Samboer som aldri er hjemme.

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Jeg har en samboer som veldig sjelden er hjemme,

Det vil si, han jobber som regel overtid 2 dager i uke, og 2 dager i uken er han på trening. Nå har han begynnt å trene søndager og, for sikkerhets skyld.

Problemet er at jeg ikke vet om det er jeg som syter, eller om jeg faktisk har litt "rett" her.

Jeg synes vi fortsatt har mye å gjøre her hjemme før jenta kommer (Termin i desember), og jeg trenger generellt å ha litt kjæreste tid med han nå, midt oppi hormonhelvete.

 

Jeg har sagt til han at fra 3 uker før termin, og i allefall ett par måneder etter fødselen skal han pent få holde seg hjemme både fra trening og overtidsjobbing.

Er dette for mye å forlange?

Jeg tror ikke han skjønner helt hvor tungt det er for meg allerede (er kun jeg som ordner å rydder hjemme), og jeg tror ikke han har den fjerneste anelse om hvor tungt det kommer til å bli for meg etter fødselen.

 

Hvor lenge "krever" dere at mennene deres skal være hjemme før/etter føddsel?

Er det for mye av meg å forlange at han skal være kun hjemme hos meg i noen måneder etter fødsel, eller burde jeg krever mer?

 

Bah. Frustrert!

[suski22.12.08]

Syntes du krever litt i overkant, ja :-)

 

Overtid kan jo være vanskelig å unngå for mange, og trening kan være viktig for hans velvære også! Når det er sagt, kan du faktisk heller kreve at han hjelper til når han er hjemme.

 

Er tydeligvis ikke noe særlig hjelp i han når han er hjemme NÅ, så det er tvilsomt at flere timer hjemme vil hjelpe noe særlig. Bli enige om hvilke oppgaver som han SKAL gjøre i løpet av uka. Hvis han gjør dette, kan han jobbe overtid og trene frem til fødsel. Etter fødsel syntes jeg at det er en selvfølge at han kutter NED på det meste som skjer utenfor hjemmet. men å kutte UT ting helt syntes jeg hørtes voldsomt ut.

 

Men husk at du også skal få lov til å finne på egne ting etter fødsel, og da kan jo han værsågod å være hjemme å passe baby :-D

 

 

[Gjest]

Jeg synes ikke du krever for mye av ham.

Jeg krevde at min kjære skulle ha tid hjemme sammen med meg, og ta sin halvpart av alt som måtte gjøres hjemme lenge før vi skulle ha barn.

 

Greit at det er vanskelig å unngå pålagt overtid på jobben, men jeg hadde aldri syntes det var greit at han var ute på trening alle de kveldene han ikke jobbet overtid.

 

Dere har det tydeligvis veldig forskjellig fra oss, så jeg tror egentlig ikke det går an å sammenligne engang. Men jeg hadde aldri klart å trives slik som du har det nå. Men det hadde vært helt uavhengig av om vi har/hadde barn sammen eller ei.

[tullemor_til_snart_4]

Det eneste jeg krever er at det ikke er noe alkohol i bilde 2-3 uker før termin, og at JEG bestemmer om jeg synes byturer er ok de første 2 mnd etter fødselen.

Med de to første fikk han reise på byen å "feire" enten fredag eller lørdag første helgen jeg var hjemme fra sykehuset.

Mannfolk tenker overtid=penger, så jeg tror nok det kan bli vanskelig å nekte ham det.

Men treningen kan han vel IHVERTFALL kutte ned en stund. Nå vet jeg ikke hvordan trening det er da. Men regner med det ikke er første div /elite spill på lag.

Og er det snakk om styrke trening så kanskje du burde vurdere å kjøpe noen vekter til ham i "pappa gave" så trenger han ikke reise vekk for å trene;)

 

Men synes alt beror litt på hvordan fødselen blir, og hvordan form du er i etter fødselen. Blir du veldig sliten eller får en fødseldepresjon så ville det jo være naturlig at det ikke er snakk om verken overtid eller trening, heller at han prøver å få litt permisjon, eller blir sykemeldt en periode. Ved keisersnitt er det jo mer og mer vanlig at mannen blir sykemeldt en stud (ihvertfall hvis man har fler små barn) så man kan komme seg, og sårene gro...

 

Lykke til:)

[toa med 2 jenter og spire:)]

du krever nok litt mye ja.min jobba før og etterhver gang og det går jo kjempefint det.han hadde vist ikke kravpå fri med lønn han.dumme jobben han har:)var vekke to uker i strekk rett tterpå.hva litt fælt for oss alle ja:)hva skal dere leve avda,når han ikke jobber og tjener penger da?kan vel ikke være så hjelpesløs.han burde jo og obbe og heller bremse ned litt på treninga da.du kommer til å like å være alene med babyen på dagen også.kose dere helt alene.min hadde gått på veggene skulle han vært hjemme mange uker!

