Hei dere, Jeg trenger råd og oppmuntring

[Anonym bruker]

Det er vel egentlig en lang historie, men kan jo prøve å gjøre den kort.

Jeg og min samboer møtte hverandre for to år siden, jeg hadde da en liten gutt på 3 1/2. Det tok 3-4 måneder før vi flyttet sammen, 3 måneder senere ble jeg gravid med vårt felles barn.

Siden jeg var hjemme så var det jeg som alltid hentet inn posten når den kom og åpnet regninger osv.

Flere ganger i måneden kom det helt hvite konvolutter til min samboer uten avsender på, de la jeg alltid bare til siden siden jeg respekterte hans privatliv.

En dag fant jeg en giro som lå fremme og kikket på den, da var det krav fra kreditor på 30 000.

Jeg tok det opp med samboer og sa at dette skulle jeg hjelpe han med. For nå var det oss to og barna.

 

Min Samboer brøt totalt sammen , da kam det frem han hadde ca 700 000 i gjeld. Gjeld som han hadde samlet opp i løpet av 12 år.

 

Nå sitter vi her et år senere og har meglet den totale gjelden ned til 560 000. Det er jo ganske bra, men betingelsen er at vi klarer å betale det ut fortest mulig. Da må vi da få lån i banken og trenger realkausjonist. Det har vi da ikke siden hans foreldre ikke eier noe, og mine foreldre akkuratt har tatt opp nytt lån på sitt hus.

 

Jeg har aldri tenkt tanken på å reise fra min samboer på grunn av dette selv om jeg hadde reddet meg selv. Jeg vil være hos han resten av mitt liv uansett.

Min samboer er så langt nede at han nå går på antidepressiva, og han er livredd for at vi ikke klarer mer.

Det gjør så vondt å se ham lide sånn og jeg kjenner at det begynner å tære på meg selv..

 

Er det noer av dere som kan gi meg et tips på hva vi kan gjøre? Noen som har vært igjennom det samme?

 

Dette ble jo egentlig ganske langt men jeg må bare få det ut for nå har jeg holdt det inne så lenge og vært sterk for min samboers skyld.

[Anonym bruker]

Må bare legge til at dette ikke er noe sånn kronerullingsgreier, som jeg så på en tråd lenger nede...

Kun ute etter råd og erfaringer.

[Anonym bruker]

Dette ligger jo innenfor gjelsordningsloven. Beløpet skal være rentefri nedbetaling og hvor hans inntekt skal benyttes som utgansgpunkt fra kreditorer. Det betyr at han skal ha en minstesats å leve for per. mnd.

Du bør aldri blande din økonomi inn i hans, så lenge kravet står fra kreditorer. Huskjøp, bilkjøp ting og tang hvitevarer skal stå på deg for sikkerhets skyld. Prat med namsmannen.

[Anonym bruker]

Jada det har vi gjort og min samboer skal på møte igjen i løpet av uken. men jeg synes dette med gjledsordnig høres forferdelig ut, selv om det kanskje er til det beste.

Jeg leter etter muligheter å kunne ordne det utenom men det er jo ikke lett..

[Anonym bruker]

Kan ikke hjelpe deg, men vil bare sende deg oppmuntring og si du er tøff!

[Anonym bruker]

dytter litt for deg

[Meesah og HattiFnattene♡]

Min mor og stefar hadde gjeldsordning, og det var et helvete. Du får kun litt over eksistensminimum. Men det ser ikke ut som dere har noe valg. har dessverre ingen gode råd å gi...Bare en klem

[Anonym bruker]

Dette ordner seg nok, sakte men sikkert. Heldig han som har deg ved sin side. Ta vare på helsa, den er aller viktigst!

[Anonym bruker]

Jeg liker virkelig ikke tanken på en gjeldsordning, men motiverer meg med at om 5år så kan vi få et godt boliglån slik at vi kan kjøpe det huset vi vil..

Etter samtale med både bankmannen vår og rådgiver på nav så har jeg fått inntrykk av at gjeldsordningen kun vil gå etter hans inntekt siden vi ikke er gift og jeg ikke har hatt noe med gjelden og gjøre.

Så da vil vi jo ha litt å rutte med..

Men igjen, vil ikke ha gjeldsordning, det er nå en skulle hatt en rik onkel

[Anonym bruker]

Dette ordner seg, det tar bare litt tid.