Dette peset med å føde

[mageboer igjen visst*fødeklar]

Ser veldig mange, OG hører om så mange skrekkelige fødsler at jeg trodde det var slik det skulle være jeg før jeg fikk unger selv.

 

Men fødsler er jo overlevbart i Norge, man har smertelindring og det aller meste går bra bare man er innstilt på at det å føde er vondt.

Men helt ærlig.. Føder heller enn å ha tannverk. DET er vondt det!! Og man vet ikke hvor lenge man har vondten og ikke er det noen suveren premie i enden av smerten heller slik som ved en fødsel.

 

 

Jeg mener, om det hadde vært så forferdelig å føde så hadde vi vel neppe gjort det om og om igjen vel?

 

[Gjest]

Vel, for om du hadde greie fødsler så betyr ikke det at alle har det.

Jeg har bl.annet ei venninne som har måttet gå til psykolog og overkomme alvorlig fødselsangst for å tørre å få flere barn.

 

Dessuten så er det ikke alltid overlevbart i norge, verken for mor eller barn. Det fikk vi jo bevis på i sommer, med en mor og datter som døde under og like etter fødselen...

 

Så vær glad du, for at dine fødsler har vært overkommelige, men ikke se ned på dem som ikke har hatt det like greit som deg!

 

(Men er enig med deg i at man ikke skal skremme gravide med å fortelle dem alle de grusome fødehistoriene man har hørt.)

[mageboer igjen visst*fødeklar]

Mener overhodet ikke å bagatellisere vanskelige og harde fødsler nei, fordi vi er alle individuelle og opplever ting forskjellig.

Det jeg egentlig vil til livs er ale de skrekk historiene om grusomme fødsler som blir fortalt til en som venter barn og som egentlig er helt unødvendig.

Skremselspropaganda er jo det siste man egentlig trenger i en slik situasjon!!

[Underveis -->]

Jeg synes faktisk det er ganske greit å høre at de aller fleste fødsler faktisk går rimelig greit. At med de smertelindrende tilbudene man har så klarer brorparten av kvinner i Norge å føde for egen maskin. Jeg tviler på at gravide er så naive at de tror at alt er en dans på roser, selv om jeg skal medgi at når noen tror at en fødsel er "idyllisk" så begynner jeg å lure litt ;-)

For min del, som aldri har født før, så tror jeg en av mine viktigste forberedelser vil være å bevisstgjør at det kommer til å bli vondt. Veldig vondt. Jeg har faktisk opplevd det jeg selv anser som intens smerte tidligere, men jeg regner faktisk med at dette kan bli verre. Ikke har jeg gode gener på min side heller.

Litt redd for min egen tanke om at jeg takler dette er jeg, for skuffelsen kommer til å bli så stor dersom det viser seg at jeg faktisk ikke gjør det, uansett årsak. Alikevel så tar jeg gladelig imot alt de har å tilby dersom jeg har behov for det.

Nei, det blir veldig spennede, altså! Det er nå heldigvis lenge til ennå. Et halvt år faktisk (forhåpentligvis). God tid på å trene på pusteteknikken min altså *hihi*