[Mamma til to søte sjarmtroll]

Nå som vi har barn fra før så jobber ikke mannen min noe særlig overtid, bare i ny og ne. Han er av den typen som bare gleder seg til å komme hjem til familien sin. Han er utrolig flink til å stille opp og ta ansvar og derfor gjør det meg ingenting at han trener to ganger i uken og har kamp i helgene. Etter fødselen til første mann gikk han på jobb igjen ganske kjapt. Mener å huske at han tok fri en uke uten lønn etter fødselen, vi hadde ikke råd til mer. Det gikk helt greit det. Selv om han måtte gry tidlig opp på jobb så hjalp han meg på nettene og når han kom hjem fra jobb, alltid uten så mye som et lite sukk. han tok alt av husarbeid ,omtrent, og lagde middag..det hører til historien at gutten vår såvidt sov, så jeg måtte gå og bysse på han hele tiden..slikt blir en sliten av:)...han gikk ikke noe særlig ut og holdt seg hjemme utenom treninga da..og det skulle jo bare mangle at han ikke skulle få holde på med det..det var liksom hans fri tid. by turer blir det også lite av, og jeg nekter han aldri det når han først vil ut, for slik er jo han med meg og..Gå ut og kos deg får jeg alltid høre, så det må jo gjelde for han og:)men hadde det vært hver helg så hadde jeg jo satt foten ned.men han er fornuftig så jeg slipper å høres sytete ut:) Men for at et forhold skal fungerer optimalt så er det jo viktig at begge får litt tid for seg selv og. Spesielt når det kommer en baby, for det kommer til å kreve mye av dere begge.

[Mortiletbittelitenurk]

Synes det er viktig å tenke på at man ikke kan kreve at et annet menneske skal forandre seg...

 

Folk har forskjellig oppfatning, hva som betyr mye for en selv - det kan virke vannvittig for noen, men noen menn (særlig, men også kvinner) mister selvtillitt når de ikke føler seg "betydningsfulle" og føler at de ikke er "til nytte for noe" i arbeidslivet. Å tvinge igjennom ting som ikke føles naturlig for et annet menneske, tror jeg ikke man tjener på... Trening er også en viktig del av manges liv, og jeg kan egentlig ikke se at 1-2 timer 3 ganger i uka har så mye å si fra eller til, hvis man ellers prioriterer bort noen andre "alene-aktiviteter".

 

Det man immidlertid kan kreve, er at begge parter tilpasser seg den nye situasjonen og tar hensyn til hverandre - slik at begge bidrar i hjemmet, og begge får sin "alenetid" - og selvfølgelig litt tid sammen.

 

Jeg tror at menn ofte føler seg tilsidesatt og ensomme under svangerskap og det første leveåret når babyen blir født, så du vinner alt på å prøve å involvere han og gjøre han naurlig interessert og engasjert - fordi han selv vil, ikke fordi han blir tvunget til det.

 

Jeg tror også at menn har godt av å være litt alene med bayen også, det har lett for at vi jenter "tar tak i situasjonen" hvis ikke mannen klarer det på egenhånd med en gang... Mitt tips til deg er å finne noe som du kan tenke deg å gjøre til faste tider hver uke, så er du garantert din "alenetid" du også + at samboeren din og babyen får mulighet til å knytte et tettere bånd!

 

 

 

Lykke til!

 

Hilsen samboer med bedriftsleder, som er forberedt på ufordringer og mye alenetid med babyen under svangerskapet/permisjon.

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Nei, altså, hadde det vært trening på 1-2timer 2 ganger i uka, hadde det ikke vært noe problem.

Men, de 2 dagene i uka han jobber overtid er han hjemme rundt 22.00, og de to dagene han trener, er han ikke hjemme før 23.00-23.30.

Og da er han ikke hjemom etter jobb.

Det er derfor jeg synes det blir litt mye...

Spesiellt når han skal begynne å trene hele søndagene og. Da blir det jo i teorien bare 2 dager jeg "har med han" i løpet av en uke..

[suski22.12.08]

Hæ? Nei, da er jeg enig med deg at det går over alle støvleskaft. Det hadde ikke vært noe koselig at han er så mye vekke selv når du ikke er gravid. Prøv å få til en ordning der han kutter ned på ting.

 

Hørtes i alle fall helt urealistisk ut å sette nulltoleranse for trening/overtid i flere mnd for han her.

 

Uff, hørtes vanskelig ut for deg :-(. Lykke til da!

[Mortiletbittelitenurk]

Ligner ganske mye på min situasjon, min samboer jobber ofte til 21-22-23 i hverdagene + at han som regel jobber formiddag lørdag og søndag kveld.

