Tankene svirrer rundt amming for tiden...

[Inethea]

Jeg håper så inderlig at jeg skal få til å amme. Har lest litt i en bok som har ligget på legesenteret der jeg er til kontroller, der står at det ikke er noe som heter "kan ikke amme", for alle kan amme, men det kan ta tid før melka kommer skikkelig igang og man kommer inn i rutine rundt amminga osv. Flere som tenker slike ammetanker? Hører også folk sier at "ikke tenk på det, da får du det IHVERTFALL ikke til" og "er du redd og bekymret, får du det IKKE til" osv... Har venninder som har endt opp med enten flaske eller pupp, og er fornøyd uansett, så lenge bebien får mat. Jeg vet ihvertfall at hvis det er tid og tålmodighet som skal til, er det ALT jeg vil bruke tid og energi på, så lenge jeg får gi Lille pupp den første tiden. Noen erfaringer?

[toa med 2 jenter og spire:)]

ja du må bruke god tid og ikke stresse,for da går det jo over babyen og da vil den ikke eller det gjør mye vondt,men få virkelig jordmora til å skriveat du virkelig vil greie å amme før du reiser fra sykehuset.må jo ha melka igang da.hjalp veldig på meg da og fikk hjelp.amma i ett år nesten og fikk ikke til med første unge og vil gjøre alt for å greie å amme denne ganga også.så utrolig enkelt.passelig var melk med degoveralt.aldri ha tanke på å holde på med flaskene.mine hadde gulsott i tillegg,så de var utrolig slappe til å suge.gadd ikke,orket ikke.ville helst bare sove,men de fikk det til å hjelpe meg denne gangen og det er det å ikke gi opp.du får til å amme du også.lykke til!babyen kan jo også være utrolig flink og vil.

[Underveis -->]

Ja, jeg tenker også på dette med ammingen, men bekymrer meg ikke for det. Eneste jeg vet er at jeg kommer til å bli utrolig irritert dersom "Ammepolitiet" kommer til å sveve over meg med formanenede ord om hvordan jeg skal gjøre det og at jeg "ikke må gjøre sånn eller sånn" og "hvorfor gjør du sånn". Er vel en smule temperamentfull når det kommer til folk som skal "fikse meg" eller rette på meg på en litt invaderende måte. Har heldigvis vett på å spørre om hjelp om jeg trenger det da, så håper de respekterer at man må prøve litt selv. Tror ikke jeg kommer til å fikse at folk klår på puppene mine og slikt som jeg har hørt om her *hihi*

Det ordner seg nok. Er bare redd for at folk skal trampe meg på klumpføttene mine i mellomtiden ;-)

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

Jeg er akkurat ferdig med å amme førstemann (11 mnd) og er 19 uker på vei. Hos meg var det ikke noe problem med melka, det var mer enn nok hele tiden men jeg stresset første måneden. Man vet aldri om babyen har fått nok eller hvor mye de suger. På sykehuset fikk jeg kjempe dårlig oppfølging angående amming. De hjalp til når jeg spurte om hjelp siden det var vanskelig å legge henne til brystet slik at hun skal ta ordentlig tak og jeg har ikke store brystvårter men det gikk til slutt.

 

Anbefaller på det sterkeste å kjøpe ammeskjold i tilfelle dere sliter.

 

Søsteren min fødte for ikke lenge siden og hun sliter med melk. Det var ikke nok til å begynne med men etter en mnd så kom det nok melk og de sluttet med erstatning. Det er bare tolmådighet som må til og det beste er å amme i fred og ro når mann er førstegangs. Det tar nok 40 min -1 time de første ukene men etter hvert går det fortere og fortere.

 

Kjøp også elektrisk brystpumpe det var redningen her når jeg hadde brystspreng og jeg slapp brysbetennelse. Med en gang jeg følte at det var for mye melk og det gjorde vond pumpet jeg toppen.

 

Mor vet best og det er sant, så hvis en stilling passer bra for noen er den helt feil for andre. Jeg synes det var lettest å amme i sengen og spesielt når hun ble tyngre. Masse drikke = mye melk

 

 

LYKKE TIL

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Jeg brukte 2mnd på å prøve + skjold + pumpe + flaske... Det var et rent helvete. Snuppa ville ikke suge, og sånn var nå det. Ikke snakk om at jeg ikke var siker på om hun fikk i seg nok, hun fikk ikke i seg NOE, og jeg fikk betenellse, og ungen grein... Følte meg utrolig presset fra helsevesenet. Etter de 2mnd med bare stress, lite søvn og bøttevis med tårer tvingte jeg en turnuslege til å "la meg slutte". - Responsen var: Prøv 2 uker til, så ser vi etter det.

