Går jeg baklengs inn i framtiden?

[Anonym bruker]

For noen år siden rangerte jeg de tre øverste punktene mine på "kjekke saker"-listen min slik: P-piller, visakort og nettbank. Knallpraktisk.

 

Nå er tydeligvis p-pillen lagt bort, visa og nettbank er veldig kjekt, men egentlig begynner jeg å lure på hvor mye bruk vi har for alle våre innretninger for å spare tid. Altså, jeg kan gjerne vente på ei steik i ovnen i to timer, men å vente 30 sek på mikroen driver meg til vanvidd. Døra på vaskemaskinen er litt ekkel så av og til må jeg starte programmet på nytt og klemme døra inntil. Fryktelig frustrerende, det tar meg opptil 10 sek. Jeg kan gå et kvarter til butikken for å kjøpe avisa, men når jeg venter på at pc'n slår seg på for å sjekke nyheter på nett, fortoner det seg som en evighet. To minutter, minst.

 

Poenget er at jo mindre tid jeg kan forvente at noe tar, jo mer stresset blir jeg av at det faktisk tar tid i det hele tatt. Roen i tilværelsen mangler, selv om dagen ikke har mange gjøremål så blir den fylt av stress. Skal bare, skal bare.

 

Jeg har tilgang på bil, men vil ta bussen. Det er miljøvennlig, men det gir også ro. På bussen sitter du til du er framme, du kan ikke påvirke det. Jeg bruker tøybleier, det lille arbeidet det medfører gir ro, fordi det føles meningsfylt å for en gangs skyld ikke være avhengig av en industri for å få til noe. Jeg har lært å strikke, og det gir meg samme følelse av ro og mening. Jeg ønsker at jeg var flinkere til å komme meg ut i bærskogen i høst, det er ren meditasjon, spennende for ungene og tilfredsstillende å være selvforsynt på noe.

 

Problemet med dette er at det skal få plass i en hverdag som forventer at man kommer seg raskt fram med bil, at man uansett velger den praktiske og lettvinte løsningen . Jeg er nok litt sær, og enda særere enn det jeg tør å vise fram.

 

Dette ble fryktelig langt, og jeg vet ikke om jeg fikk fram noe poeng eller konklusjon. Men jeg lurer på andres syn på livet, framtiden og tilværelsen generelt. Er det bare meg?

 

Skeptisk til Det Store Internettet er jeg også, så når jeg deler personlige tanker vil jeg gjerne være

[Gjest]

Jeg synes du høres ut som et ok stykke folk, jeg.

[Anonym bruker]

He he, takk, nå ble jeg faktisk veldig glad=)

[___]

Jeg tenker ofte akkurat som deg, med untak av at jeg misliker bussen sterkt så da velger jeg heller toget. Sær er bra, det betyr oftest at du tenker selv. Sånne mennesker vil jeg gjerne kjenne. Det finnes alt for mange som bare lever det livet de tror andre forventer at de skal leve.

[Gjest]

Ingen årsak. Selv om jeg selv trekker en grense ved tøybleier.

[Anonym bruker]

Ja, av og til oppdager man at det er akkurat det man gjør. Det spiller ikke så mye rolle om man velger buss eller tog, eller tøybleier eller ikke. Det viktige er at man finner ut hva som betyr noe, og tør å velge selv om andre måtte synes at det er tungvint/idiotisk/barnslig. Verden går litt for fort framover, mye er veldig bra, men mye er fryktelig unødvendig og gjør egentlig ikke hverdagen så mye bedre når alt kommer til alt.

 

Når det er sagt, skal jeg skru av pc'n, nok et fantastisk redskap som er nyttig til sin bruk, men jeg jeg sitter jo her og lar den stjele tiden min;)

 

Ha en flott høstdag!!

 

 

HI

[Sivalur]

Veldig bra skrevet HI - du høres ut som ei med hodet på rett plass!