Anonym bruker Skrevet 16. september 2008 #1 Skrevet 16. september 2008 Altså personer som liker å bli dominert? Jeg må domineres,slås,bindes fast,piskes osv... Her om dagen var jeg skrudd fast (med patentbånd!!! ) i en stokk mens jeg ble pult med nunchacko av min Dom og har vel nå ca 20 saftige blåmerker fordelt over hele kroppen. Sykt...? Ja mye mulig,men så lenge jeg tenner på det og han tenner på det er vel ikke det noen annens problem
Anonym bruker Skrevet 10. oktober 2008 #2 Skrevet 10. oktober 2008 ja, er sub, men uten Herre akkurat nå
Anonym bruker Skrevet 7. november 2008 #3 Skrevet 7. november 2008 Jeg er også subb, og jeg lever i et 24/7 forhold. Så det strekker seg mye lenger enn bare det seksuelle. Jeg lever som underdanig i hverdagen, og er veldig lykkelig med det!
Anonym bruker Skrevet 11. november 2008 #5 Skrevet 11. november 2008 Det fungerer på den måten at maktforholdet er ganske skjeft. Jeg har en del regler som jeg forholder meg til i hverdagen, at jeg alltid skal være barbert nedentil, spørre om lov til å gå på do.Jeg har ikke lov å onanere eller komme uten tilatelse. Når det gjelder økonomien kan jeg i utganskunktet ikke gjøre innkjøp over 100 kr uten lov, unatatt til mat osv. Jeg har heller ikke tilgang på kontoene våre, da han har nettbankkodene. Og han trekker mye av lønna mi over på sparekonto. Jeg sover ofte budet i sengen.Selvsagt kan vi diskutere ting, men vi vet begge hvem som har siste ordet... Men i tilleg til alt dette tar han vare på meg på en helt spesiell måte, jeg vet at jeg er elsket! Han passer på av jeg har det bra, har det jeg trenger og jeg kunne ikke tenkt meg et annet liv:)
Anonym bruker Skrevet 11. november 2008 #6 Skrevet 11. november 2008 Hender det at han nekter deg å gå på do? Hva gjør du da? Tisser og bærsjer på deg? Du bruker kanskje blei, sånn for sikkerhets skyld? Må du skifte den selv, eller legger han deg på stellebordet? Kan du selv bestemme når du skal legge deg, stå opp og pusse tenna? Forlanger han å vite hva du drømmer? Overhører han alle dine telefonsamtaler? Får du invitere gjester? Kan du gå ut av huset uten å spørre pent om lov? Hva hvis du ikke adlyder ham, blir det da ris på rumpa? Over knærne? Også med venner av ham til stede? Skifter de på å ta deg?
Anonym bruker Skrevet 11. november 2008 #7 Skrevet 11. november 2008 Jeg får selvsagt alltid lov til å gå på do, poenget er at jeg må spørre om lov først:) Og er jeg alene hjemme gjør jeg selvsagt som jeg vil. Og jeg kan stort sett bestemme når jeg vi legge meg, Jeg drømmer hva jeg vil, og snakker med hvem jeg vil i tlf om hva jeg vil. Og jeg avtaler med han før jeg inviterer gjester eller skal ut, men det må jeg jo når han jobber kvelder av og til (barnevakt, ett problem sikkert mange har) Og INGEN andre får røre meg! Dette er en sak kunn mellom mannen min og meg, vi lever ikke åpent for å si det slik. Så dette er vår STORE lille hemlighet:) (men det hender jeg får ris da... )
Anonym bruker Skrevet 13. november 2008 #8 Skrevet 13. november 2008 Hvem sitt forslag var det å leve slik? Hvor lenge har det holdt på? Er dette noe dere kommer til å fortsette med? Høres slitsomt ut å leve slik, mye å skjule for mange.....
Anonym bruker Skrevet 14. november 2008 #9 Skrevet 14. november 2008 Jeg er kun sub intimt, dom i hverdagen. Da vet vi begge hvem som har det siste ordet. Jeg gjør som jeg vil, han må som oftest be om tillatelse. Levde en stund i et 24/7 forhold som sub. Men DET fungerte ikke. Knektemeg helt.. MZ
Anonym bruker Skrevet 15. november 2008 #10 Skrevet 15. november 2008 Jeg drømmer om å binde mannen min fast til senga, ha et førkle forann øynene hans. Og at han ligger der naken så jeg kan utnytte han, gjøre alt jeg vil med han rett å slett. Pirre han, opphisse han skikkelig uten at han har noen form for overtak og kan gjøre motstand. åå det må være en drøm!
Anonym bruker Skrevet 17. november 2008 #11 Skrevet 17. november 2008 Nei, jeg er ikke subb. Sub derimot, det er jeg. Og det er en STOR forskjell.
Anonym bruker Skrevet 18. november 2008 #12 Skrevet 18. november 2008 Jeg er ikke sikker på hvem sitt forslag det var, det har på en måte kommet gradvis av seg selv. Hvor lenge vi har levd slik er jeg heller ikke sikker på, vi har levd slik "ordentlig" i nesten to år, men det har på en måte ligget der alle de årene vi har vært gift. Jeg kan ikke tenke meg noen annen ¨måte å leve på, og det tor jeg ikke Han kan heller! Det er litt slitsom av og til, ikke fordi vi skjuler noe, men fordi det krever en del av meg, men det gir nye mer da!!
Anonym bruker Skrevet 24. november 2008 #13 Skrevet 24. november 2008 Men hvordan skjuler dere det for barna? De vil jo oppfatte en skjevhet i maktforhold som de vil føre videre med seg i livet. Gutter vil ha det som en normaitet å bestemme over "sin kvinne" ,jenter har vokst opp med underkastelse som et forbilde. Jeg har selv levd forsåvidt tilsvarende, men jeg kunne ikke gjort det med barn, for de får med seg så mye. Og det gir dem ekstra risiko for å havne i et forhold med vold/krangler og det ønsker jeg ikke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå