Mammadalt

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Mia har i løpet av ferien blitt skikkelig mammadalt, noe jeg synes er litt trist, men kanskje min egen feil? Vi har alltid jobbet hardt for at pappa skal være like bra som mamma, og det har vi klart. Pappa kan alt mamma kan, og er akkurat like god å ha. Men i løpet av ferien har hun altså slått seg vrang så mange ganger, hylt "mamma mamma mamma" mens hun løper etter meg og løfter armene. Gir seg ikke før jeg løfter henne. Pappa kan prøve alt han klarer, men det er bare mamma som gjelder. Jeg synes ikke det er noe særlig, men pappa mener at jeg kanskje har dullet litt mye i ferien. Jeg tenkte jo kanskje at hun var litt utrygg i nye omgivelser og trengte litt ekstra kos jeg da. Har noen av dere andre merket mammadalt-tendenser etter ferie, og har det gått over?

 

I natt måtte vi gi opp, hun ville ikke sove alene, våknet hele tiden og hylte til jeg holdt henne og hun sovnet i armene mine. For første gang tok jeg henne med inn i sengen vår og holdt henne hele natta mens hun sov. Gjesp, ble ikke mye søvn på mamma. Håper ikke det fortsetter.

 

Pappa leverte i barnehagen i dag, det var hyyyyyyl for første gang da de sa hade til meg hjemme, men det gikk fint å levere henne i barnehagen.

 

Noen som kjenner seg igjen eller har tips?

[Gjest]

Hei, og ja vi kjenner oss igjen! Til frustrasjon for oss alle, så er det kriiise om mamma ikke gir mat, eller om mamma ikke er med å leker, mamma ikke skifter bleien, om mamma holder en annen baby eller om det ikke er mamma som trøster om natten..etc etc. Det er slitsomt og trist, men visstnok en fase.

 

I bhg sier de at det er veldig typisk den alderen at de skal teste ut hvor langt de kan tøye strikken, kreve den enes oppmerksomhet. - en fase man skal ta med knusende ro, overse tendensene til en viss grad, og vise tydelig hvem det er som bestemmer. Barna skjønner tidlig at det er mamma som er den "svake" og bløthjertede, det er derfor de gjør dette mot mamma.. - så vi må bare stå han av, ta hensyn når det virkelig er kriser (mareritt, slått seg skikkelig osv.) og overlate en del ting til pappa å fikse, selv om det er skrik og skrål en periode.

[Samsyn, Camilla og Therese]

Camilla har også begynt så smått med dette de siste dagene.

Hyyyler etter meg og strekker armene....kommer pappa til unnsetning så er det enda mere hylskrik. Gir seg ikke før jeg evt. tar henne opp.

 

Jaggu ikke så lett å motstå dem heller da.....river ganske godt i mammahjertet der de gråter med bedende øyne og armer...sukk

 

Men mistenker at det er litt testing av grenser ute å går. Her om dagen var ikke pappa god nok i det hele tatt...selv ikke koselesestunden med pappa ville hun. Bare sitte på fanget mitt...

 

Håper virkelig det går over snart.

Virker som at det er litt bedre om jeg ikke er der eller holder meg litt i bakgrunnen...da er pappa grei nok hehe

[Millapril]

Testing av grenser er det nok av om dagen, ja! Skjønner de begynner å få sterk vilje disse små.

 

Her er vesla faktisk ganske så pappadalt til tider. Vi har alltid vært super bevisste på dette med å dele på hvem som trøster, diller osv.

Og det fungerer supert for oss nå.

 

Av og til er det jo bare mamma som er bra nok, og stakkars pappa må stå der og se på. Men jeg tror også bare det er en fase. For her digger vesla pappa og alt han finner på. Så det er nok mer når hun vet at hun ikke kan få mamma, at det blir slik her,

 

 

[Bellen^2]

Skjønner godt at det er slitsot og frustrerende ja. Vi har hatt noen episoder, men det har gått begge veier (mamma/pappadalt), og det har heldigvis ikke vart så lenge av gangen.

 

Her går vi begge under tittelen "mamma" nå (han nekter plent å si noe annet til gubbe) så når Sebastian roper mamma så spiller det som regel ikke noen rolle hvem av oss som kommer, så lenge han får oppmerksomhet. Hvis en av oss har vært strenge og irettesatt han har han en tendens til å favorisere den andre rett etter, men det går seg for til igjen:)