 

Jeg nektet, og det er den beste avgjørelsen jeg har tatt. Endelig fikk jeg noe positivt med babyen min. Skal selvsagt prøve å amme med nestemann, for det var jo ikke noe galt med meg som forhindret ammingen, men man MÅ ikke amme til enhver pris.

[Gorosa]

Sørg for å få fred og ro når du skal amme. Svigermor og tanter er IKKE gunstig publikum. Det tar noen dager fra fødselen til melka kommer. Jo mer du ammer desto mer melk får du. Er du redd for at du har for lite bør du amme ofte. Til å begynne med bør du ikke la babyen sutte så lenge, da blir du fort sår. Sørg for å pleie brystvortene. Det er grusomt når de sprekker. Det gjør vondt i begynnelsen, men det er ikke nødvendigvis brystbetennelse. Jeg kjente det i som en kniv gikk gjennom puppen og inn i skulderbladet noen dager etter fødselen.

 

Jeg er veldig for amming/morsmelk. Med nr 2 mistet jeg melka etter 4 mnd pga stress og ei datter på 2 som var ekstremt sjalu. Resultatet ble at vi måtte på sykehuset med 4mnd gml baby med RS virus. Morsmelk er gull verd! Stor forskjell på hvor mye sønnen min har vært syk i forhold til datteren min, som fikk morsmelk i 11 mnd.

 

Slitet er desuten verdt det når ammingen kommer godt igang. Det er utrolig lettvint å amme

 

Noen babyer klarer ikke å gripe brystvorten riktig, og som noen skriver er det svært smertefult for mor. Dersom man orker synes jeg man burde pumpe seg, og så gi morsmelk på flaske. I allefall i noen mnd.

[Gjest leelu25-nr.2 *30.03.09*]

Jeg fikk ikke til å amme nr. 1, men det var fordi jeg lå tre døgn i fødsel, hadde hastesnitt, og gutten endte 8 døgn på intensiv vekk fra meg. Joda, jeg pumpa meg jeg, men ingen baby= ingen melk. Man får rett og slett ikke de samme følelsene for en pumpe!

Så lillegutt fikk flaske fra han var 10 dager gammel, men han har så og si aldri vært sjuk, han har hatt noen runder med spy og oppkast når han begynte i bhg når han var 10 mnd, men aldri ellers

 

Men morsmelk er jo såklart det beste, jeg er veldig for det, men går det ikke så går det ikke

det er ikke noe nederlag å ikke få melk eller å få til amminga. Sånn er det jo noen ganger Man er jo ikke noen dårligere mamma av den grunn!

Det viktigste er jo at babyen din i det hele tatt får mat og nærhet og trygghet under måltidene og sånn som jeg gjorde var å kle av meg på overkroppen når jeg ga flaske å legge meg i senga, nettopp fordi han bare var 10 dager gammel

 

Lykke til vi får satse på at det spruter melk ut av puppene våre alle sammen denne gang!

 

[Gjest]

Jeg tenker også mye på ammingen.

Jeg hadde en fæl opplevelse med forrige lillingen min, og det hele endte i operasjon for brystbetennelse og (en mild) barseldepresjon (trengte noen runder hos psyk. men alt ordnet seg med litt hjelp).

 

Nå gruer jeg meg fælt, og er redd det kommer til å gå like ille denne gangen. Og ser for meg at forutsetningene må være mye dårligere da jeg kun har ett bryst som fungerer.

Men, jeg har fått time til samtale på ammepoliklinikken på St.Olavs snart og lovet god oppfølging etter fødselen, så jeg håper og satser på at det skal gå bra.

 

Anbefaler alle å ta det veldig med ro i starten. Begrens besøk og andre stressfaktorer slik at dere kan konsentrere dere om å amme i fred og ro til dere er helt komfortable med situasjonen og er godt i siget.

Ikke vær redd for å søke kontakt. Helsestasjonen, ammepoliklinikker (på sykehusene) og ammehjelpen (www.ammehjelpen.no) er der for å hjelpe til. Det er mange som trøbler litt med ammingen, men de aller aller fleste kan hjelpes slik at ammingen etterhvert går strålende :-)

 

Lykke til!