Moderator. Hannah Skrevet 15. september 2008 #1 Skrevet 15. september 2008 "Å, ja du er en slik kunstnersjel du"...."stemmer det," klappe,klappe på hode syndromet? Er dette liksom en unnskyldning til variert livstil eller fri flyt med vingerliv?
Spinnvild van Vetcheg Skrevet 15. september 2008 #2 Skrevet 15. september 2008 Det ER noe stakkarslig med kunstnersjeler ja. Omtrent som: "ja, du VIL jo mye, men det er jo ikke så mye du FÅR TIL her i livet"
Moderator. Hannah Skrevet 15. september 2008 Forfatter #3 Skrevet 15. september 2008 Vil vel ikke si stakkarslig, tatt i betrakning at kunstnere er i sin egen gudommelige himmel når de utfører kunst. Det må jo bare være himmelrike det.
Gjest Skrevet 15. september 2008 #4 Skrevet 15. september 2008 Ha, ha! Himmelrike? Har du hørt om kunstnere som tar livet av seg? Stor kunst er sjelden særlig harmonisk og himmelsk. Han hadde det ikke helt godt, han som malte "Skrik", men kunstnersjel, det hadde han i massevis.
Flæskpølsa Skrevet 15. september 2008 #5 Skrevet 15. september 2008 Mulig de har det godt i det øyeblikket de får det ut på lerrete. Om de har det vondt før og etter er vel likegyldig, det er å få det ut som muligens annsees som harmonisk, selv i sinnet.
FletteMette&DenLangeMelkeveien Skrevet 16. september 2008 #6 Skrevet 16. september 2008 Hvis jeg kaller deg en kunstnersjel er det nok ihvertfall med stor ironi, og du kan være sikker på at jeg ikke anser deg for å være en kunstner i det hele tatt.
AccidentalMum Skrevet 16. september 2008 #7 Skrevet 16. september 2008 Hm, jeg har alrdi hørt noen si det på en nedlatende måte. Jeg legger i det et menneske som er i stand til å skape noe ut av ingenting, er noe tungsindig, nytenkende og evaluerende på et plan de fleste bare kan drømme om å komme opp på. Men jeg har ikke inntrykk av at alle kunstnere nødvendigvis har dette sinnet. Jeg tror heller ikke det er lett å være sånn, spesielt ikke som barn.
Let's hear it for the boys! Skrevet 16. september 2008 #8 Skrevet 16. september 2008 Jeg ble kalt en "kunstnersjel" av lærerne mine på ungdomsskolen. Husker jeg satt og måpte første gangen jeg fikk høre det. "Hva i helvete skal det bety?!", tenkte jeg. Til den dag i dag har jeg ingen anelse om hva de snakket om. Spesielt med tanke på at det var kunst- og håndverk læreren som begynte med det, og hun gav meg stryk...
prekæs Skrevet 16. september 2008 #9 Skrevet 16. september 2008 Min definisjon av en kunstnersjel er: Blakk og misforstått. Og er sikker på, (dvs vet) at det finnes haugevis av flinke kunstnere uten kunstnersjel.
Moderator. Hannah Skrevet 16. september 2008 Forfatter #10 Skrevet 16. september 2008 Flinke kunstnere uten kunstnersjel? Hmm....har jeg ikke tenkt på:-/ Vil det si de som fortsatt holder på med fingermaling eller de som har toppet skattelistene?
prekæs Skrevet 16. september 2008 #11 Skrevet 16. september 2008 Ingen av delene nødvendigvis. Det finnes vel kunstnere som forsørger seg greit selv, på samme måte som oss andre. Uten at de nødvendigvis skjærer øret av seg og ser verden i absintrus.
FuckFace Skrevet 16. september 2008 #12 Skrevet 16. september 2008 Mannen hadde jo syfilis, for crying out load!!! Give him som credit!!! Alt blir så mye kulere på engelsk, ja... Allright!!!!
Gjest Skrevet 16. september 2008 #13 Skrevet 16. september 2008 Du har omtrentlig forhold til tid, økonomi, regninger og mote Du drømmer om å leve av å male nisser på alt som ikke slår og biter Du krever full aksept for ovenstående av storsamfunnet ellers.
