fødsels depresjon?? hjelp meg!

[Anonym bruker]

er jeg en dårlig mor eller har jeg fått fødsels depresjoner?

jeg er avhengig av å ha sønn min i nærheten og blir lei meg og får dårlig sammvittighet om mamma passer han et par timer. men av og til vil jeg ikke ha han nærme meg. må ha han i huset men vil ikke holde, stelle, mate. kose og lignende. i går holdt jeg bare gutten min lite grann. men når mamma kom for å trille måtte hun komme tilbake med han etter en halv time for det klarte jeg ikke. hva er galt med meg?

jeg har ufattelig vondt i ryggen så samboer har min permisjon pga av dette. kommer meg ikke ut av senga skikkelig og har store problemer med å gå og løfteog div. får så dårlig samvittighet for d eneste jeg klarer er å pumpe så han får melka mi og at han sover litt på magen min om kvelden. i dag tidlig bynte han og hyle og jeg kom meg kke ut av senga. klarte heller ikke å pumpe ut noe så han måtte få morsmelk erstattning. men jeg nektet å holde han. jeg bare gikk! tenkte at samboer og gutten vår klarte seg bedre uten meg.nå deri mot vil jeg bare holde og kose. har ikke et ønske om å dø, men føler meg veldig til overs og har dårlig samvittighet for alt i ene øyeblikket elsker jeg han grenseløst og så pluttselig uten at jeg merker det skyver jeg han bort fra meg og føler ingen ting for han. og det er så vanvittig vondt!!

i tilleg er jeg så irritabel og sint

 

hva er dette? hva kan jeg gjøre? jeg trenger sårt noen råd for å bli en bedre mamma.

 

noen som kanskje kan legge det ut på skravle siden for meg så jeg kan få flere svar?

[Anonym bruker]

dytter og håper noen kan svare meg. har det ikke noe bra

[Anonym bruker]

Kanskje det er smertene i ryggen som er mye av årsaken? Smerter er ikke noe godt å gå med i lang tid, det gjør at kvaliteten på andre ting synker mye.

 

Har du prøvd kiropraktor for ryggen?

 

Det kan være en kombinasjon av litt nedstemthet og smerter, noe som lett kan følge hverandre. Også irritabilitet og sinne kan følge smerter. Og det å føle seg satt litt på sidelinja, fordi en ikke behersker det en burde og skulle ha klart. Som "alle andre" ser ut til å klare med letthet.

 

Du bryr deg jo om ungen, det er jo tydelig. Selv om du ikke alltid kanskje føler det sånn. Og det at du får det dårlig når barnet er borte fra deg, kan bunne i rett og slett at du føler det som ditt ansvar å ta deg av han og at du vil det, men når han er hos deg så klarer du det ikke likevel.

 

Ta deg en tur til legen med dette, hør om legen har forslag til løsninger.