Min fødselshistorie.

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Søndag kveld den 7/9-08 satt jeg å så på den nye serien på NRK da jeg kjente de første tegnene til rier. Da var jeg 12 dager over termin. Det er som man sier: "man vet når man får rier". Det kom som regelmessige tak i spesielt korsryggen hvert 8.-10. minutt i starten. Og det fortsatte å øke i styrke relativt fort og når klokken var 23.30 kom de ca. hvert 3.-5. min. Følte det var på tide å rådføre seg på føden. De var helt avslappete og ba meg se det an selv i fht til om når jeg ønsket å komme for en sjekk. Følte meg ganske usikker og utrygg så derfor reiste vi like gjerne inn for en sjekk etter å ha etablert barnevakt for den to år gamle datteren vår som lå å sov søtt i sengen sin.

 

Det var akkurat som på film den turen i bilen frem til føden. Vi har bare 10-15 min å kjøre så veien var gudskjelov ikke lang. Men riene kom hvert 3.minutt og var VONDE. Jeg holdt meg fast i taket. Ute høljet regnet ned og samboer ville gjerne kjøre på rødt men fikk streng beskjed om at de ikke var noen vits å utsette oss og andre for unødvendig fare. Stakkars, han var jo bare full av adrenalin og usikkerhet.

 

Så kom vi frem og jeg ble koblet til CTG-registrering. I starten ville jordmor at jeg kunne velge selv om jeg ville reise hjem igjen å slappe av siden det ikke var stort til åpning. Men siden vi skulle ha overtidskontroll på sykehuset morgenen etter ble det delvis bestemt at jeg skulle få bli. Og godt var det for nå ble riene helt uholdbare og etter hvert viste det seg at babyen i magen gikk ned relativt mye i puls ved hver rie. Vi ble henvist til fødestue og jeg ble lenket til sengen i en litt annen stilling med CTG-målingen på fortsatt. Det fortsatte å vise seg at fosterlyden sank for hver rie. Etter å ha ligget med rier i ca. 2 timer ble plutselig alt snudd på hodet og leger, jordmødre osv. kom inn og sa jeg måtte trilles avgårde til keisersnitt med en gang da ungen ikke hadde det noe bra i magen. Jeg fikk ikke tid til å tisse eller noen ting.

 

Det ble satt spinalbedøvelse etter x antall forsøk. Og der lå jeg nok en gang (hadde hastesnitt første gangen også), og ventet på at de skulle hente ut babyen via magen. Jeg reagerte med frostanfall de luxe og kastet opp mens jeg lå der. Jeg lå å lyttet etter en skrikende baby, men det var så vidt vi hørte en liten hes lyd når babyen ble tatt ut. Samboer fikk beskjed om å bli med ut, og jeg fikk ikke se babyen. Inn kommer etter hvert anestesisykepleieren og sier at jenta vår har blitt fraktet til nyfødt intensiv for pumping da hun hadde svelget masse sterkt forurenset fostervann. Men han forsikret meg gudskjelov om at det gikk fint, og at det var ganske vanlig. Jeg ble sydd igjen og lå på obs-posten i 7 timer før jeg ble trillet til nyfødt int. Der lå den lille nydelige jenta vår med sondeslange og antibiotika-intravenøst i den lille armen sin. Hun hadde kjempe sugebehov og kjente meg igjen med èn gang. Så hun tok puppen kjempefint og sugde i seg det lille som kom i starten. Det var vanskelig å ligge på barselposten det første døgnet uten babyen sin mens de andre mødrene koste seg med sine. Det var tøft å la samboer reise hjem sammen med toåringen vår også, så det ble masse tårer den første tiden. Vi ble på sykehuset frem til lørdag, men siden jeg har komplikasjoner med keisersnittet så skal jeg følges poliklinisk. Har flere blødende blodansamlinger (hematomer) i såret og det renner derfor blod hele tiden og jeg må bytte bandasje tre ganger om dagen. Blir veldig redusert av dette og barseltiden er derfor litt tyngre denne gangen. Men det er godt vi har fått en så rolig jente som vi har. Hun sov i hele natt bare avbrutt av èn amming kl.tre. Og da sov hun frem til halv åtte før hun ville ha morgenpuppen. Jenta vår på to år viser foreløpig ikke noen tegn til sjalusi og hun sover godt om natten på sitt eget rom. Hun går bare rundt å sier "så søt" til babyen hele tiden.

 

Jeg må berømme min kommende ektemann for en heorisk innsats og masse trøst når det var som verst. Han stilte opp helt fantastisk med datteren vår hjemme og besøkte meg så ofte det lot seg gjøre. Han hentet alt jeg ønsket meg, og koste masse med den lille nye babyen vår. Han hadde rundvasket hele leiligheten til vi kom hjem og pyntet fint med nyvaskete duker og ballonger med hjerter og søte velkomsthilsner. Er det rart jeg forelsket meg i denne mannen for ti år siden og skal gifte meg med han til neste sommer? Hadde ikke klart det like bra uten han. Han skal få en skikkelig takk når jeg har kommet skikkelig på føttene igjen. Nå steller han og duller for oss, og lager verdens beste mat for hu mor. Blir nok en liten nedtur når han skal begynne på jobb igjen neste uke. Men den tid den sorg...

 

Nå har jeg to nydelige jenter og vi koser oss med familien til tross for litt slit med såret. Blir helt tussete av denne lille bylten som er så perfekt, og jeg tror ikke jeg har noe i mot en til om tre-fire år når eldste begynner på skolen. Så frem til den tid tar jeg en pause fra BIM og går over til DIB.

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Glemte å si at hun ble født kl.03.31 den 08.09.09 og var 3674 gram og målte hele 56 cm. Godt jeg ikke kjøpte klær i str 50.

[9nakr]

Gratulerer så masse, kos deg masse med jentene dine! Gleder meg til å bli kjent med lillejenta mi, er 8 dage rover termin så ikke lenge igjen nå!

[Mina75 - *tobarnsmor*]

Gratulerer så mye med den lille solstrålen Håper såret ditt blir bedre dag for dag, slik at du kan ha fullt fokus på familien din... Jeg har 12 dager igjen til termin og gleder meg vanvittig til å hilse på det nye familiemedlemmet

[Lullunutu]

Ble utrolig rørt av historien din og den flotte mannen din;-) Hils ham å si at vi håper alle på en mann som han;-)

[Oj, en baby!! :-)]

Kjempekoselig å lese historien din. Gratulerer så mye og kos dere!

[Chidera *tobarnsmor*]

Gratulerer så mye med jenta di:-) Håper det går fint med såret, og at dere får kost dere masse sammen nå:-)