Gjest Siklerotte Skrevet 16. september 2008 #14 Skrevet 16. september 2008 Jeg har blitt kalt det før (ikke bare en gang, ikke bare to ganger, ikke bare TI ganger...) Og nei, positivt? Ikke søren. Kommer det fra mennesker som er glad i meg? Ikke søren. Det er vel en håpløs person som de mener ikke har noe rot i virkeligheten og bare lever sitt skrudde liv i subkunstnerverden eller noe slik. Ikke noe å bli glad for å høre. Og jeg er ikke sånn. Med briller, distre, veldig sosete, gæren og maler de sykeste bilder, eller synger de sykeste sanger om kniven i hjertet og gudene vet. De som kalle andre kunstnersjel sier det for å være slemme. De som kaller seg selv det, streber vel etter å være annerledes.
FuckFace Skrevet 16. september 2008 #15 Skrevet 16. september 2008 Slik som han geeken du skal date i den andre tråden?? hihi
M by M Skrevet 17. september 2008 #17 Skrevet 17. september 2008 Jeg tenker med en gang en person som bare dagdriver og egentlig burde vært lagt inn på psykatrisk, men er for utspekulerte til å snakke seg ut av det når det trengs. For å fylle tiden sin med noe veksler de mellom diverse "kreative" innslag som gitartimer, akrvarellmaling, sang, dansetimer, håndarbeid, selvutvikling osv osv...Også henger de sammen med andre kunstersjeler og bruker mye tid på å diskutere hvor feil Freud tok for å rettferdigegjøre hvorfor det gikk galt med akkurat dem.
Anne-B. Skrevet 17. september 2008 #18 Skrevet 17. september 2008 Jeg har inntrykk av at det er en slags unnskyldning for å være distre og ikke gjøre ting i tide, rydde og holde orden etc. Kunstere er vel mer åndelige av seg, kan ikke bry seg med hverdagens trivialiteter da.
Loglady Skrevet 19. september 2008 #19 Skrevet 19. september 2008 Og hva legger dere i ordet "kunstner", da? Forresten - våkn opp! Det er en haug med folk i dag som tjener fett på den såkalte kunstnersjela si. Vi befinner oss i et marked som både tillater og ønsker det. 2008, remember?
Anne-B. Skrevet 19. september 2008 #20 Skrevet 19. september 2008 Nå var det vel snakk om assosiasjonene til ordet "kunstersjel," ikke hva en kunstner er. Det er ikke til å komme bort i fra at ordet i seg selv har en kulturell bagasje med seg. Som de sier på skrivekursene; les teksten nøye før du svarer.
skrotnissen Skrevet 3. oktober 2008 #21 Skrevet 3. oktober 2008 mange av de gamle kunstnerne slet psykisk, og brukte maling som terapi...(ekspresjonistene) skrik et er eksempel på det... det er en følelse munch fikk da han gikk over en bro sammen med noen venner, og han hørte hylene fra noen dyr som ble slaktet på et slakteri i nærheten, pluss at søsteren hans døde på et sykehus likeved...(ja jeg har kunsthistorie iår....) så det er pga private problemer at mange kunstnere har tatt livet av seg osv.... men kunstnersjel er for meg en som klarer å uttrykke sine egne inntrykk, og klare å fange publikums interresse for akkurat deres uttrykk
Anne-B. Skrevet 4. oktober 2008 #22 Skrevet 4. oktober 2008 Svigerinna mi bruker ofte ordet kunstnersjel om ene broren min, han er vaktmester, men skulle nok sikkert ha utviklet sine kreative evner på et høyere plan enn det han gjør nå. Men så spørs det jo; hadde han skulle ha ønsket dette selv, eller om han er fornøyd med å være vaktmester? Jeg tror det siste. Her blir kunstnersjel brukt om en som er "stengt inne" i en praktisk jobb, og ikke får utløp for kreative evner (forsåvidt er jeg uenig, en vaktmester er jo en altmuligmann). Så jeg må tilføye at "kunstnersjel" er en tittel man tillegger andre. Det får en mer negativ klang når man kaller seg selv for det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå