Gravid-Oki. SO what?

[babymilla]

Jeg klarer ikke glede meg over å være gravid. For jeg føler meg overhode ikke gravid. Jeg fikk høre hjertelyden i dag og trodde det kom til å hjelpe. Men neida. Jeg føler meg fortsatt helt vanlig. Har ennå ikke hatt et symptom som er plagsomt. Greit jeg har fått større bryster. Men hva så. Føler meg ikke noe gravid av den grunn. Jeg er sliten om kvelden men det har jeg alltid vært. Alltid vært glad i å legge meg tidlig og å sove lenge.

Noen tips om hvordan jeg kan begynne å kjenne noe. Syntes det er vannskelig å ikke kunne gjøre alle de tingene jeg er vandt med å gjøre når jeg føler meg helt vanlig.

[Clementine]

Jeg begynte dagen med oppkast, selv om jeg nå er kommet til uke femten. Når jeg kom hjem fra jobb spiste vi middag, så sovnet jeg på sofaen frem til Mathea skulle legge seg. Ikke mye til form på meg, så synes du bare skal være glad at du ikke har noen særlig symptomer. Snart er det ul, så kommer tunge dager med stor mage og kynnere, kanskje andre plager. Nyt livet og den gode formen din mens du kan!

[Maf og lillemann]

det kommer nok!

 

nå når du er over i 2.trimester er det nok ikke nødvendigvis så lenge til magen stikker fram, så skal du jo på UL, også begynner du kanskje så smått å føle bevelgelser inne i magen.

 

Jeg har heller foreløpigt ingen planer, så jeg snakker egentlig ikke så mye om graviditeten. folk spør liksom "hvordan er formen?" -jo takk bare bra! akkurat nå er det ikke ås mye mer å si egentlig, men det er jo faktisk bra at vi ikke har noen plager!

 

Tror den følelsen du har er relativt vanlig, men hvis den plager deg veldig så skader det ikke å f.eks snakke med jordmor eller lege om det =)

 

 

[snart_mamma_19]

Kjenner meg godt igjenn i beskrivelsen din. Jeg tror ikke det å være gravid er noe sånn følelsesmessig fantastisk eller forferdelig. Du er gravid ikke syk:)

[birrisj05.02.09]

Det er viktig å huske at ikke alle synes det er sååååååå fantastisk å være gravid. Du er ikke unormal eller det er ikke noe gærnt om du ikke føles at det er riktig så fantastisk som "alle" andre. Det er faktisk mange, inkludert meg, som gleder seg mest til å bare bli ferdig, å få ungen i armene. Jeg er lykkelig som gravid, er overhodet ikke det, og jeg ønsker ikke noe som helst annet enn å være det.. men jeg er likevel ikke en av dem som våkner hver morgen med et digert smil bare fordi jeg er gravid... og tror ikke jeg kommer til å savne det når jeg endelig er ferdig.. ikke alle er like..

[Trollunn]

Kjenner meg veeeeldig igjen i det der, babymilla!

 

Jeg er i utgangspunktet en ganske sindig og rolig person, som ikke ofte tipper over følelsesmessig noen veier. Jeg hadde likevel trodd at jeg skulle være mer "glad" og "lykkelig" over å være gravid. Men nei.

 

Vi får tro at det kommer ekstra glede når vi har babyen i armene for første gang, når vi lærer og kjenne den, og i alt det der

 

Ordtak: Kunsten med å være lykkelig består i å gjøre sine gleder enkle!

[Viktoria :)]

Helt normalt!

 

Vi kvinner blir jo ikke plutselig helt like bare fordi vi blir gravide. Vi er forskjellige, reagerer forskjellig, føler forskjellig. Og sånn skal det være Er jo mulig å være glad over å være gravid uten at man føler en oversvømmende lykkefølelse hver dag. Dessuten så er 9 mnd lang tid og følelsene forandrer seg over denne tiden. For meg føltes graviditeten som noe dritt 1 trimester fordi jeg var så dårlig, så føltes det bare fremmed og rart, nå i uke 22 koser jeg meg endelig og syns det er veldig koselig at andre er glade på mine vegne. Men hvordan jeg føler det mot slutten med 10-20 kg ekstra er ikke godt å si. Man får ta det som det kommer og ikke bry seg så mye om hvordan man tror man skal føle eller om hva andre forventer av en, og bare glede seg over det man selv blir glad av!

 

Lykke til!