Hva skal til for at man forlater familien sin?

[missmam]

Man hadde det kjempe fint

Har et herlig lite barn sammen

Venter enda et, som er planlagt

Vært sammen i mange år

begge har gode jobber

hus bil og hun

er velidg veldig glad i hverandre

Han sier han øsnker det var anderledes, men han vil ikke gjøre noe med det.....

Han sier barnet vårt er livet hans, hvorfor forlate livet sitt ?

Han sier jeg betyr sinnsyyykt mye for han og at han elsker meg ikke noe som går over oer natten...

Han gir meg ingen grunn for at han går fra oss... og det er det værste... så jeg vil at dere skal komme med ting og tang som gjør at et menneske kan forlate familien sin...

 

[LizzyG]

Jeg skjønner ikke helt? Skal mannen din forlate dere?

[missmam]

Ja... han har forlatt oss... og jeg vil finne en grunn.. hehe.. så hva skal til for at et menneske kan klare å forlate familien sin ? uten grunn.. når man har det bra sammen.. han sier selv at vi hadde det bra... osv..

[LizzyG]

Det må vel være en grunn? Kanskje han bare ikke har sagt det til deg ennå. Kanskje man føler seg litt låst når man har kone og barn, og får panikk når han tenker på at det er dette som er livet hans. Gresset er ikke grønnere på andre siden, så gi han litt tid, så kommer han tilbake skal du se:)

[~~DoraDora~~]

Høres rart ut. Høres ut som om han prøver å unngå å såre deg. Han tror det er en trøst for deg å tro at det er slik. Men sannheten er at han piner deg...sakte men sikkert.

 

Tror du rett og slett bare må innse at han ikke mener dette. Det er trist, men allikevel den harde sannheten.

 

 

Du bør gi ham opp, og prøve å tenke at en dag er du glad for at du ble kvitt ham. En dag treffer du DEN RETTE...en som setter deg og dine barn høyere enn seg selv. Denne umodne gutten setter bare seg selv høyt.

 

sender deg en trøsteklem, og krysser fingrene for at du kommer deg fortest mulig over han.

[OsloMor]

Uff så trist, hørtes ut som en tøff situasjon å være i.

 

Men det der høres skremmende likt ut som eksmannen til søsteren min, han sa også slike ting da han gikk fra dem. Grunnen: Han hadde truffet en annen over lengre tid, men var redd for å brenne alle bruer med min søster (hans kone..) i tilfelle han skulle angre.

 

Han angret, men hun tok han ikke tilbake heldigvis. De klarer seg fint uten han:-)

[missmam]

Han sier han ikke vet grunnen... Han nekter for at han har fått panikk pga det.. Er så forvirret jeg.. Han sier også at han ikke vil tilbake.. Han dro for 1,5mnd siden.. helt ut fra det blå...

[Gjest]

Du skriver selv han sier han ikke elsker deg lenger.

Hadde dette vært omvendt hadde man sagt til kvinnen at man skulle finne kjærligheten, ikke fortsette i noe bare for komfortens skyld, og det samme gjelder for din mann.

Er kjærligheten borte så er den dessverre det.

 

All min medfølelse til deg dog, dette kan ikke være lett.

[missmam]

Da misforstod du! Jeg mente... han sier at han elsker meg!! At det er ikke noe som går over over natten...

[Gjest]

Åh, ja da misforstod jeg gitt... Trodde du mente at han ikke gjorde det og at det var noe som hadde gått over, over natten...

 

Hm, nei da har jeg ikke noe svar til deg likevel...

[Eliise]

Det som faller meg inn er at han må slite med noe psykisk...

Ellers så må han jo lyve om at han elsker deg, og at familien er livet hans osv.

 

Håper det ordner seg for dere, den ene eller den andre veien.

[missmam]

Hehe.. når jeg leste det omigjen selv..s er jeg jo at det er slik det kunne virke Gikk litt fort i svingene da jeg skrev gitt...