 

Jeg prøver for det første å finne på ting med venninner og familie ganske ofte, å være hjemme er ensomt - og jeg merker at jeg oftere er lei meg eller irritert på han når jeg sitter og "venter" en hel kveld! I tillegg prøver jeg å bestemme meg for at jeg skal kose meg! Lage god mat (har gått i fellen før at jeg venter med mat, fordi han "kanskje kommer i 20-tiden, og jeg håper at vi kan spise sammen), leie film etc.

 

Det er ikke lett å ha det sånn, på ingen måte! MEN, vi har nå valgt å få barn med disse gutta da, og vi kan ikke tro at vi skal kunne forandre de...men de skal kunne tilpasse seg!

 

...jeg satser på å prøve å involvere han, sette pris på han når han er hjemme - la han få alenetid med babyen, slik at de knytter tette bånd - og kommer i tillegg til å kreve at jeg får dra ut på familie/venninneaktiviteter et par ganger i uka...eller bare dra og trene, eller handle på butikken etc alene.

 

Etterhvert når babyen begynner å kunne spise sammen med oss, ønsker jeg også at vi skal ha middag som felles måltid sammen. Om han da velger å dra tilbake på jobb eller jobbe hjemme etter dette blir opp til han... MEN ikke de dagene jeg har min alenetid

[Smart, sjarmerende og spesiell]

Jeg blir utrolig provosert av alle innleggene som sier at "mannen må da få alenetid efter fødselen, du kan ikke tvinge noen til å forandre seg." Hallo!!!!! Hele livet forandrer seg! Kvinnens tid er gjerne bundet opp 24 timer i døgnet (avhengig av hva slags unge du får -men det kan du aldri vite på forhånd!), husk det tar over 8 timer hver dag bare å stelle og mate et spedbarn! Så skal det bysses og lekes og prøve å få det til å sove, og er du riktig uheldig får du aldri sovet selv mer enn 2 timer i slengen. Og så skal mannen liksom ikke hjelpe til på natten fordi han "skal på jobb", hva er det for noe tull? Eller ha "fri" efter jobb til å slappe av hjemme, trene eller drive med hobbyer? Nei vet du nå hva, der tror jeg grunnlaget for mange samlivsbrudd legges du.

Får man barn får man være forberedt på at livet snus opp ned i mange år. Og det gjelder BEGGE parter i forholdet.

[suski22.12.08]

Skjønner ikke hva du blir provosert av. Alle tre innleggerne over deg poengterer faktisk helt konkret at også mor har rett på alenetid. Man er ikke opptatt 24 timer i døgnet den første tiden uansett hvordan barn man får, og far er en vel så god omsorgsperson som mor den første tiden. Finnes selvfølgelig tilfeller der mor må stille opp hele tiden, men man regner vel ikke akkurat med at det blir sånn på forhånd?

 

Og nei, man kan ikke tvinge folk til å forandre seg. Som man reder ligger man, og har man valgt å få barn med en sånn type tar man det man får- men kan bare kreve at de skal tilpasse seg den nye situasjonen like mye som mor. Betyr vel ikke at begge to skal henge over den nyfødte 24 timer i døgnet vel? ALLE har rett på alenetid, også far...

 

Selv har jeg en samboer som alltid stiller opp for familien sin, og det er aldri noe problem med at han ikke er tilstede. Kanskje derfor at jeg ikke hisser meg sånn opp over denne "håpløse" mannen- men er enig med HI at han må tilpasse trening og jobbetider til det nye familiemedlemmet.

[mn73]

Det er ikke alltid man kan velge overtid, men mengden trening kan man jo velge å trappe ned på.

Jeg mener at man har krav på like mye alene tid hver, så skal han trene/ være så lenge borte hver kveld, bør du få samme mulighet. Du må ikke bruke den, men han bør gi deg den, og velger du da tid med samboer og baby, så kan jo han bare nyte den sammen med deg, isteden for å sitte alene.

 

Folk endrer seg ikke utenvidere, og trives han ikke uten denne treninga etc, er det ikke sikekrt det går smertefritt å dele treningstiden på to...

 

Min samboer jobber en del utenlands i perioder, og der får vi ikke gjort noe, men han prøve rå endre på ting rundt terminen og hans mor kommer løpende for å hjelpe til om han må noe rundt fødsel. Han mener at dette ikke er mitt styr alene, og skal stille opp 100 %

[Mortiletbittelitenurk]

Jeg må bare legge til at selv om jeg har en samboer som er mye borte, både reiser i jobben og bruker mye tid på kontoret - så stiller han ALLTID opp hvis jeg trenger det!

 

Det er ikke lett å leve sammen med et annet menneske, og det at den ene parten jobber mye KAN være et problem, hvis man gjør det til et problem... Jeg maser ikke unødvendig på samboeren min at han skal komme hjem, hvis ikke det er noe spesielt - enten at det er noe som skjer, eller at eg bare trenger å ha han der. Men spør jeg han, stiller han alltid opp...

 

...og jeg elsker han for nettopp det!!!