noe, rett og slett fordi du kan bli forbigått i evt videre ansettelse og andre ting fordi sjefen og evt de andre ansatte antar at du ikke vil eller kan fordi du kanskje er gravid. Hadde heller ikke orket at andre skulle gå rundt å lure på om du egentlig burde løte den 5 åringen fordi du kanskje er gravid. Slitsomt om kollegaer evt sjefen går rundt og er ubegrunnet bekymret for deg