Hvor skal jeg flytte????

[Vårvind]

Begynner å gå rimelig lei Norge, nordmenn og klimatet her.

Jeg ELSKER å være sammen med barna mine/våre. Jeg hater å putte de i oppbevaringsbunkere. Men det er snart ikke rå å finne lekekamerater til dem på utsiden av bukersene. Og når høsten kommer og temperaturen faller er det nesten ikke folk overhodet å se i gata. Ser man noen så har de vanvittig bråttom og hør ikke en gang at minstemann roper HEI så alle tenna hans blottes.

 

Synes synd på barna som blir født til en så utrolig kald verden.

 

Er det håp?

 

Finnes det et noenlunde varmt sted på jorda, hvor menneskene ser barna. Og ikke sitter å teller penga sine og børster støv av alle smarte ting de har kjøpt.

 

Hvor i huleste heite er Norge på vei?

[Sunshine med småtroll:)]

Nordmenn er de mest egoistiske jeg noen gang har møtt. Vel nå skal jeg ikke stryke alle over med en kam, men mange er sånn..Tok bussen i dag for første gang m barnevogn (hadde ikke bil) og sleit med å få opp vogna og folket sto bare å glana. Irriterer meg i trafikken å..Stresser over alt..De må jo få hjerteinfarkt..

 

Fikk skikkelig dårlig samvittighet her en dag. Gikk m samboer og barn og en liten gutt sa hei til meg (ca 2 år), men jeg var i mine egne tanker og gikk rett forbi. Samboeren min som sa det til meg..Huff..følte meg ekkel etterpå. Stakkars gutten:(

[snart mor til 3]

Jeg vet om en slik plass...der vi skal bygge og bo om noen år.

Der var vi hjemmeværende med ungene våre. Vi var ute og lekte med dem om dagen..laget middag til mennene kom hjem for så å dra ut alle sammen å leke ilag...

Der er minimalt med biler,men en og annen traktor kan man treffe på.. Travelt hadde vi det ikke..med mindre vi måtte nå førstebåten til byen og hadde forsovet oss..da kunne det blir litt travelt Heldigvis var det sjeldent..

ellers så gikk no dagan sin gang..vi trasket til butikken og handlet litt, dro hjem,satte en brøddeig, eller gikk rett ut... Lekte ute med de andre ungene og voksne, og var det for dårlig vær til å være ute så gikk vi inn å lekte..

Kaffelukta kunne kjennes på lang vei.. Det er stille og fredlig ute i havgapet. Når folket samles på kaia når båtn kjem,enten det er for å hente noen, si hei til besøkende, eller bare for å slå av en prat med naboen som også har tatt seg en tur på kaikanten.. Nerraførr kaikanten svømmer det mye småfisk som ungene elsker å se på..Dette er selvfølgelig noe som setter hjertet til mor i vranghalsen,men sånn er livet.. Etter at båten har dratt sin vei igjen så kommer det kanskje en måse eller to flygende,før vi snur ryggen mot vinden og spaserer veien hjem...

Hvor varmt det er alltid skal eg ikke si så mye om..men hjertevarmen er stor og kan gjøre det trygt og godt til og med i den veste høststormen...