[:::) Frøken Velferdsrett]

en venninne av meg fikk høre det samme av mannen sin, at han ville dra, selv om han elsket dem sov. hun maste om en grunn. til slutt sa han at han hadde en annen, men hun trodde han ikke og til slutt kom det fram at han hadde blitt voldtatt som barn av faren sin og sleit veldig med konseptet familie. de fant ut av alt sammen :-)

 

ikke det at jeg sier det er det som er grunnen til at mannen din drar, men det kan være noe som du ikke har murlighet til og forstå

[Gjest]

Prøv å få han med på familieterapi, dere har ingenting å tape.

Det kan være godt å få snakket ut med en objektiv tredjepart tilstede.

 

Lykke til, jeg forstår at du har det vanskelig nå.

[missmam]

Har faktisk tenkt på familie terapi... ha foreslått det til han.. men han vil ikke.. og da nytter det vel ikke ?

[Gjest]

Prøv igjen! Ta kontakt med rett instans i kommunen og bestill en time og be han deretter være med for barnas skyld, dere må uansett samarbeide framover om barnet og babyen som kommer.

 

Hvor gamle er dere, tror du han kan ha fått litt panikk for å være "låst" i en familiesituasjon med mye ansvar i "ung" alder?

Har han fortsatt mye kontakt med barnet?

[missmam]

Vi er bare 25 år :-/ ... Han har ikke så mye kjontakt med henne nå grunnet at han er vedlig syk og er innlagt på sykehuset... Men vi har vært å besøkt han litt.. for hennes skyld! Vi har vært sammen i mange år.. men han nekter for at han har panikk for å være låst... syke grieer dette her altså

 

 

[missmam]

Er så dårlig gjort av han.. jeg skulle ønske jeg visste grunnn til at han gjorde dette...

[mamma-til-4]

Kan jeg spørre hva slags syk han er og om det er alvolig?

[missmam]

Han har vært på sykehus i litt over en uke.. brystsmerter, hodepine, oppkast, slapp, trøtt, men får ikke sove, hatt litt feber.. Har tatt alt mulig av prøver på han.. men finner ingenting... skulle ta noen utvida pøver i dag.. men jeg har ikke fått vite noe i dag..

[mamma-til-4]

Ok......tenkte kanskje han hadde vært syk lenge jeg.

Men da skjønner jeg ikke hvorfor jeg heller.

 

Du får stå på og lykke til:)

[Gjest]

Han forlater ikke familien sin, han forlater deg.

[Gjest]

Jeg er enig med MorTilTreHerligeSmå. Jeg tror han sier det han sier, fordi han innbiller seg at han skåner deg på den måten. Vet ikke om du har slått opp med noen tidligere (ikke helt det samme, men bare for å gi et eksempel) eller hørt hva folk sier når de slår opp? Sånn "det er ikke deg, det er meg..."prat. Veldig ofte lirer man av seg en hel masse rart, som har til hensikt å skåne den andre.

Uansett grunn han har, så tror jeg det er lurest for deg å tro på ham når han sier at det er slutt. Sette i gang sorgprosessen og jobbe deg igjennom dette.

Masse lykke til! Stor klem:-)

[missmam]

Ja, klart han forlater meg... det har jo jeg også skjønt.. Men han går faktisk i fra barna sine også... de får jo ingen farsfigur i hverdagen og han er der ikke i hverdagen.. datteren vår er bare 1,5år.. Har nesten ikke sett pappa siden han dro... Da vi var sammen med han litt i går ville hun ikke til han.. bare til meg.. begynte å gråte da han vill rusle en runde med henne og bare løp til meg.. så han mister så mye av barnba sine også.. de mister ogs mye av han.. Jeg er gravid.. noe som gjør at han ikke kan bli ordentlig kjent med babyen sin før den er ganske stor..

[Staark]

Kan det være at han er blitt fysisk syk pga at det er noe i psyken som plager han? (Kjenner en som ble innlagt pga fysisk sykdom som kom av psykiske påkjenninger..)

Kanskje har forholdet deres gått over til vennskap, og han elsker deg, men som en venn? og at han ikke er lykkelig i forholdet deres lenger? Kanskje han vil føle, men føler ikke, og derfor sliter psykisk?...

 

Jeg skriver bare det jeg tenker... ønsker deg lykke til videre, håper det ordner seg for deg og barnet.