21år,gravid med nr 3...i en vanskelig situasjon..

[Anonym bruker]

har 2 barn fra før.barnefar har nesten aldri vert inni bildet.barna ble nylig plassert i midlertidig fosterhjem.fant meg en ny type og flyttet fort inn til han..kansje altfor fort..nå er jeg 7.uker på vei med nr.3.han er oppi skyene og vil beholde.(han har og 2 fra før)

 

men hele livs situasjonen har forandret seg så masse..bor ikke sammen med han jeg venter barn med nå for tiden...

men mest er jeg livredd for at hvis jeg velger å beholde barnet,at barnevernet skal ta dette også ifra meg.(ps.ingen rus inni bildet)hva ska jeg gjøre?hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

hmm litt av en situasjon.. mye kommer jo an må nettopp hvorfor de tok i fra deg barna? Det må jo være en grunn til det? Hvorfor få et barn til når du ikke klarer å ta vare på de to du har fra før...? 21 år og trebarnsmamma er ganske vilt egentlig...

 

Jeg vet ikke hva jeg har gjort, for jeg kommer aldri til å havne i en slik situasjon...

[attpåklatt 75]

som den andre her sier, vanskelig å si når en ikke veit situasjonen din. men synes det blir for lett å si at en aldri kan komme i en sånn situasjon sjøl! ting blir ikke alltid sånn en trur og håper.. er jo tydelig at han vil stille opp, så da har du jo støtte der. kan jo hende at barnevernet ser med litt andre øyne på situasjonen siden bf vil være der. om dere ikke kommer til å bo sammen, så er han jo alikevel der og kan avlaste deg. blir som sagt litt vanskelig å råde når en ikke veit alt, men følg magefølelsen din. med litt hjelp kan jo alt endre seg og alle ungene kommer tilbake. lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

[Anonym bruker]

Hmm her lurer jeg på om du burde snakke med noen profesjonelle. Hva er det som gjør at du kommer i en sånn situasjon og som gjør at barna blir tatt fra deg? Har du hatt en tøff oppvekst selv? Er det bedre forutsetninger denne gangen for barnet enn det var sist?

 

Jeg syns personlig at det er mye som burde ligge til rette for at man skal sette et barn til verden, både på det personlige plan med stabilt og godt forhold til barnefaren, gode evner til å gi barnet kjærlighet og at man er "på plass" liksom der man skal være, med bolig, ok økonomi, jobb og en trygg hverdag for en liten tass. Høres ut som du er langt i fra dette. Uten at jeg kjenner din bakgrunn så høres det ikke ut som noe idelle oppvekstvilkår for et barn.

 

Tenk deg om om du kan tilby barnet et godt og kjærlig liv før du får et til, det har alle barn krav på.

[Anonym bruker]

Jeg vet jo ingen ting om hva som ligger bak at du ikke har barna dine hos deg. Men, hadde jeg mistet omsorgen for to av mine barn, tror jeg faktisk jeg ville kjempet for å få de tilbake og gjort det jeg måtte der, før jeg satte enda flere barn til verden...

Dette er hva JEG ville gjort, og jeg mener ikke å virke dømmende. Men det må jo være en grunn til at dine barn ikke er hos deg? Kanskje noe du må rette opp i? Håper du tar det valget som er rett for deg og dine.

[Anonym bruker]

Ting har ordnet seg og blitt mye bedre nå,så vi bestemte oss for å beholde:)